Nord-Wales er et kupert og grønt landskap fylt opp av viltre bekker som muntert kaster seg utover åssidene. Bekkekløftene og åssidene ved Conway har gjennom hundre og femti år blitt til den storslagne og fascinerende Bodnant Garden. Hit har de fleste av de hortikulturelle skattene som ble samlet inn av George Forrest, Ernest H. Wilson og Frank Kingdon-Ward funnet veien. Alle de kjente plantesamlerne fra atten- og nittenhundretallet samarbeidet på en eller annen måte med Bodnant Garden. Veitch’ planteskole som bekostet mange ekspedisjoner delte også de nye hageplantene med Bodnant Garden. Og her trivdes de fleste nye plantene enten de kom fra Amerika eller Asia. Området er stort, flere hundre mål:
Etter noen timers nøye studium av blomster og trær i det kuperte terrenget er en glad over å kunne sette seg på et av serveringsstedene og la inntrykkene synke. Det blir nesten for mye for en tremann som meg. Jeg skal innrømme at det var én eller to områder jeg bare fikk sett flyktig på. Den berømte «Laburnum Walk» var f.eks. «past glory» med noen uker. Det gjorde ikke så mye, for ikke bare finner man talløse sorter av planter i Bodnant garden, de ser så fordømt spektakulære og velvoksne ut, også. Som du ser faller hagen i to deler: En formell del ved Hovedbygningen og en uformell naturpark som utgjør resten av hagen.
Utsikten er her mot det som Waliserne behager å kalle «fjell», dvs Snowdonia som når ca. 1000 m.o.h. på det høyeste.
Allerede oppe ved slottshagen blir det klart at Bodnant garden inneholder mange flotte eksemplarer av trær, f.eks. denne libanonsederen.
Vandringen rundt i parken leder deg rundt fra det ene utsiktspunktet til det andre. Hosta og hortensia sørger for fargeinnslaget her.