|
|
Vil du ha en klatrende og krypende rose som klarer alle kalde vintre uten å kny? Som smyger seg over knauser og stubber og henger over murer og gjerder? Som raskt dekker store flater og knuser ugress? Rosen jeg mener har intens rødfarge i blomsten som titter fram i det frodige bladverket (Som røper Rosa rugosa-opphavet). ‘Rote Max Graf’ har flere meter lange ranker, som du ser av bildene. Rankene er godt væpnet med skarpe torner, så dette er ikke ei rose en planter slik at folk kan sneie borti den. ‘Rote Max Graf’s frodighet og blomsterrikdom (Ikke remonterende, dessverre) må vi forbeholde situasjoner som den jeg har tatt bilde av. Mer kjent enn ‘Rote Max Graf’ er rosen som ganske enkelt heter ‘Max Graf’. En mutasjon gav mørkere rødfarge – og vips var ‘Rote Max Graf’ skapt. Den mer kjente rosen ‘Godewind’ har forresten ‘Rote Max Graf’ som en av foreldrene.
…skal vi ikke kimse av. Våre offentlige rom blir barbert for alle tendenser i den retning, så behovet for idyll på hjemmebane er stort hos mange. Jeg forstår godt lysten til å dynge på med unyttig, men koselig stash rundt heimen. Endelig hjemme og fri til å være barnslig og pyntesyk! Herlig! Hva er det som kjennetegner den perfekte idyll framfor den vedtatte normen av kortklipt korrekthet? Stikkordene er mangfold og dybde. Den idylliske settingen plukker rekvisitter fra en rekke stiler og sammenhenger – bare fordi man har lyst. Dette kaller jeg mangfold. På bildet ser vi at scenen er satt med gamle epletrær, en dam anlagt en eller annen gang seiner, skifer og møbler fra femtiåra, pumpe fra syttiåra og planter fra en rekke epoker. Dette er dybde. Med andre ord utstrekning i tid. Hagen inneholder både noe som nærmer seg slutten av sin levetid og ting som nettopp har kommet til. Planlagte anlegg har det med å mangle både mangfold og dybde. De er totalitære i sitt uttrykk, det motsatte av idyll.
Duftheliotrop – Heliotropium arborescens – er en sommerblomst som kan gi hagen din noe spesielt. Den er en av de hageplantene som har en distinkt arkitektonisk form. Prøv den i ei urne på et strategisk sted i hagen! Kompakt, avrundet blomsterstand over et vakkert, mørkegrønt bladverk. Riktblomstrende og duftende fra juni til frosten kommer. Duftheliotrop virker som et nobelt innslag blant alle støyende og markskrikerske farger. Heliotrop tiltrekker sommerfugler, for å ta med enda et pluss. Egentlig er den en busk, så det går an å ha den i en potte på et kjølig rom inne om vinteren. Da får du etterhvert en kjempeplante å flytte ut om sommeren. Har du kjøpt frø, er det best å så i god tid, for det kan ta tid med spiring og forkultivering. Å sette duftheliotropen ut må du vente med til all risiko for frost er over.
Det er ikke mange Rhododendron-busker som har klart denne vinteren uten mén. Til slutt klarte ikke Rhododendron-bladene å rulle seg ut igjen etter ei kuldenatt. Nå henger de tørre bladene der bare fordi de ikke har falt til bakken ennå. Blomstringen blir nok sparsom i år. Da er det godt å vite at vi har andre hagebusker som tåler absolutt alt vinteren kan finne på. Den har samme tette, kuplete form som mange Rhododendronbusker og bladverket og blomstringer er en pryd. Den heter Rynkerose – Rosa rugosa. ‘Hansa’, ‘Ritausma’, ‘Schneezwerg’ og alle de andre er sorter av rynkerose som er minst like fine som busken som er avbildet. Rosa rugosa trenger ingen årlig skjæring, men tåler det godt. Blir den overlatt til seg sjøl, blir resultatet som på bildet – en kompakt busk med skulpturelle egenskaper. For å oppnå et slikt resultat i en fei, planter du flere busker sammen. Planteavstand omlag en meter.
Hvordan har det gått? Jeg plantet jo opptil flere eksotiske planter i fjor og det var med en viss skjelving jeg etterhvert innså at denne vinteren ville ende som en av de hardeste på lenge. Sa jeg ende? – Det var jo akkurat det den ikke gjorde, vinteren 2013. Hos meg har kulda ligget som et tungt åk over alt og alle fra begynnelsen av desember til uti april. Regnet i november sørget for at jorda var metta med vann da den frøs til. Planterøttene ble stående i is-klumper fra da av. Ta med at snødekket stort sett har vært fraværende denne vinteren. Kunne forholdene bli verre for hageplanter? Jepp. April viste seg nok en gang som den store dreperen i hagen. Kombinasjonen av permafrost, isvind, sterk sol og minimalt med nedbør gjorde susen. Nå som vinteren endelig ser ut til å slepe seg inn i skauen for å dø ser en oversikt over herjingene dens i hagen slik ut:
 Kalmia latifolia  Chamaecyparis obtusa ‘Nana Gracilis’ – Solsypress  Fargesia murielae ‘Jumbo’ – Bergbambus  Rhododendron fulgens x pachytricum  Hypericum ‘Hidcote’ frosset ned til bakken  Ilex ‘Lydia Morris’  Trochodendron araloides bryr seg ikke om en skarve norsk vinter  Iberis sempervirens  Waldsteinia ternata er vanligvis hundre prosent vintergrønn  Ilex ‘Heckenstar’
Den velkjente stauden finner en stadig vekk i enkelte gårdshager og i eldre hager ellers. Så utrolig enkel å ha med å gjøre, så tilpasningsdyktig og blomsterrik. Nå har hybrider og sorter tatt over i handelen. Vi har fått sorter med større blomster, mer langvarig blomstring, flerfargete blomster. Det er sortene med rødt eller oransje i blomsten som selger best – sammen med den småvokste, gule ‘Stella di Oro’. Men, egentlig er det vel slik at dagliljene ikke selger så godt i det hele tatt. De er ikke moteplanter. De har vel for mye av det gammeldagse bondehagepreget over seg, tenker jeg. Aller mest av det har Hemerocallis lilioasphodelus, den ekte gule dagliljen. Det er en sirlig staude, de smale bladene aksenterer så godt de runde bladene hos Geranium, for å ta en samplanting jeg ikke blir lei av.
Gul daglilje stammer fra Kina. Den fant veien til Europa for mer enn to tusen år siden over silkeveien og er nevnt av Plinius og Dioscorides. Som medisinplante kurerer dagliljen tristhet, mente man både i Kina og i Europa. Da skulle en spise rotknollen. Kinesiske kvinner gikk med dagliljeknoller på seg, dessuten, for da fikk de guttebarn. Men resten av planten kunne også brukes til noe; Ta og smak på en blomsterknopp. Kjempegod og med litt peppersmak!
Røverridder-rosen ‘Raubritter’ er en rose ulik alle andre. Blomstene er ballformete fordi kronbladene krøller seg innover. På slutten av blomstringen åpner rosene seg, som du ser på bildet. Meget blomsterrik og med duft som er fin, men ikke sterk. ‘Raubritter’ blomstrer bare en gang om sommeren. men blomstringen er langvarig og hver blomst holder lenge. Typisk solitærrose, som blir rundt 200cm høy. Den kan også brukes som klatrerose. Jeg har med godt resultat anvendt ‘Raubritter’ som markdekker i skråninger. Den har ikke vært vinterskadd her.
Blåere enn blå er denne tueformete stauden som er så lett å dyrke og som gir så mye tilbake. Blomstringstida er meget lang midtsommers og «förtjusande» som det står i min svenske staudebibel fra 1925. Karpatklokke er best som steinbedsplante i full sol. Den blomstrer aller rikest om den står i mager, grusholdig jord. Er det litt kalk i jorda, er det framifrå. Dekking om vinteren? Ja, men god drenering bedrer overvintringsevnen.
|
|
