Enorme, sjukoplede blader, småblad opptil 25 cm lange. Kastanjebronseblad, Rodgersia aesculifolia blir riktignok bronsefarget først mot slutten av sommeren. Dette i motsetning til Skjoldbronseblad, Astilboides, som har det med å falme utover sommeren. Inntrykket av yppig, tropisk bladvekst er likevel påfallende helt fra planten litt seint titter opp over bakken om våren. Blomstene er ikke hovedpunktet med kastanjebronseblad, men de er faktisk ganske pene når de kommer fram i juni-juli. Hvite, men rødmer etterhvert. Denne kinesiske planten blir en meterhøg, langlivet staude, fullt kapabel til å kvele det som er av ugress og sartere prydplanter. Finest blir den på fuktig moldjord. Tåler skygge, men også sol, hvis jorda holder på fuktigheten. Ved dammer og vannanlegg er dette en ypperlig staude. Sprer seg langsomt, men ubønnhørlig.
|
|||
|
Akeleiene, Aquilegia-arter og sorter, er obligatorisk i bondehagen. Plantene er kortlivete, men det er jo bare å samle frøene og så på nytt, hvis ikke akeleiene gjør det for deg. Makan til lettvint og kravløs plante! De fleste akeleiene i hagen samler vi i krysningsgruppen A. vulgaris. I sorten på bildet, (‘Crimson Star’?) er arten Aquilegia coerulea helt sikkert innblandet. Det første floret forsommers-midtsommers er finest, men ta en kikk på fruktene som kommer til syne. Det er belgkapsler, naturens mest primitive frukt. Det er lett å se at det er oppstått en gang i tiden av et blad som har rullet seg sammen for å beskytte frøene. Av dette har alle andre frukttyper utviklet seg. Allerede i Soleiefamilien, der akeleien høre hjemme, finner vi jo både nøtter og bær. Vil du ha akeleiene til å blomstre på nytt, gjør du imidlertid kort prosess med belgkapslene, interessante eller ikke, og klipper dem ganske enkelt vekk. Akeleie skal helst ha halvskygge og litt fuktig jord. Klimaet er det ikke så nøye med. Dette er en av hageblomstene som kan dyrkes over omtrent hele landet. Les også:
En alle tiders måte å lage vegger og rekkverk rundt verandaen på. Poenget er jo at du skal kjenne deg litt atskilt og beskyttet når du går ut for å sette deg. Samtidig er det få som liker seg om det blir for innestengt og binge-aktig. Dette sprinkelverket syns jeg er et godt kompromiss. Det er akkurat nok til at de som går forbi på veien ikke finner det naturlig å løfte armen og si hei. Da gjør det ikke så mye at hagen ikke er avgrenset av hekk eller gjerde.
Les også:Ikke noe populært spørsmål å stille. Prøv, og du blir møtt av en pinlig stillhet som varer noen sekunder, før en eller annen svarer: «Ja, smaken er som baken….». Det er ikke så rart at svaret blir slik, for vi har dårlig med språk å hjelpe oss med når vi leter etter noe å si. Det alvorlig mente svaret kommer følgelig i form av handling, og en rekke eksempler på det kan du se i billedserien over. Vanlige mennesker har her skapt større og mindre korn av skjønnhet i hagene sine. Ja, går en folk litt på klingen, kommer det fram at det var «noe pent» de var ute etter å bringe inn. Er det så enighet om hva skjønnhet er? Nja, forskjellen i syn er stor mellom det store flertall av befolkningen og den toneangivende eliten av forståsegpåere. Ønsker du å tilhøre meningseliten, bør du ikke snakke om skjønnhet, for her råder en stygghets-kultus som springer ut av et allment opprør både mot tradisjoner og mot nedarvet estetisk kultur og som dessverre har blitt høyeste mote. Så hvis du vil gå for å ha peiling; Si at noe er interessant, ikke at det er vakkert. Les også:
Les også:
Les også:
Les også:
Les også: |
|
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
Noen ganger klaffer alt som skal til for å skape en hage som hever seg over det å bare være «en fin hage». Det kan være både beliggenheten, topografien, kunnskap eller kreativitet som har ligget bak prestasjonen. Ofte er det likevel begrensningens kunst som er utøvd når en hage river seg løs fra hovedfeltet og tar teten. Denne hagen inneholder bare et mindre antall allminnelige planteslag. Likevel er den rikholdig og frodig. Hemmeligheten ligger i at planteslag med en sterk form er plassert for å framheve viktige punkter i hagekomposisjonen. Det utgjør mye av forskjellen på denne hagen og de vellykte, men litt kjedelige hagene. Dette er altså alt annet enn en samlerhage. Materialene som er brukt er også slike du ser hver dag. Naturstein dominerer. Spesielt legger vi merke til de store kampesteinene som avgrenser bed og stier.
