Ja, tenk, når snøen forsvinner kommer dette triste synet fram. Har vi her en av forklaringene på at vintergrønt er populært. Men forsøk å holde styr på kjøpelysten din. Begrens deg i hvertfall en smule. For hva kan vel måle seg med det samme staudebedet utpå sommeren!

Les også:

Ikke noe populært spørsmål å stille. Prøv, og du blir møtt av en pinlig stillhet som varer noen sekunder, før en eller annen svarer: «Ja, smaken er som baken….». Det er ikke så rart at svaret blir slik, for vi har dårlig med språk å hjelpe oss med når vi leter etter noe å si. Det alvorlig mente svaret kommer følgelig i form av handling, og en rekke eksempler på det kan du se i billedserien over. Vanlige mennesker har her skapt større og mindre korn av skjønnhet i hagene sine. Ja, går en folk litt på klingen, kommer det fram at det var «noe pent» de var ute etter å bringe inn. Er det så enighet om hva skjønnhet er? Nja, forskjellen i syn er stor mellom det store flertall  av befolkningen og den toneangivende eliten av forståsegpåere. Ønsker du å tilhøre meningseliten, bør du ikke snakke om skjønnhet, for her råder en stygghets-kultus som springer ut av et allment opprør både mot tradisjoner og mot nedarvet estetisk kultur og som dessverre har blitt høyeste mote. Så hvis du vil gå for å ha peiling; Si at noe er interessant, ikke at det er vakkert.

Les også:

Noen ganger klaffer alt som skal til for å skape en hage som hever seg over det å bare være «en fin hage». Det kan være både beliggenheten, topografien, kunnskap eller kreativitet som har ligget bak prestasjonen.  Ofte er det likevel begrensningens kunst som er utøvd når en hage river seg løs fra hovedfeltet og tar teten. Denne hagen inneholder bare et mindre antall allminnelige planteslag. Likevel er den rikholdig og frodig. Hemmeligheten ligger i at planteslag med en sterk form er plassert for å framheve viktige punkter i hagekomposisjonen. Det utgjør mye av forskjellen på denne hagen og de vellykte, men litt kjedelige hagene. Dette er altså alt annet enn en samlerhage. Materialene som er brukt er også slike du ser hver dag. Naturstein dominerer. Spesielt legger vi merke til de store kampesteinene som avgrenser bed og stier.[[Show as slideshow]]

Les også:

I sommerens lokale hagekonkurranse vant denne hagen prisen for beste uterom. Hagen er ikke stor, men gir maksimale muligheter for uteliv i sommerhalvåret og vel så det. Når ikke nordisk vinter jager folk innendørs går det an å bruke hagen som en leilighet. Her er kjøkken, bad, sove-(sole-)rom, spisestue, arbeidsrom og kammers. Hvor mye mer innbydende er ikke denne hagen enn den vanlige triste plankefirkanten vi finner ved nitti prosent av husa? Formspråket er reservert og plantebruken likeså. Prydgress og bambus går igjen. Som kontrast til bladplantene er brukt potteplanter i sterke farger.

soldat1

soldat2

soldat3

soldat4

soldat5

soldat6

soldat7

soldat8

soldatpan1

soldatpan3

soldatpan4

soldatpan5

soldatpan6

Les også:

Klöva – eller Al Farouz (paradiset), kaller Bengt Carlsson hagen som ligger en svømmetur og en spasertur unna Norge. Skjønt tjue dekar er kanskje for mye til at det kan kalles hage. Det er 750 forskjellige planteslag spredd utover i skogsterrenget. Mest er det i «klöva» mellom to åsrygger i skogen. Denne landskapsformasjonen hag gitt navn til stedet. Hvert år øker Bengt antallet planter og tar i bruk nye deler av barskogen til sitt Rhododendronparadis. Han bestiller frø og produserer for det meste Rhododendroner sjøl. Mye har han også tatt med seg fra Yunnan-provinsen i Kina. Nå anlegger han derfor en egen Yunnan-avdeling av hagen. Såklart vil jeg bidra med Syringa yunnanensis til dette meget vakre skogspartiet som vil oppstå her. Av alle artene Bengt nevnte merket jeg meg Rh. taliense, Rh. tsariense og Rh. bureavii. Dette var meget vakre bladplanter i slutten av juni. Hybridisering har Bengt også greie på og det var mange intessante rhodohybrider i skogen hans. I tillegg hadde han plantet mange av Rhododendronenes følgesvenner, så som Kalmia. Det var også en hel del sjeldne trær; Phellodendron, Prunus-arter, Stewartia (3 arter uten vinterskade og fin blomstring, og selfølgelig Magnolia til den store gullmedalje. I det hele tatt en imponerende samling og estetisk tiltalende, dertil.[[Show as slideshow]]

Les også:

Baldersnäs er en herregård ved Laxsjön i Dalsland. Ben brukes i dag som gårdsbruk, museum, sted for messer og utstillinger, restaurant, gjestgiveri og park. Parken inneholder mange fine trær og busker, men er idag ikke like velholdt som før. Det ser en når en kommer på nært hold av bed og busker, f.eks. som restaurantgjest. Ugraset er i ferd med å ta overhånd. Forklaringa kan være at det meste som forgår på Baldersnäs, skjer i vinterhalvåret. Men fortsatt kan en glede seg over den vakre alleen som leder mot hovedbygningen og pergolaen/ruinen med tilhørende urtegård. Og plutselig, når en spaserer rundt i parken, står en overfor vakre magnoliatrær og et prakteksemplar av et tulipantre.

Urtegården

Urtegården

Inne i pergolaen

Pergolaen

Tulipantreet

Les også:

En døsig formiddag om sommeren er det koselig å se seg om i den gamle byen Halden. Det er fine gamle hus og hager overalt og en egen, avslappet høysommerstemning. Jeg snubler over stier, snarveier og gjengrodde løkker som er ukjent for meg og jeg kan nyte duften av historie i hver en mur, steintrapp og pionhage.[[Show as slideshow]]

Les også:

… og den ser altså sånn ut. Og vokser her på Østlandet (Eller Båhuslen, men jeg opererer med et utvidet Østlandsbegrep) i sone 3 ved Iddefjorden. Den røde bladkanten har ingenting med mangelsykdom å gjøre, den skal være slik). Busken er ikke så stor ennå, men den vokser og er uskadd etter to ulvevintre. Latinsk navn er Rhododendron quinquefolium og opprinnelseslandet er Japan. Det er en azalia-type med store, hvite, hengende klokkeblomster. Fra litteraturen finner jeg ut at busken er lettere å få til i Sørøst-England enn i Skottland, med andre ord er den kanskje lykkeligere på Østlandet enn på Vestlandet. Her har den nå i hvertfall klart 27-28 kuldegrader. Denne båhuslenske skogshagen -»Klöva» – inneholder 750 forskjellige Rhododendron i et «woodland» som er bygd opp i løpet av mange år og som er av betydelig interesse for hageeiere på våre kanter. Endelig kan vi se hva Rhododendron kan bli til i Østlandshagene!

Les også:

…ihvertfall gjør det det med meg. Jeg syntes dette er en meget vellykket innkjøring til garasje og hus. Kreativitet og skaperglede lyser lang vei av det som man har fått til her. Bruken av krukker myker opp inntrykket og utelampene gjør inngangspartiet interessant om kvelden, også.

Les også:

Jeg har vært på «Havlyst», Petter Olsens hageanlegg i Hvitsten ved Oslofjorden. Hagen er ikke åpent til alle tider, men 4-5 juni var det plantesalg (mange sjeldne planter fra Gullmarsfjordens plantskola i Sverige) og mye mer. Inntil nå har jeg gått ut fra at hagen var et sært påfunn av en verdensfjern rikmann med altfor god tid. Men jeg tok feil. «Havlyst» er et kunstverk av et sted som gir  deg nok å se på og oppleve i mange timer. Det er enestående, unorsk, kreativt, overraskende og en estetisk perle. Det inneholder mange hageplanter, men er ingen plantesamling. Det er en geometrisk hage, men er likevel intim og den inneholder mye skogsnatur. Og alt er plassert og skjøttet med stor omhu og fagkunnskap. Dette tar jeg av meg hatten for, karer!

Hjem kom jeg med én plante, hele fangsten min etter den store kjøpsorgie søndag 5. juni. På vei inn i parken så jeg meg ut planten jeg kunne tenke meg. Det var Syringa oblata var. dilatata ‘Cheyenne’. Ettersom jeg var temmelig sikker på at syrinen ikke ville ha andre liebhabere enn meg, tok jeg sjansen på en flere timer lang tur i parken uten noe å bære på. Ganske riktig; På vei ut kunne jeg bare plukke til meg vårsyrinen og betale Tommy Ahnby 150 kroner for den. Busken det er snakk om er en blå, tidligblomstret syrin av beskjeden størrelse, vakker, kompakt form og vel den eneste syrinsorten med pålitelig, knallrød høstfarge.[[Show as slideshow]]

Les også:

…i Botanisk Hage i Oslo, faktisk. På onsdag 4. mai var Blodberberis, Berberis thunbergii ‘Atropurpurpurea’ et solid trekkplaster i parken. Magnoliablomstringen var fin, såklart, men etter blomstringen, hva da? Blodberberisens er forlengst full-løvet og dens edle form og sterke farge skal stå som en påla i et halvt år. Blodberberis er en fantastisk bakgrunn for lyse blomster og gjør at andre planter tar seg ut til sin fordel. I løpet av sommeren skal andre planter komme og gå som gjestende stjerner, hver gang Berberisen gir sine stikkord. Jeg fortsetter mot Zoologisk museum og ser en rekke Blodberberis føre opp mot inngangen til museet:

Busken som avslutter Berberisrekka er Korealeddved, Lonicera maackii. Om en måned er den dekket av ei sky av kritthvite, duftende blomster. Seinere smykker mengder av korallrøde bær leddveden. Denne busken plantet jeg i min egen hage i fjor og den har klart både en hard vinter og svært ugunstige jordbunnsforhold (kompakt, kald, våt, ja til og med oversvømt, leire) med glans. Ved siden av blomstrer nå Gullklokkebusken, Weigela middendorffiana. En fenomenal vår-kontrast til Blodberberis. Gullklokkebusken blomstrer en lang tid framover og vil stå i blomst på ny i august og september. Kjøper du Gullklokkebusk, velg da den fine kultivaren ‘Amur’. Den blomstrer rikere og busken har en finere form enn hva den rene arten har.

Lonicera maackii

Weigela middendorffiana

Les også:

Den røde buskrosen ‘Robusta’ eller ‘Kordesia Robusta’ har en helt spesiell lysende farge. At denne rosa ikke har slått an mer enn den har gjort kommer av at den krever mye av jorda og vokseforholda på stedet. Dessuten trengs både fagmessig skjæring og gjødsling for at den skal bli riktig fin. Men det er en hardfør rose som ikke fryser ned selv i de hardeste vintrene. Blomstrer kontinuerlig langt utover høsten. Bak ‘Robusta’ står en av de mest nøysomme hagebusker vi har; Rosa alba ‘Suaveolens’ – Kystkvitrose på norsk. En frodig og duftende rose med eldgamle tradisjoner i Norge. Den er engangsblomstrende, men blomstringstida er lang og vel verdt å vente på.

Muren er satt opp av en kar fra Hellas som har tatt med seg sine kunnskaper om tørrmurer fra hjemlandet. Det mest utrolige med denne muren er at etter ti år har ikke en eneste stein rast ut.

Les også:

….i Gøteborg er en kompakt, innholdsrik park med hovedvekten på helhetsvirkningen og vakre plantesammensetninger. Parken er delt inn i rom som du beveger deg mellom på slyngete stier. Pergolaer, steinpartier, staudesamlingen og rosariet er viktige deler av det hele. Og den koselige kafeen. Dette må være en av de beste og mest besøkte offentlige hagene på våre kanter. På spaserturen inne i «skogen» i Trädgårdsföreningen kom jeg over denne finne samplantingen. Vi legger spesielt merke til solsypressen, Chamaecyparis obtusa, til høyre for midten.

Solsypress, i bakgrunnen viftelønn

Les også:

En av rekvisittene i den engelske landskapsstilen er tempelet. Et sted for litt ubestemmelig (av)gudsdyrking, men framfor alt en henvisning til antikken. For overklassen på 1700-tallet var referansene til antikkens mytologi og gudeverden like velkjent og naturlig som realityshowene er for Kari og Ola i  dag. Klassisk dannelse og språkkunnskap var samfunnets felleseie og en meget viktig del av skolegangen for overklassen, som i århundrer først og fremst var en europeisk og overnasjonal samling av mennesker. Referansene fant en igjen overalt i omgivelsene, ikke minst hagene, som ikke var komplett uten små gudinner, templer og ruiner. Alt dette virker fjernt i dag. Antikkens estetikk og myter ville fungert dårlig som referanser i en snappy krangel på TV i dag. Tempelet i parken på Hafslund hovedgård er bare en rest av noe som en gang var kulturelt felleseie, men som nå er borte for alltid. Eller?

Les også:

Fantastisk beliggenhet i sørskråning under en fjellknaus – helt usjenert og med utsikt over byen. Hagen har en gang i tida vært dominert av epletrær, men med små muligheter for arbeidsfritt uteliv. Nå var frukthagen forfalt og blitt til en kjedelig grasbakke med avfeldige trær. Hagen oppfylte ikke moderne krav til uteplasser, skjerming og interessante detaljer. Det var lett å gjøre noe med disse tingene når terrenget gav meg så mye å spille på. Høydeforskjellene gir av seg sjøl en oppdeling i hagerom med stier, trapper og murer mellom. Ombygging av huset underletter denne transformasjonen. Huset blir koblet sammen med hagen. Foruten bruk av hekker var plantevalget viktig. Her er en liste over plantene som jeg anbefalte:

Les også:

Ja, Leikanger ved Stadt, ikke det mer kjente Leikanger i Sogn. Denne attergløyma var i 1980, ved mitt første besøk, et paradeeksempel på gammel norsk kystkultur like til Gjestgiveriet med spisesal, hvor damer med opprinnelse fra århundreskiftet serverte middag og kaffe i en eim av dampskip, sild og tjære. Men nå? En jokerbutikk og en bensinstasjon og med typehus i årringer rundt sentrum. Veien går ikke lenger nedom Leikanger, men forbi, hvilket kunne brakt tanken hen på romaner av H.P. Lovecraft, om det ikke var for at moderne typehus dominerer så til de grader. Men alt er ikke like skuffende for en nostalgiker på besøk. Minst trist var den glade hagen jeg kom over i ei sidegate til torget. Den hagen kan du se på bildet over. Og midt på parkeringsplassen i sentrum av «byen» stod denne vakre asken, nesten som et landsbytre. Men så er det alt det andre i Leikanger. Til tider kan det heslige få et komikkens skjær over seg. Folk kan sikkert ha det trivelig inne på kroa på kaia, men uteserveringa som hører til har jeg nok sett mer innbydende andre steder.

Les også:

Hotel Alexandra i Loen er forlengst det mest kjente hotellet i indre Nordfjord, mitt i indrefileten av turist-Norge. Fra begynnelsen av var det langtfra gitt at det skulle gå den veien, men saken er at hotellene i nabobygdene er kjørt av lasset, av grunner som må virke uforståelige for de impliserte. Jeg vil våge påstanden at kvaliteten på uteanlegget må ha hatt betydning for at det har blitt slik. Hotel Alexandra er ikke blant de sjarmerende gamle hotellene i sveitserstil. Neida, Alexandra er bygd i ganske alminnelig, pregløs funkisstil, men det er velholdt, det er ryddig rundt bygningene og det ligger på det logiske punktet i landskapet og ikke utpå et tilfeldig jorde. Hotellet er plassert i  et superbt uteanlegg som stempler «kvalitet» over hele hotellopplevelsen. Det er hyret inn fagfolk som har formgitt utemiljøet. Variert bruk av planter med fargekontraster er et varemerke, men plassering av stier og fine avgrensninger av stiene legger vi også merke til. Stiene er ikke snorrette, de slynger seg organisk gjennom anlegget. Hagen har heller ikke fått lov til å forfalle. En mann gikk og luket systematisk i plantingene den dagen jeg var innom. Meget bra! [[Show as slideshow]]

Les også:

Det er jo et godt knep når en skal opp en bratt skråning og plassen er begrenset. I stadsparken i Lysekil lar en i tillegg stien gå over i en trappevei for at resten av den ikke skal bli for bratt. Trappeveien brukes der stigningen ligger mellom 1:8 og 1:4 og hadde blitt benyttet mer her i landet hvis anleggsgartnerne hadde bedre kjennskap til denne muligheten. Men i Lysekil har en altså utnyttet alle knep som fins i boka for å få regnestykket til å gå opp. Dertil har de variert materialbruken mellom granittblokker, granittheller, storgatestein og brostein slik at det er vanskelig å la være å gå opp på knausen og ta hele den fantastiske parken i øyesyn.

Les også:

Alt i den lille, men utsøkte hagen ved Läckö slott grupperer seg rundt denne fenomenale pergolaen. Alle slags nytte- og prydplanter blir det plass til opp på pergolaen. Hagen blir i det hele tatt mye større av å bygges i høyden såvel som å bre seg utover bakken. Og snakk om å lage en virkelig akse gjennom det avlange hagerommet. Dette er rett og slett god og tydelig formgiving.

Les også: