|
|||
|
«Hengetrær» er det egentlig mange av: Hengeselje, hengeask, hengealm, hengebøk, hengepil og altså «hengebjørk». Men det navnet er opptatt av helt normale Betula pendula‘er så denne sorten som er avbildet burde finne seg et annet navn. «Tårebjørk», kanskje? Botanisk er det Betula pendula ‘Youngii’ som er det korrekte. Sikkert er det at dette treet nesten er som et lysthus i seg selv og at det har en størrelse som passer godt i små hager. Tenk hva barn kan få ut av dette!
Les også:
Høstberberis (Berberis thunbergii) er lite brukt i dag. Når jeg kommer over den i så fin utvikling som dette, er den nærmest som et verdifull, historisk relikt å regne. Skal du restaurere et historisk anlegg fra femti- eller sekstiåra hører berberis med. Denne gamle direktørboligen fikk hage tegnet av hagearkitekt (som det het da) og Berberis var høyeste mote som en vakker og anvendelig plante. Mye mer kompakt og ryddig plante enn syrin og skjærsmin og denslags. Blomster var man lite opptatt av, dessuten. Duft stod ikke på blokka i det hele tatt. Idealet var store plener for fysisk aktivitet og vedlikeholdsfrie busker som bare var der i utkanten av arealene. Bjørk og furu var treslagene i slike anlegg – alt så nær norsk natur som mulig. Men så tok det av og Berberis ble brukt nær sagt overalt både i offentlige anlegg og i privathager – og havnet i vanry nesten øyeblikkelig. Men, ærlig talt, du har sett mindre vellykkete plantevalg og -plasseringer enn i dette tilfellet, ikke sant?
Les også:
Ja, sikkert er det at det blir stadig flere å se av disse konstruksjonene, alt fra enkle partytelt til rene lysthus. Men i motsetning til tidligere tiders lysthus, blir disse i vår tid brukt. De har blitt til hoved-uteplassen i hagen i hvertfall når det er for lite eller for mye sol på terrassen. Hagen utenom teltet etc. blir det lagt mindre vekt på, dessverre. Uten avskjerming av hagen, uten trær som kan gi skygge har en valget mellom terrassen og teltet. Paviljongen har ihvertfall skygge, noe som langtfra alle terrasser har. Én løsning er da også å sette teltet på terrassen og overlate hageflekken til gressklipperen på nåde og unåde. Les også:
…som er høyt elsket, men som vi ikke riktig vet hva vi skal bruke til i hagen. Det aller vanligste er å plante én Rhododendron for seg sjøl midt ute på plenen. Men Rhododendron er busker med en klar og tydelig form som du skal bruke arkitektonisk, ikke slenge tilfeldig ut på plenen. Skal de stå for seg sjøl bør du velge en plassering som gir Rhodendronen en hovedrolle i hagen. En solitær Rhododendron skal markere et spesielt punkt, brennpunktet for interesse i anlegget ditt. Men best trives de flere sammen under forhold som er lagt til rette spesielt for dem. Godt drenert , luftig jord som er en tanke sur, lett skygge, fuktighet. En regel sier at det beste selskapet for en Rhododendron er en annen Rhododendron. Ute på plenen bruker sjøl de vanlige storvokste sortene lang tid på å komme i gang med å vokse. Men det sier litt om hvor tøff Rh. catawbiense ‘Grandiflorum’ er at det faktisk blir en staselig busk av den tilslutt likevel. To meter høy blir den i trass i vind, tett jord og sterk konkurranse fra gressplenen. Og det er flere i denne klassen: ‘Cunningham’s White’, ‘Roseum Elegans’, ‘Nova Zembla’, for å ta noen eksempler. Les også:
Hardfør, nøysom og veldig god. Snart er den på vei inn i hagene våre, sterkt forsinket som seg hør og bør her i landet. I våre naboland er Honningbær nå godt etablert som spisefrukt. I Amerika er den bær nr. 1. Bare en planteskole i landet fører den i dag, og det er arten Lonicera kamtschatica som selges, ingen av sortene som er dyrket fram i forskjellige land. Det er synd, for Honningbær er selvsteril. Jeg plantet min busk i fjor og sjøl om den blomstret, ble det ingen bær. Det er altså snakk om en busk på en drøy meters høyde (sortene blir lavere) som ser ut som den velkjente Blåleddveden (Lonicera caerulea) som brukes til buskas på vanskelige voksesteder. Det er faktisk mange som mener at Honningbær er en varietet at Blåleddved og skal hete Lonicera caerulea var. kamtschatica. Men mens Blåleddved har giftige bær, er Honningbær spiselige. Derfor bør vi ikke begynne å kalle Honningbær for Blåbærleddved eller noe som kan føre til forvekslinger. Busken min ser trivelig og frisk ut med mange blomster fra midten av april av. Blomstene skal tåle mange kuldegrader og busken er hardfør i sone 7. Den tidlige blomstringa gjør at bærene modnes i slutten av mai. Derav navnet Maibær. som også er i bruk på ymse språk. Men det navnet er på norsk forbeholdt en Prunus-art. Honningbær finner vi igjen som «Honey-berries» og «Sibirische Honigbere» etc. At Lonicera kamtschatica vekker interesse også her i landet kan du se her. Hvis noen vet noen som selger sorter av Honningbær, vil jeg gjerne få vite om det. Det var ikke så gøy å bli snytt for de gode bærene i fjor. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette blir en slager når bare planteskolebransjen får hæla opp fra leira. Tenk det – modne, gode bær på en hardfør busk i slutten av mai!
Les også:Det er ikke så godt å si, for under ti prosent av hageplanleggerne opplyser om det på hjemmesida si. Men etter en smule graving kommer likevel sannheten for dagen. Resultatet kan du studere i dette diagrammet:
Spredningen (priser med moms) er som du ser stor. Det er en topp rundt 15.000-16.000 kr. Hageplanleggerne beregner 20-40 timer på hageplanen til en timepris som varierer mellom 350 og 825 kr. Den vanligste timebetalinga er 550-600 kr. Jeg kan ikke se at det er noen forskjell mellom de forskjellige faggruppene når det gjelder pris. Men det er forskjell i pris etter hvor planleggerne er bosatt. De rimeligste holder til i utkantstrøk, mens de dyreste befinner seg i Oslo-området, der enkelte tydeligvis har klart å grave seg ned (eller opp) til de gullførende lag i samfunnet vårt. Men hva er nå en hageplan for noe? Det spørsmålet får du svar på i et annet innlegg (1. mai). Les også:
Ja, skal det være privat eller offentlig? Innbydende eller avvisende? På bildet ser vi at det er flere ting som avgjør spørsmålet:
Har jeg med dette sagt noe om de som bor i huset? Nei, saken er at vi vil to motsatte ting samtidig, de fleste av oss. Både vise fram litt innbydende skjønnhet og skjerme oss fra en altfor påtrengende omverden. Det er vanlig å ende opp med at inngangspartiet til huset vårt har et blandet budskap til nabolaget. Rhododendron er som du ser meget godt egnet til å skjerme av et inngangsparti. Den er et alternativ til Tuja, også her.
Les også:
 Strand hagedesign 2009
Hva du får når du betaler for en hageplan er høyst forskjellig. Så derfor skal jeg prøve meg på litt forbrukerveiledning. Jeg støtter meg på hva som tilbys i markedet i dag og på hva jeg sjøl syns. Først: Det er ingen lover eller regler som sier hvordan en hageplan skal se ut og hva den skal omfatte. Men hva kan en minst vente å få? Jo, hageplanen omfatter alltid en plantegning over hagen, typisk i målestokk 1:100. Da får en vanlig hage på ett mål plass på et A3-ark (297×420 mm). Plantegningen kan være tegnet for hånd eller med et digitalt tegneprogram. Den kan f.eks se slik ut. Foreløpig er det vanligste å tegne med tusj og vannfarger, men det endrer seg fort nå. Tegningen viser bygninger, plen, belegning, kanstein, murer, trapper, planter etc. Alle materialer bør være spesifisert, enten på tegninga eller på et vedlegg. Beregninger av mengder og pris ligger derimot utenfor hageplanens ramme. Å lage tegninga tiltalende, renslig og detaljert er det mest tidkrevende av alt en kan holde på med som hagedesigner. Skal du få tid til befaring, presentasjon og til sjølve den kreative prosessen kan du neppe bruke mer enn én arbeidsdag på plantegningen. Da sier det seg sjøl at ikke hver belegningsstein kan tegnes. Dette er et realt dilemma; skal en legge vekt på å arbeide fram et originalt og spennende forslag eller skal heller satse på å lage en vakker, detaljert og forseggjort tegning? Planteliste må etter min mening være en del av hageplanen. I det siste har det blitt vanlig å ha én tegning med planter og én uten. Eller en basistegning med plantene tegnet inn uten å være spesifisert på art og sort, i tillegg til en egen planteplan. Men som regel er hver enkelt plante eller -gruppe er som regel med på tegninga. Hvordan en navngir dem er litt forskjellig. En kan enten skrive navnet på tegningen eller bruke tall. Plantelisten kan enten skrives direkte på plantegninga eller på et eget vedlegg. Du kan få planer som er mindre omfattende enn en hageplan og du kan få mer vidløftige planer. Men etterhvert har det blitt slik at det da ikke heter hageplan, men noe annet. En grov skisse tegnet etter en befaring, svarthvitt eller fargelagt vil jeg ganske enkelt kalle en hageskisse. En fargelagt plantegning uten spesifisering av planter eller materialer når heller ikke helt opp, syns jeg. På den annen side: Legger en inn i hageplanen en nøye beregning av mengder og priser og beskriver de enkelte arbeidene som skal utføres etter Norsk standard er en derimot på god vei over i en byggeplan. Som jeg sa virker det på meg som innholdet i en hageplan nå er i ferd med å bli standardisert, av seg sjøl. Enkelte planleggere deler opp produktet sitt i moduler for å gjøre det lettere for folk å plukke ut det de vil ha. Andre satser på å forhandle innholdet i planen med hver enkelt kunde. I tillegg til innholdet i sluttproduktet er det av største betydning om kunden får anledning til å vurdere (og forkaste) utkast underveis i prosessen. Hva som skjer når planen er overlevert og betalinga i boks skal du som kunde også tenke litt over. Når en setter spaden i jorda dukker det nemlig alltid opp hundre spørsmål som ingen skrivebordsplanlegger forutså. Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
