Spesiell trapp

SG1L7423

Granittblokker lagt oppå treverk, bruken av skiferheller til å dekke skråningen, jo, det er mye som slår en med undring her. Men er det ei god trapp å gå i? Neppe, med en slik trinnhøyde og et slikt stigningsforhold er den et ork å begynne på. Denne trappa er bratt, et sted mellom 1:1 og 1:2, tipper jeg. Blir trapper brattere enn 1:2,5 bør en vurdere om det er lurt å bygge dem. Det avsluttende bykset opp til neste trapp er heller ikke noe jeg ville gledet meg til. Fins det råd? Erfaringen tilsier at ei så lang trapp bør  deles opp med et trapperepos midtveis. Enda en grunn til å forsøke noe radikalt. Du må nok ofre den vakre tanken din om ei trapp symmetrisk og vinkelrett på huset. En eller annen form for hårnålsving på trappa er tvinger seg fram, holdt jeg på å si. Trappa bør legges skrått i forhold til huset og et repos legges inn der trappa skifter retning.

Afrodites blikk

Amorine

En gudinnestatue i sommerkvelden – i overkant poetisk for deg og hagen din? Ja, hvorfor var gårsdagens verden full av ting som henspilte på det overjordiske? Fra høy til lav var de dengang fortrolig med at mye av verden befant seg bortafor vår rekkevidde, men likevel hadde makt over oss. De magiske delen av verden spilte med i våre liv og var alltid i menneskers tanker.  Et svakt gjenskinn av gamle dagers forestillingsverden kan anes i Afrodite, som her har blitt plassert i en engelsk hage. Den sanselige kjærlighetens gudinne er som seg hør og bør framstilt som en skjelmsk skapning.  Hennes enorme makt stod klart for alle en gang i tiden. Nå viser hun sin majestet ved at du brydd slår blikket ned i møtet med henne, mens du legger neste terrassebord til rette for drillboret.

Hva er en hageplan?

 

 

Strand hagedesign 2009

 Hva du får når du betaler for en hageplan er høyst forskjellig. Så derfor skal jeg prøve meg på litt forbrukerveiledning. Jeg støtter meg på hva som tilbys i markedet i dag og på hva jeg sjøl syns. Først: Det er ingen lover eller regler som sier hvordan en hageplan skal se ut og hva den skal omfatte. Men hva kan en minst vente å få? Jo, hageplanen omfatter alltid en plantegning over hagen, typisk i målestokk 1:100. Da får en vanlig hage på ett mål plass på et A3-ark (297×420 mm).  Plantegningen kan være tegnet for hånd eller med et digitalt tegneprogram. Inntil ca. 2008 var det vanligste å tegne med tusj og vannfarger, men så endret det seg fort. Tegningen viser  bygninger, plen, belegning, kanstein, murer, trapper, planter etc. Alle materialer bør være spesifisert, enten på tegninga eller på et vedlegg. Beregninger av mengder og pris ligger derimot utenfor hageplanens ramme. Å lage tegninga tiltalende, renslig og detaljert er det mest tidkrevende av alt en kan holde på med som hagedesigner. Skal du få tid til befaring, presentasjon og til sjølve den kreative prosessen kan du neppe bruke mer enn én arbeidsdag på plantegningen. Da sier det seg sjøl at ikke hver belegningsstein kan tegnes. Dette er et realt dilemma; skal en legge vekt på å arbeide fram et originalt og spennende forslag eller skal heller satse på å lage en vakker, detaljert og forseggjort tegning?

Planteliste må etter min mening være en del av hageplanen. I det siste har det blitt vanlig å ha én tegning med planter og én uten. Eller en basistegning med plantene tegnet inn uten å være spesifisert på art og sort, i tillegg til en egen planteplan. Men som regel er hver enkelt plante eller -gruppe er som regel med på tegninga. Hvordan en navngir dem er litt forskjellig. En kan enten skrive navnet på tegningen eller bruke tall. Plantelisten kan enten skrives direkte på plantegninga eller på et eget vedlegg.

Du kan få planer som er mindre omfattende enn en hageplan og du kan få mer vidløftige planer. Men etterhvert har det blitt slik at det da ikke heter hageplan, men noe annet. En grov skisse tegnet etter en befaring, svarthvitt eller fargelagt vil jeg ganske enkelt kalle en hageskisse. En fargelagt plantegning uten spesifisering av planter eller materialer når heller ikke helt opp, syns jeg. På den annen side: Legger en inn i hageplanen en nøye beregning av mengder og priser og beskriver de enkelte arbeidene som skal utføres etter Norsk standard er en derimot på god vei over i en byggeplan.

Som jeg sa virker det på meg som innholdet i en hageplan nå er i ferd med å bli standardisert, av seg sjøl. Enkelte planleggere deler opp produktet sitt i moduler for å gjøre det lettere for folk å plukke ut det de vil ha. Andre satser på å forhandle innholdet i planen med hver enkelt kunde. I tillegg til innholdet i sluttproduktet er det av største betydning om kunden får anledning til å vurdere (og forkaste) utkast underveis i prosessen. Hva som skjer når planen  er overlevert og betalinga i boks skal du som kunde også tenke litt over. Når en setter spaden i jorda dukker det nemlig alltid opp hundre spørsmål som ingen skrivebordsplanlegger forutså.

Planter som overlever på byggefeltet

Maihage

En hage nesten uten jord – faktisk er det min egen

 ….eller hvordan lage en fin hage når det knapt fins jord på tomta?


Mange av dere har trolig hager som både er store og inneholder rikelig med god jord. Før var det jo hovedsakelig dyrka eller dyrkbar jord folk satte opp husa sine på – og tomtene var større, dessuten. Men slik er det ikke for mange av de som bygger hus i dag. Fjell, steinfyllinger og myr og sjølsagt minimalt med matjord er det man nødt til å stri med. Ofte er det heller ingen igjen av trærne som stod der før utbygginga. Hva gjør folk vanligvis i en slik situasjon? Det er en standardløsning som går igjen overalt. Fyll på med innkjøpt jord, slik at en får til en flat plen. Tujarekker rundt det hele. For å holde jord og plen og tujaer på plass bygges en mur. Denne oppskriften gjentas omatt og omatt, trass i at det kan bli både dyrt og arbeidskrevende å ordne seg slik. Det er ikke noe galt med tuja og plen i seg sjøl. Men en million tujaer, det er en annen sak. Så, hvordan komme seg videre til en mer personlig stil, få inn litt idyll og frodighet? Vi bør ta en titt rundt oss finne ut hva som er mulig å få til når utgangspunktet er dårlig? Så likt som det er rundt om i hagene våre, trenger vi sannelig noen impulser utenfra. Skal vi først se oss om utenlands?

Over hele verden har folk klart å lage fine hager under tørre, steinete forhold uten jord å snakke om. Mest kjent er japanske hager. En avart av japanske hager inneholder bare grus, stein, mose og lite annet. Inn i dette kan man legge til nøye formete bartrær og lønnetrær etc. Men både i Europa og i Amerika har de tradisjoner og hagestiler som er innrettet mot tørre og skrinne vokseforhold. «Xeriscape» heter den spesielle hagestilen i midtvesten som er tilpasset en natur med lite vann og jord. Vi kan vel slå fast at dette er en stil som sjelden sees på norske byggefelt. Men jeg syns det er fint og enkelte av plantene har vist seg å tåle klimaet i Norge, f.eks. Yucca-»palmen» og Opuntia-kaktus. Ved Middelhavet er det mindre ekstremt klima enn i Vesten, men det er definitivt ulikt forholdene hos oss. Er dette noe vi kan lære av? Enkelte har klart å overføre middelhavsfølelsen til hager i Norden, det vil si Skåne og Danmark. Men det går an å prøve også lengre nord – og vips har du en livslang og altoppslukende hobby. I England har de tilpasset middelhavsstilen til sitt eget klima. Beth Chattos grushager er eksponenten for det. Elementer både fra middelhavshagene og Xeriscape-hagene går igjen i andre forsøk. I Norden kan en ta en tur i den fine demonstrasjonshagen på Foss hagesenter i Røyken og kjenne igjen påvirkning fra mange stiler. Alt tilpasset karrige forhold og lite vedlikehold. Andre eksempler er  Mange steder har hageeiere eksperimentert med bruk av grus og stein istedenfor plen, et eksempel er Roland Gustavssons hage ved Uddevalla. For å oppsummere inntrykkene; Hemmeligheten ligger i å bruke planter som ligner på middelhavsplanter og andre tørketålende vekster, bare mer hardføre. Og så masse stein og grus, naturligvis. Husk at resultatet blir best om du kan gjennomføre en ensartet stil i hagen – eller ihvertfall i en sammenhengende del av den. En av fordelen med å si farvel til flat gressplen og tuja-prosjektet ditt er at du sparer jobben med gressklipping, kanskje all gressklipping om du tar’n helt ut. Det blir garantert minimalt med ugress i ørkenhagen din – og hvis du lurer på hva du skal foreta deg utendørs – så blir du nødt til å prate om prosjektet til en rekke forbipasserende. Og forresten – jeg har ennå ikke hørt om noen som har strøket med av å lage noe originalt ut av hagen sin.

Mange interessante hageplanter tåler heldigvis både tørke og mager, sandholdig jord – slik det er på mange byggefelt. Det er blant disse plantene du bør velge for å lage en hage som ser frodig og trivelig ut under disse forholdene. Disse plantene har enkelte fellestrekk:

  • sølvblad
  • torner
  • kontraster
  • sterke farger
  • Noen praktiske råd for å gi plantene en god start:
  • naturgrus (ikke knust stein) inneholder en hel del næring plantene som er listet opp trives utmerket med mye grus i jorda
  • så snart som mulig kommer du i gang med kompost
  • kjøper du jord i sekker blander du også den med grusen

Sammen med beplantningen er mye annet du kan gjøre for å støtte opp under dette uttrykket:

  • trenger du egentlig en stor plen? Kan du nøye deg med enkelte flekker og kanskje bruke plen som dekorasjon på enkelte steder i hagen?
  • variasjon i belegning og stein for å lage kontraster
  • grus og stein. Det blir best om du bruker stein som ser ut som de hører til på stedet. Sprengstein er vanskeligere å innpasse på naturtomter.
  • belysning. Gi strategiske punkter i hagen får effektbelysning. Gangstier og trapper markeres
  • vann i hagen. Her tenker jeg i første rekke på å lage en kontrast mot tørkepreget i plantingene. Du kan jo bruke en kampestein som det sildrer vann over

Hvilke planter passer under tørre, magre forhold?

* =  spiselig

Små trær

 

*Praktsøtmispel, Amelanchier lamarckii og *Glattsøtmispel, A. laevis

Høstaralia, Aralia elata

*Vårkornell, Cornus mas

Parykkbusk, Cotinus obovata ‘Grace’

Vierpære, Pyrus salicifolia ‘Pendula’

*Russisk oliven, Elaeagnus angustifolia ‘Quicksilver’ og Sølvbusk, Elaeagnus commutata

*Tindved, Hippophaë rhamnoides

Rocky Mountaineiner, Juniperus scopulorum ‘Blue Arrow’

Hjortesumak, Rhus typhina

Robinia  x ambigua ‘Decaisnea’

Sibirlønn, Acer ginnala

 

Busker

 

Abelia mosanensis

Berberis thunbergii ‘Atropurpureum’

Jonsoksommerfuglbusk, Buddleja alternifolia

*Stor ildkvede, Chaenomeles speciosa (H5)

Perikumbusk, Hypericum calycinum ‘Hidcote’

Soleiebusk, Kerria japonica

Vanlig liguster, Ligustrum vulgare og Vinterliguster, Ligustrum ovalifolium

*Mahonia, Mahonia aquifolium

Blærespirea, Physocarpus opulifolius

Ildtorn, Pyracantha coccinea

Sveitservier, Salix helvetica

*Honningbær, Lonicera kamtchatica

Korealeddved, Lonicera maackii

Stautleddved, Lonicera morrowii

Hyasintsyrin, Syringa  x hyacinthiflora 

Palmelilje, Yucca filamentosa

*Vinranke

 

 

Roser

 

‘Finnlands Vita Ros’

‘Stanwell Perpetual’

‘Red Nelly’

‘Frühlingsduft’

‘Aïcha’

Eplerose, Rosa rubiginosa ‘Magnifica’

Rosa helenae ‘Lykkefund’

‘Ritausma’

Doggrose, Rosa glauca

 

Stauder

 

Praktryllik, Achillea ‘Coronation Gold’ og Kuletistel, Echinops ritro

Perlemalurt, Artemisia ludoviciana

Karpatklokke, Campanua carpatica

Rød sporeblomst, Centranthus ruber

Kransvakkerøye, Coreopsis verticillata

Fjærnellik, Dianthus plumarius

Ormehode, Echium vulgare

Hagestikle, Eryngium planum

Ildvortemelk, Euphorbia griffithii

Vårvortemelk, Euphorbia polychroma

Blodstorkenebb, Geranium sanguineum og andre f.eks. ‘Rozanne’

Snøsløyfe, Iberis sempervirens

Hageiris, Iris germanica og Dvergiris, Iris pumila

Lavendel, Lavandula angustifolia

Fløyelstjæreblom, Lychnis coronaria

Rosekattost, Malva alcea

Kattemynte, Nepeta faassenii

Sibirkattemynte, Nepeta sibirica

Eseltistel, Onopordium acanthium

*Oregano, Origanum vulgare

Tvikattost, Sidalcea sp.

Lammeøre, Stachys byzantina

Kongslys, Verbascum bombyciferum

 

Gress

 

Rørkvein, Calamagrostis x acutiflorus

Sølvhavre, Helictotrichon sempervirens

Kinagress, Miscanthus sinensis ‘Strictus’

Kjempeverbena

verbena

Den oppfører seg ikkesom en  staude hos oss slik som i varmere soner (amerikansk sone 7 og bedre). Nei, vi må så Verbenaen inne midtvinters for deretter å plante den ut i mai. Men da blomstrer den også hele sommeren til frosten tar den. Høye, elegante planter som tåler en hel del tørke. Verbena bonariensis er dens fulle navn på latin.