|
|
Stein av to slag, merker vi oss; Avrunda kampestein til lave, skrånende murer ute i terrenget og tilhogde steinblokker den til høye, bratte muren som er fundament for huset. Jeg trekker også fram trappa som er er lagt på skrå inn i muren, nesten skjult fra veien. Trappa kan dermed gjøres slakere enn om den plasseres vinkelrett på muren. En annen fordel med det er at en sparer plass. Når så i tillegg gangstien fortsetter i flukt med trappa før den svinger mot garasjeinnfarten, blir inntrykket meget positivt. Men alt er gjort mulig av rikelig tilgang på stein.
Les også:
Den er stor som en syrin, blomstrer som en syrin, dufter som en syrin (vel, nesten), men bildene er tatt 26. august. Slektskapet mellom syrin og liguster er nært, forstår vi. I ytre strøk på Vestlandet er det ikke vanlig liguster, men vinterliguster, (Ligustrum ovalifolium), vi oftest møter. Vinterliguster er mindre hardfør (sone 2-3), men en mye vakrere hagebusk enn vanlig liguster. Dessuten er den garantert grønn hele vinteren, mer storvokst og har et meget pent bladverk og langt mer spektakulær blomstring. Vil du lage et lite tre av busken er det forresten bare å sette igang, eller hekk, da, selvfølgelig. Så her på Selje i sone 1 er det ingen tvil: det må bli vinterliguster. Kanskje det nå er på tide å forsøke vinterligusteren over et større område?
Les også:
 … får du ikke full beskjed om her, men en liten kommentar varter jeg opp med. Jeg tar utgangspunkt i denne nyanlagte skråningen som får de fleste til å stanse opp et øyeblikk. Fargerikt og frodig, javel, men noe har gått galt, vil mange si. Det ser ikke spesielt naturlig ut. Jeg vil forsøke å oppsummere:
1. Bruk steinblokker av noenlunde samme bergart.
2. Strøkretningen (stripinga) i steinen bør gå i samme retning.
3. Grav steinblokkene godt ned i jorda, mer enn halvveis ned. Spesielt viktig for sprengstein.
4. Stein som er avlang setter du på skrå innover i terrenget.
5. Bytt ut jorda i steinpartiet med ugrasfri, grusholdig jord. Lite gjødsel.
6. Skill steinpartiet fra omgivende plen med en kant som hindrer gresset i å invadere steinpartiet. Legg duk under grusen ut mot kantene, kanskje med brostein som avslutning.
6. Alle planter i steinpartiet behøver ikke å være flate puter. Varier høyde, form, blomstringstid og farge. Fullt lovlig å spe på med busker, f.eks. dvergrhododendron.
Les også:
Botaniska trädgården i Gøteborg inneholder mye, blant annet en formell staudeplanting som må kalles hovedattraksjonen nå i august. Fargestrålende stauder i store mengder i et stramt geometrisk anlegg er en god oppskrift på suksess. Sjøl om det er brukt mange sorter er det også brukt mange av hver sort, slik at resultatet ikke er rotete. Fargene får lov til å spille mot bladverk i lyse eller mørke farger, alt ettersom. En spesiell ting som er verdt å merke seg er at det er brukt busker for å gi struktur og og hold i staudebedene.
Achilleum, Phlox, Lythrum og Solidago   Salvia, Helenium og Echinops   Coreopsis og Monarda   Hemerocallis, Eupatorium, Ligularia og Helenium   Stachys, Crocosmia og Aquilegia   Hosta, Helenium, Phlox og Eupatorium   Salvia og Phlox   Achillea, Aster og Helenium   Coreopsis, Lythrum og Iris   Cerastium, Tsuga og Acer   Phlox og Coreopsis   Sedum og Stachys byzantina   Ligularia og Aster   Geranium og Hemerocallis   Stachys og Lilium   Aster og Cimicifuga   Phlox, Helenium   Astilbe-busk?   Phlox og Cimicifuga   Miscanthus, Phlox   Tradescantia, Stachys og Phlox   Phlox   Stachys og Lilium   Solidago foran Cotinus   Les også:
Å kjøre seg bort i et ganske allminnelig norsk nabolag kan arte seg som en oppdagelsesferd inn i det ukjente. I hvertfall hvis du er interessert i hageplanter. Med ett viser det seg at veien slutter blindt og det er bare å snu. Men stans et øyeblikk, hva er denne vakre, blå busken som lyser gjennom yr og regn? Hagene i nabolaget har stort sett antatt det møllspiste utseende som er typisk for ettersommeren, altså drit kjedelig. Men dette var noe annet. Jeg skanner hjernen og stanser ved – hortensia. Hydrangea macrophylla ser en ofte i hagene, for ikke å snakke om syrinhortensia og vierhortensia, da. Men dette er definitivt ikke noen av disse velkjente plantene. Hydrangea aspera og H. serrata er derimot to hagebusker som jeg (og de fleste andre) kanskje ikke har vært oppmerksom på. Men som altså plutselig kan slå deg med sin eleganse og skjønnhet en litt trist dag på ettersommeren. Etter litt grubling har jeg landet på at dette er Hydrangea serrata ‘Blue Bird’ (men rett på meg hvis du vet noe annet). Her i sone 3 vil denne busken være en perfekt følgesvenn for Rhododendron.
Les også:
-
-
Hagesildre og krypsåpeurt triver på denne muren
-
-
Her er det brukt vanlige hagestauder i muren. Resultatet er ukjent
-
-
Snøsløyfe er vakker og vintergrønn
Dette er den beste måten å få stauder til å trives i en mur; Bygg en tosidig mur med god plass til jord i midten. Begrens høyden på muren og legg steinene med de største i bunnen og slik at muren skråner innover. Jorda må være fri for rotugras og ikke for næringsrik. En rekke tørketålende stauder kan vokse på en slik mur, men en jorddybde på minst 20 cm må til for at de fleste plantene skal klare seg. Så, hva planter en oppå en slik mur? Her er en liste over planter som egner seg:
Steindodre Alyssum saxatile Gule blomster i april-juni
Hageskrinneblomst Arabis caucasica Hvite/rosa blomster i april-mai
Fjørekoll Armeria maritima Røde blomster i mai-juni
Hagepute Aubrieta cultorum Blå, fiolette, rosa og røde blomster i mai-juni
Karpatklokke Campanula carpatica Lyseblå blomster i juni-september
Krypklokke Campanula portenschlagiana Mørkeblå blomster i juni-juli
Stjerneklokke Campanula poscharskyana Blå blomster i juli-september
Liten filtarve Cerastium columnae Hvite blomster i mai-juni
Pinsenellik Dianthus caesius Rosa blomster i juni-juli
Engnellik Dianthus deltoides Røde blomster i juni-juli
Snøsløyfe Iberis sempervirens Hvite blomster i mai-juni. Vintergrønn
Vårfloks Phlox subbulata Røde blomster i mai-juni
Gullmure Potentilla aurea Gule blomster i juni-juli
Krypsåpeurt Saponaria ocymoides Rosa blomster i juni-juli
Hagesildre Saxifraga arendsii Rosa blomster i juni
Blomsterbergknapp Sedum floriferum Gule blomster i juli-august
Gravbergknapp Sedum spurium Rosa blomster i juli-august
Takløk Sempervivum tectorum Hvite, gule, rosa eller røde blomster i juli-august
Teppesmelle Silene schafta Mørkrosa blomster i august-september
Kryptimian Thymus serpphyllum Lilla eller hvite blomster i juli-august
Les også:
 Noget bastant, får en si, men umåtelig populært i dag. På plussida setter vi at det er tilnærmet vedlikeholdsfritt og like fint om vinteren som om sommeren. Det holder i massevis for mange. Her er det i tillegg valgt en plante som ikke krever utskifting etter få år, slik som tuja, f.eks. Er det noe minus ved å ordne seg på denne måten? Tja, fordelene med hagen er samtidig ulempene: Årstidene går ubemerket forbi, det er det ene, og hva kan en egentlig gjøre i denne hagen? Eller er det en hage? Forbildene finner vi uten tvil i offentlige grøntanlegg. Det hviler definitivt ikke en kvinnes hånd over det som er laget i stand her. Maskulin estetikk dominerer fullstendig. Hva er feminin estetikk? Har denne hagen havnet i den ene veigrøfta, befinner feminin estetikk seg i den andre veigrøfta med alle sine fargespill, hengeseljer og snurrepiperier. God hagedesign balanserer de to verdenene, maskulint og feminint, mot hverandre. I de mest vellykte hagene ser jeg at maskulint og feminint holder hverandre i sjakk i evig omfavning.
Les også:
-
-
En sjelden gjest i norske hager, men hos meg fins den, altså. Riktignok bare småplanter ennå, men allerede som ett-årige stiklinger blomstrer de, som du ser. Nå blomstrer de på nytt, en og en halv måned etter første flor. Fullt utvokst er Syringa yunnanensis en tre meter høy og smal syrin. Den setter ikke rotskudd, dufter deilig og er hardfør. Det er delte meninger om dette er en god hageplante og om hardførheten. John Fiala i “Lilacs. The genus Syringa” er ikke begeistret. Han kaller den ganske enkelt “A poor plant”. Men kanskje blomstrer den dårlig i det amerikanske klimaet, eksemplarene Fiala har sett var ikke av toppklasse etc. Derimot har den fått tre kryss i Zetas katalog , som forøvrig plasserer S. yunnanensis i sone 3-4. Knut Langeland skriver i boka “Hagens vakreste busker og trær. Løvfellende” at den er hardfør i Finnmark. Danske “Havens planteleksikon” er fullstendig nøytral og kortfattet i sin omtale. I Alfred Rehders “Manual of cultivated trees and shrubs” slås det fast at busken er “One of the less showy species”. Jeg oppsummerer: Syringa yunnanensis er en spesiell syrin som vi ikke vet hvordan vil te seg under optimale forhold i Norge. Den er trolig svært hardfør og tar mindre plass enn de fleste andre syriner. Både de små bladene og den delikate, men ikke overveldende, blomstringen gir den et mer forfinet preg enn det som er vanlig blant sene syriner (Seksjonen Villosae). Vi får la tida vise om dette er en plante som har appell til den vanlig hageeieren.
Les også:
 …i denne innkjørselen. Men ei stripe i midten for gangtrafikken. Og grus på sidene for variasjonens skyld. Alt rammet inn av rader med storgatestein for å gi et ordentlig og renslig inntrykk. Variasjon i overflater er det ene store plusset ved denne innkjørselen. Det andre er den myke svingen i gangstien. Det skjermer inngangspartiet en smule, gjør strekningen mer innbydende å gå og gjør det klart at biler helst ikke skal kjøres helt fram til døra. Det er spennende, men de fleste (95%) hadde i denne situasjonen anlagt en snorrett vei fra gata mot inngangsdøra.
Les også:
 Slik ser den ut nå, sjeldenheten som jeg plantet i hagen i slutten av mai. Dette skal altså bli et formfullendt lite tre eller en stor busk med duftende jasmin-aktige blomster om høsten og vakker fruktsetting derpå. Det ser lovende ut; tilveksten er går fort og planten ser sunn og frisk ut. Ikke hørt om den før? Du finner den neppe i noen plantekatalog eller hagebok. Men det betyr bare at forfatterne må til og skrive nye utgaver om kort tid. Eller skal jeg la vinteren gå før jeg tar munnen så full? Ut fra erfaringene i nabolanda våre er det liten grunn til det. Det skal være enkelt å formere Heptacodium ved hjelp av stiklinger, har jeg funnet ut. En fulltreffer fra en fotball sørger for at jeg nå er i ferd med å teste den opplysningen.
Les også:
 Verandaer var en enkel sak for femti år siden her i landet. Ei balje hekta på huset og som mest ble brukt til å sette ut klesvasken på. Men tidene har forandret seg. Verandaene ble større, slik at en kunne oppholde seg der, men riktignok slik at en måtte nikke og smile til naboen når en kom ut og satte seg. Det slipper en på denne verandaen som vel kan sies å være det foreløpige sluttproduktet i verandaens lange historie. Da tomtene krympet og de sosiale konvensjonene var blitt endret, fikk vi slike rekkverk rundt det hele som du ser på bildet. I utviklingens gang ser vi at hagen utenfor verandaen har fått mindre og mindre å si og at den til slutt forsvant helt. Forsåvidt forsvant verandaen også og ble erstattet av terrassen vi ser over. En kan godt si at dette er en form for uteareal som har tatt opp i seg elementer fra atriumhagen. Atriumhagen slo ikke an da den ble forsøkt introdusert for femti-seksti år siden – mye på grunn av solforhold og sosiologi, skulle jeg tro. Men nå har vi altså fått laget vår egen norske vri på atriet. Er det vellykket? Både og, terrassen skriker etter solskjerming, ødsligheten er påfallende og skråningen fra terrassen og ned til terrenget rundt er ikke noe å skrive hjem om. Men det er lagt godt til rette for uteliv og de som står nede på veien kan ikke se stort gjennom sprosserekkverket.
Les også:
 Frodig og innbydende, men samtidig blir skillet mellom halv-privat og helt privat markert med grinda. Dette er mye viktigere enn folk flest er klar over. Hvis alt flyter sammen, vet du aldri når du er for deg selv i hagen din og hvor de som kommer gående finner det naturlig å starte en prat med deg. Del heller utearealet opp i to soner, hvert til sitt bruk. Begge disse sonene trengs, for de oppfyller helt ulike behov hos oss. Med den plassen bilen krever er det naturlig å sette skillet mellom sonene ved overgangen mellom kjørearealet og hagen på innersida. Spesielt når det gjøres med en så vakker port som her.
Les også:
|
|
