|
|
En døsig formiddag om sommeren er det koselig å se seg om i den gamle byen Halden. Det er fine gamle hus og hager overalt og en egen, avslappet høysommerstemning. Jeg snubler over stier, snarveier og gjengrodde løkker som er ukjent for meg og jeg kan nyte duften av historie i hver en mur, steintrapp og pionhage.
Les også:
 Fra Hafslund hovedgård
Før hadde vanligvis ikke hager verken dammer eller statuer. Det hørte liksom ikke til i en traust norsk (nytte)hage. På herregårder og liknende, derimot…..Men ingen forbyr deg å skaffe deg statuer eller hagedammer. Riktignok industrielt produsert. Fronten av konformitet har altså forlengst begynt å sprekke opp. Eller har den det? Nå er det jo de som dyrker grønnsaker og frukt for sin matforsyning som skiller seg ut. Slik snur tida opp og ned på mange ting. Men som alltid blir det best hvis blåser i trendene og går sin egen vei med noe som bare er ditt. Da kan det være fint å ha god hjelp med lukinga:
Les også:
… og den ser altså sånn ut. Og vokser her på Østlandet (Eller Båhuslen, men jeg opererer med et utvidet Østlandsbegrep) i sone 3 ved Iddefjorden. Den røde bladkanten har ingenting med mangelsykdom å gjøre, den skal være slik). Busken er ikke så stor ennå, men den vokser og er uskadd etter to ulvevintre. Latinsk navn er Rhododendron quinquefolium og opprinnelseslandet er Japan. Det er en azalia-type med store, hvite, hengende klokkeblomster. Fra litteraturen finner jeg ut at busken er lettere å få til i Sørøst-England enn i Skottland, med andre ord er den kanskje lykkeligere på Østlandet enn på Vestlandet. Her har den nå i hvertfall klart 27-28 kuldegrader. Denne båhuslenske skogshagen -»Klöva» – inneholder 750 forskjellige Rhododendron i et «woodland» som er bygd opp i løpet av mange år og som er av betydelig interesse for hageeiere på våre kanter. Endelig kan vi se hva Rhododendron kan bli til i Østlandshagene!
Les også:
  …ihvertfall gjør det det med meg. Jeg syntes dette er en meget vellykket innkjøring til garasje og hus. Kreativitet og skaperglede lyser lang vei av det som man har fått til her. Bruken av krukker myker opp inntrykket og utelampene gjør inngangspartiet interessant om kvelden, også.
Les også:
Jeg har vært på «Havlyst», Petter Olsens hageanlegg i Hvitsten ved Oslofjorden. Hagen er ikke åpent til alle tider, men 4-5 juni var det plantesalg (mange sjeldne planter fra Gullmarsfjordens plantskola i Sverige) og mye mer. Inntil nå har jeg gått ut fra at hagen var et sært påfunn av en verdensfjern rikmann med altfor god tid. Men jeg tok feil. «Havlyst» er et kunstverk av et sted som gir deg nok å se på og oppleve i mange timer. Det er enestående, unorsk, kreativt, overraskende og en estetisk perle. Det inneholder mange hageplanter, men er ingen plantesamling. Det er en geometrisk hage, men er likevel intim og den inneholder mye skogsnatur. Og alt er plassert og skjøttet med stor omhu og fagkunnskap. Dette tar jeg av meg hatten for, karer!
Hjem kom jeg med én plante, hele fangsten min etter den store kjøpsorgie søndag 5. juni. På vei inn i parken så jeg meg ut planten jeg kunne tenke meg. Det var Syringa oblata var. dilatata ‘Cheyenne’. Ettersom jeg var temmelig sikker på at syrinen ikke ville ha andre liebhabere enn meg, tok jeg sjansen på en flere timer lang tur i parken uten noe å bære på. Ganske riktig; På vei ut kunne jeg bare plukke til meg vårsyrinen og betale Tommy Ahnby 150 kroner for den. Busken det er snakk om er en blå, tidligblomstret syrin av beskjeden størrelse, vakker, kompakt form og vel den eneste syrinsorten med pålitelig, knallrød høstfarge.

Les også:
 Besøkende i Botanisk hage beundrer Magnolia kobus
Snømagnolia, Magnolia kobus var. borealis, er en av de eldste og mest utbredte magnoliasortene i Norge. De eldste eksemplarene ble plantet for nærmere hundre år siden her i landet – de på Ås stammer fra 1933. Noe så eksotisk var vel aldri sett her i landet! Så gamle er ikke disse eksemplarerene på Tøyen – toppen et halvt hundre år, skulle jeg tro. Snømagnoliaene har den ulempen at den blir både femten og tjue år før de blomstrer noe særlig. Andre sorter er derfor mer populære i dag. I første rekke gjelder det krysninger mellom Magnolia kobus og M. stellata. Denne krysningen kalles Magnolia x loebnerii og utmerker seg ved å blomstre alt som ung plante. Dessuten er størrelsen på M. x loebnerii langt mer passende for en liten hage. Men alt dette tilgir vi enkelt Magnolia kobus en dag som denne!
Les også:
…i Botanisk Hage i Oslo, faktisk. På onsdag 4. mai var Blodberberis, Berberis thunbergii ‘Atropurpurpurea’ et solid trekkplaster i parken. Magnoliablomstringen var fin, såklart, men etter blomstringen, hva da? Blodberberisens er forlengst full-løvet og dens edle form og sterke farge skal stå som en påla i et halvt år. Blodberberis er en fantastisk bakgrunn for lyse blomster og gjør at andre planter tar seg ut til sin fordel. I løpet av sommeren skal andre planter komme og gå som gjestende stjerner, hver gang Berberisen gir sine stikkord. Jeg fortsetter mot Zoologisk museum og ser en rekke Blodberberis føre opp mot inngangen til museet:
 
Busken som avslutter Berberisrekka er Korealeddved, Lonicera maackii. Om en måned er den dekket av ei sky av kritthvite, duftende blomster. Seinere smykker mengder av korallrøde bær leddveden. Denne busken plantet jeg i min egen hage i fjor og den har klart både en hard vinter og svært ugunstige jordbunnsforhold (kompakt, kald, våt, ja til og med oversvømt, leire) med glans. Ved siden av blomstrer nå Gullklokkebusken, Weigela middendorffiana. En fenomenal vår-kontrast til Blodberberis. Gullklokkebusken blomstrer en lang tid framover og vil stå i blomst på ny i august og september. Kjøper du Gullklokkebusk, velg da den fine kultivaren ‘Amur’. Den blomstrer rikere og busken har en finere form enn hva den rene arten har.
 Lonicera maackii
 Weigela middendorffiana
Les også:
Den røde buskrosen ‘Robusta’ eller ‘Kordesia Robusta’ har en helt spesiell lysende farge. At denne rosa ikke har slått an mer enn den har gjort kommer av at den krever mye av jorda og vokseforholda på stedet. Dessuten trengs både fagmessig skjæring og gjødsling for at den skal bli riktig fin. Men det er en hardfør rose som ikke fryser ned selv i de hardeste vintrene. Blomstrer kontinuerlig langt utover høsten. Bak ‘Robusta’ står en av de mest nøysomme hagebusker vi har; Rosa alba ‘Suaveolens’ – Kystkvitrose på norsk. En frodig og duftende rose med eldgamle tradisjoner i Norge. Den er engangsblomstrende, men blomstringstida er lang og vel verdt å vente på.  
Muren er satt opp av en kar fra Hellas som har tatt med seg sine kunnskaper om tørrmurer fra hjemlandet. Det mest utrolige med denne muren er at etter ti år har ikke en eneste stein rast ut.
Les også:
|
|