Vanskelig å kommentere innlegg?

Ja, jeg har i lang tid hatt tekniske problemer med bloggen. Problemet er trolig Java-relatert og gjør blant annet at du ikke får opp noe kommentarfelt.

Gjør slik: Har du lyst til å kommentere et innlegg - klikk på siden "Hvem er hagedesigneren". Der er det et kommentarfelt. Og forresten - bruker du smarttelefon til surfing, får du også muligheten til å kommentere innleggene på denne bloggen.

Jeg forsøker å løse de tekniske problemene, men siden jeg ikke er noen data-spesialist, tør jeg dessverre ikke å love noe.

Statuer i hagen

Sculptorweb

Hvorfor holde igjen? Er du glad i statuer i hagen, så hvorfor ikke la statuene være hagen? Ingen lov forbyr deg å la være å plante busker og stauder, ingen kan pålegge deg å så til plen. Nei, la det stå til med gudinner, hjorter, engler og fugler!

Danmarks høyeste foss

Vannmassene faller her ca. 3m

Vannmassene faller her ca. 3m

Danskene er et folk som har flere sider. Begeistringen over å være ute i det fri er en av dem. De er i alle fall ikke snaue når det gjelder å beundre Danmarks natur. I flokk og følge går de opp Døndalen for å se på fossefallet som regnes for å være landets høyeste. Vel framme faller de så i staver over det lille pistret som er avbildet ovenfor. Men danskene er et folk med fantasi. Tenk hvordan vannet buldrer utfor i vårflommen, du! De tilsammen tjue meterne vannfall er jo spredd over en lengre strekning, men tenk hvordan det hadde vært om alt sammen kom fossende ut over ett stup! Jeg ler ikke av dette, jeg blir sjarmert i senk.

Det er 700 meter å gå fra parkeringsplassen ved kystveien på Bornholm (Solskinnsøen!). På veien opp kan du få med deg at du går i en agnbøk-skog, en bornholmsk spesialitet og et lite minne fra den post-glasiale varmetida. Da var gjennomsnittstemperaturen noen grader høyere enn i dag. Omtrent sånn som noen truer oss med at det kan bli igjen, med andre ord. Da vokste agnbøk over et stort område i Sør-Skandinavia og menneskene åt villsvinsteik og laget helleristninger og hadde det helt jævlig.

Det dønnar, sier Bornholmerne, og slik fikk fossen navn. Det skjønner en nordmann uten videre. Bornholmsk er forresten ei slags felles rot både for dansk og svensk.

 

Rognetrær i hagen

Sorbusbornholm-3

Sorbus prattii, 27. juni 2014

Sjelden har jeg møtt slike forbausede fjes som når jeg har gått inn for at folk skal plante rogn i hagen. Hver gang står jeg på mitt. Med stort og smått er det omlag hundre arter i slekta Sorbus - fra busker for fjellhagen til mektige park- og gatetrær. Med en slik variasjon – skulle det ikke finnes ei rogn som passer i din hage? Samtidig mener jeg at det blir plantet alt for mange trær i norske hager. Det vil si feil trær, presist sagt. Har du en liten hage, er det bare plass til ett eller i høyden et par trær der. Da må det treet kunne gjøre mer enn ett trick pr. år. Ellers går du lei mellom hver gang det inntreffer. Derfor blir det ei tabbe å gå for det treet som blomstrer så skjønt den 10. mai ved besøket ditt i hagesenteret. Mange har innsett dette og velger å klare seg uten trær i hagen sin. De finner ikke veien ut av problemet og ender opp med parasoll i stedet. På dette er Sorbus løsningen, min venn, for hva kan ikke rognetrærne utrette i løpet av året: Blomstring på høyde med de beste prydtrærne, interessant løvsprett med fargevariasjoner, sirlig bladverk, rognebær som en ny (og langvarig) blomstring og høstfarger på høyde med de beste lønnetrærne. Rognebærene har ofte betagnede fargeskifter under modningen og henger på treet utover vinteren. De beste rogne-artene for småhager er 3-4m høye, men det fins større trær, også.

Hvilket bringer meg til den avbildete rognen. Hva er det? Trakk blikket til seg som det ekstraordinære alltid gjør. Det var godt gjort i den fine og innholdsrike «Fuglesang haveparadis» (http://www.fuglesang-haveparadis.dk), på Bornholm. Selv om jeg var særdeles velvillig innstilt etter litt heftig omgang med produktene fra Svaneke Bryghus, kunne jeg fastslå at her var det myriader av sjeldne trær. Men «min» rogn var primadonnaen i hagen og nå hogger jeg knuten over og fastslår at navnet er Sorbus prattii. Kanskje er den bedre kjent i norske hagesentre som Sorbus pogonopetala. Elegant, hardfør og fullstendig forheksende.

Sorbusbornholm Sorbusbornholm-hele Sorbusbornholm-4

Mur mot nordavind

Murmotnord

Det er mange sure dager om våren i Norge. Du vet, slike dager da sola skinner fra en veldig blå himmel og alt virker perfekt når du går ut og setter deg. Etter ei stund i sola klarer du ikke å ignorere isvinden lenger og lusker innendørs igjen. Sørveggen hadde vært et alternativ, hvis det ikke hadde vært for at det var akkurat der vi satt. Ja, hvor mange eier en lun og skjermet krok uten trekk, men med full sol? Det forundrer meg at ikke flere har forsøkt å løse problemet en gang for alle, slik vi ser det på bildet. Mur blir varmet opp av sola og det merker du i ryggen når du sitter og myser i solskinnet. En rett mur hadde ikke vært noe bedre enn husveggen, forresten. Nei, den må rundes innover i hver ende for å stanse trekken som ellers hadde smøget seg rundt hørnet.

Bildet er tatt i demonstrasjonshagen til Foss hagesenter i Røyken

Hekk av rhododendron

Rh-hekk

Rhodendronhekken er i gang. Her fra den ene siden..

Rh-hekk2

…og her fra den andre siden

Hekk av rhododendron? Ja, det går det an å ha. Det hjelper å være en rhododendron-entusiast med liten hage, selvfølgelig. Da er det greit å ty til utkantene av tomta og sette klenodiene på rekke mot nabogrensa. Det blir sikkert en god hekk som det ikke er nødvendig å klippe – noen sinne. Flere rhododendron-sorter vokser såpass fort at de danner et godt innsynsvern på fem år. En passende jordblanding  i god bredde, rikelig vanning i etableringsperioden og forsiktig gjødsling er nøkkelen. Og hvis du velger tuja, hva er situasjonen da etter fem år? Jo, på det tidspunktet må en begynne å forme og klippe plantene for alvor. Det må en holde på med hvert år om resultatet skal bli en pen hekk. I de fleste tilfeller skjer ikke det, og en sitter der med ei rekke av forvokste og kranglevorne tujabengler.

tujahekk

Her har det ihvertfall blitt en hekk av tujaene. Men gir dette et nabolag som ønsker en fremmed velkommen?