Ganske enkelt å tøye grensene for hva som kan klare seg i hagen din, det kaller jeg ekstremdyrking. De fleste av oss har kommet hjem med en plante som etter boka ikke skal overleve i vekstsonen vi bor i. Ikke så få blir nærmest besatt av å forsøke og forsøke med mer og mer eksotiske planter. Bare hør her: I en lun kile på Østfoldkysten fant jeg et par entusiaster med utallige sydlige vekster i hagen; Cercis, Stewartia, Paulownia og en syndflod av Magnolia, for å nevne noen få. Og mye ser riktig bra ut nå i 2011. Men jeg husker også min egen skuffelse over Magnolia kobus var. Borealis plantet i indre Akershus (sone 5) for mange år siden. Og det har vært flere slike skuffelser, f.eks. Heptacodium miconioides, som ikke overlevde sist vinter. Klimasonen du bor i er  nå en ting, men etterhvert lærer du å legge jordsmonn, drenering og solforhold optimalt til rette. Og lykkes bedre og bedre.

Nå har vi fått den andre boka på et nordisk språk som handler bare om ekstremdyrking. Den første var ei dansk bok som kom i 2006. Den nye boka er «Odla exotiskt i din trädgård» av Ludvig Johansson. Boka er på 193 sider og koster 167 kr. Johansson definerer «Extremodling» som en ny mentalitet innen hagedesign der en river seg løs fra eldre måter å anlegge og bruke hagen på. Mer utprøving og kreativitet og mindre plikt og regler er stikkordene. Han beskriver så hvordan en skal gå fram for å skape eksotiske helhetsmiljøer som «Middelhavshagen», «Jungelen», «Fjerne Østen-hagen», for å nevne noen. Du får høre om hardførhet, klima, jord, innkjøp av planter og om vinterdekke. Så kommer plantebeskrivelsene, som kommer nærmere inn på dyrking av palmer (som åpenbart er Johanssons spesialgrein), bambus, banan-ingefær-canna, ørkenplanter, vindruer, trær og busker og tilslutt stauder og ettårige planter. Det er en god litteraturliste som riktignok gjør det klart at ekstremdyrking er et nytt og litt tynt emne foreløpig. Men jeg er ikke i tvil om at det blir forandring på det, ikke minst når «Odla exotiskt i din trädgård» får gjennomslag.

Boka har med en liste over interessante nettsteder. Jeg vil for egen del legge til denne: www.palmkungen.se.

Les også:

Vi ser Japanvieren ofte, helst på den mest prominente og synlige plassen i boligfelthagen. Dette er nemlig en av de få løvfellende plantene som kan matche de vintergrønne i popularitet. Den har en tydelig form (oppstammet), blir passe stor og er et blikkfang med hvitlige blader med røde flekker – nesten som blomster. Meget lett å selge planter som gjør noe hele tida. For mange er det bare en fordel at det ikke er noen blomster på det lille treet (to meter høyt). Da slipper de å bruke elleve og en halv måned årlig på å ergre seg over at planten er avblomstret/ikke er i blomst ennå. Tankegangen er langt uti i slekt med den vi ser manifestert når hageeiere sager av den øverste halvparten av frukttreet sitt fordi de ikke får tak i frukta der likevel. «Men får du mer frukt nå da», kan jeg finne på å spørre. «Nei, men….» er svara jeg får.

Men i alle fall; Salix integra ‘Hakuro Nishiki’ er en plante som kan brukes til langt mer enn å pryde forhagene i boligfelta. Her ser vi den i overgangen mellom plen og naturhage. En fin partner for Rhododendron og lave busker. Japanvieren inntar etasjen over buskene. Det er som regel mer spennende med planter i flere «etasjer» enn at alt er like flatt.

Les også:

Dette er et verk av Lars-Åke Gustavsson som går utapå det meste av hagelitteratur på de nordiske språkene. Men boka (i to bind) har lenge vært utsolgt. På fredag kom de to første bindene av den nye og omarbeidete utgaven. Det tredje bindet – om bruk av roser – må vi fortsatt vente litt på. Jeg må bare si at både bildematerialet, omfanget og fagkunnskapen i disse bøkene er på topp. Spesielt er jeg glad for at Gustavsson har gått i bresjen for å introdusere naturrosene og parkrosene i hager og grøntanlegg på ny. I den nye utgaven av bøkene er også kanadiske roser omtalt.

Les også: