Vanskelig å kommentere innlegg?

Ja, jeg har i lang tid hatt tekniske problemer med bloggen, som gjør at du dessverre ikke får opp noe kommentarfelt.

Løsningen: Bruker du smarttelefon til surfing, kan du enkelt kommentere innleggene på denne bloggen. Du kan ellers poste kommentarer på siden "Hvem er hagedesigneren".

Kinagressets store øyeblikk

Miscanthus1

Ikke for det, Kinagresset (Miscanthus sinensis), er vakkert i mer enn et øyeblikk. Men skjønnheten blir til kunst når høstsola fanger de blomstrende, røde toppene mens resten av hagen ligger i skygge. Lysforholda på denne tida er så spesielle at forbausende og vidunderlige virkninger oppstår, kanskje mest når sola daler. Kinagress er en skulpturell og markant plante som kan utrette store ting i enhver hage. Størrelsen og den strunke formen gjør den til en majestet i høsthagen. Typisk solitærplante. Denne sorten, ‘Malepartus’, blomstrer seint. Jeg har en annen sort som heter ‘Ferner Osten’ i hagen, også. ‘Ferner Osten’ begynte å blomstre tidlig i august, noen uker tidligere enn ‘Malepartus’. Den er litt spinklere i veksten, men minst like vakker.

Miscanthus2

 

Miscanthus4

En time tidligere var hele gressplanten solbelyst

Miscanthus3

Bilde tatt midt på dagen

 

Bergasters

Aster amellus i september

Aster amellus i september

Aamellus8

Nærbilde

Kan det tenkes en mer velkommen opptreden i hagen enn det Bergasters (Aster amellus) gjennomfører fra august til oktober? Intet påtrengende og fort glemt revynummer der i gården, bare masse vakre blomster på en frisk og problemfri staude gjennom hele ettersommeren og høsten. Bergasters hadde kunnet gitt liv til alle hagene som på denne tiden ligger livløse og bare venter på at vinteren skal komme og gjøre ende på elendigheten. Men det skjer sjelden, for det er ikke ofte en ser asters i hagene i våre dager. Det rare er at det er i eldre hager jeg støter på asters. Forklaringen? Før fikk folk hageplanter av naboer og av kjente, i dag kjøper de dem i hagesenteret – om våren.

Aster amellus foretrekker lettere jord enn andre Aster-arter. Kalk og sol liker den også. Planten kan bli gammel under slike forhold. Det fins mange sorter av Bergasters og  av dem har jeg  falt for sorten ‘Veilchenkönigin’. Dette eksemplaret kjøpte jeg på salg nå i høst og det blir nok litt av et syn til neste år:

Asteram

‘Veilchenkönigin’

 

Norges høyeste einer

EinerSlik kan altså en einer (Juniperus communis) bli seende ut om gener og miljø er av det mer ekstreme slaget. Denne einerbærbusken står i bygda Idd som ligger i Halden kommune. Det er den lange, smale saken nærmest fredningsskiltet jeg snakker om. Det er velkjent fra gammelt av at dette eksemplaret har høyderekorden her til lands – 18m. Fredningen som naturminne etter Naturvernloven er velfortjent på plass, som vi ser. Men dette er ikke bare landets høyeste einer. Den er nok også en av de rareste. Utseendet på rekordeineren er sant å si ikke mye å skryte av. Etter at trærne rundt eineren har skutt i været, har den bare noen glisne tuster med grønt bar i toppen. Hva med litt tynning rundt stakkaren forat den ikke skal bli tynt livet av?

Ikke prøv dette hjemme

NLH-stygt1

Overlat slikt til steder der de ikke er så nøye, som på Landbrukshøgskolen i Ås. Ja, for det er der de har begått denne merkelige forstøtningsmuren. Er det en vakker mur? Jeg syns ikke det, men meningene er kanskje delte. Verre er det at jeg mistenker at spørsmålet blir oppfattet som irrelevant, ja dumt, av folk som er ansatt for å vite bedre.  Få meter unna hybrid-muren finner vi nemlig «Institutt for landskapsplanlegging». Da steinene ble støpt inn i betongdeigen het det vel «Institutt for hagekunst», forresten. «Hagekunst», du, det er vel en flott betegnelse! Navneforandringer er helt logisk. Da utdanningen ble lagt om fra gartner-forankret hagekunst til produksjon av kommunale saksbehandlere, var det best å følge på og lage et navn i den gata.

Gudskjelov er det ikke ofte en ser denne rosindeig-måten å misbruke flott naturstein på. Betongbegeistringen var på sitt høyeste i 60- og 70-åra, men blir ikke dundret i bordet like bråkjekt nå for tida. Men, sjøl om det er tredve år siden,  hvorfor kom ingen på at en like godt kunne fortsette  betongmuren videre mot venstre. Kanskje med avtrapping mot enden?

Parken på Landbrukshøgskolen (nå UMB?) er en perle med sine geniale siktelinjer og storslagne rom mellom vakre, veldige trær. Den er i hovedsak anlagt for nærmere hundre år siden og har i lang tid dessverre forfalt. Gledelig nok har nedgangen vist tegn til å stoppe opp i det siste.

Forskudd på våren

10. september 2014. Robinia x ambigua blomstrer

10. september 2014. Robinia x ambigua blomstrer i hagen min

Det er åpenbart at enkelte planter oppfattet tørken i juli som en slags vinter. Og vinter er nødvendig for å bryte hvilen og starte vekst og blomstring om våren. Da det begynte å regne i august virket det på samme vis som når vårsola vinner over kulda.  For det meste er det trær og busker som kommer ut av lage på denne måten. Et eksempel er Robinia x ambigua. Ikke det beste eksempelet kanskje, for litt høstblomstring er ikke uvanlig der i gården. Da Syringa tomentella blomstret, var det derimot noe nytt. Flere Rhododendronsorter utsatte i år alt som heter årsvekst til august og det har heller ikke skjedd før. Men Robinia x ambigua-blomstring ble lagt merke til av flest. Håper ikke at Robinia-treet (plantet 2012) brukte av blomsterkvoten for 2015!

Robini1

Høsten er rød - men så kom en blå Delphinium

Delphinium1

Rødt, og i særdeleshet gult, dominerer nå mer og mer i hagen. Men de varme blomsterfargene hadde trettet oss ut om ikke de blå blomstene hadde satt blikket i dem og fått dem til å stilne. Alt må vike overfor den blå blomsten. Den minner oss om at det fins en sannhet bortom rabalderet og bråket i den gule og røde verdenen, poesiens og mystikkens sannhet.

Delphinium grandiflorum er ikke det dårligste du kan velge når poesiens blå blomst kommer på tale. Lett og spinkel og blå som tonene fra en trompet.

Delphinium2