|
|
 For skal du skape en hage preget av tørke og varme, bør plantevalget støtte opp under inntrykket du forsøker å få til. Vekstene må se ut som de holder ut å tørke. Mange planter fra Sør-østeuropa passer godt inn, for de er gjerne vinterherdige. Ellers går det an å plukke inn å plukke arter både fra kalde ørkener både i Amerika og Asia. Et velkjent eksempel er Yucca filamentosa. En annen plante som er selvskreven i dette selskapet er Eseltistel (Onopordum acanthium). Det er en norsk, to-årig plante på nær to meter. Eseltistelen har kraftige torner – rene kaktusen. Vingekantene på stengelen bringer derimot tanken over på vortemelkplantene fra Kalahariørkenen.
Eseltistelen tar seg godt ut mot den røde låveveggen på bildet, men det er ikke i stauderabatten den hører hjemme. Effekten blir større når den blir brukt som solitær eller i en liten gruppe.
Har vi ørken i Norge? Nei, det som kommer nærmest er steppe-forholdene øverst i Otta-dalen. Her er et bilde fra Vågå. Årlig nedbør ligger på dette stedet på omlag 200mm.
Les også:
 ….eller som fargevariasjon til andre vintergrønne. Helst småvokste, for denne fine lille planten vokser seint. Minner mye om sin stamfar kjeglegranen (Picea glauca ‘Conica’) men har vel oppstått som en spontan form. Kjeglegranen kjenner de fleste, så populær som den er. Og mange har vel sett at enkeltgreiner kan mutere tilbake til normale grantopper. Noe lignende har vel skjedd her. Navnet tror jeg skal være Picea glauca ‘Daisy White’, uten at jeg skal være skråsikker, for det er flere slike sorter med dårlig klorofyllproduksjon.
Les også:
 Enorme, sjukoplede blader, småblad opptil 25 cm lange. Kastanjebronseblad, Rodgersia aesculifolia blir riktignok bronsefarget først mot slutten av sommeren. Dette i motsetning til Skjoldbronseblad, Astilboides, som har det med å falme utover sommeren. Inntrykket av yppig, tropisk bladvekst er likevel påfallende helt fra planten litt seint titter opp over bakken om våren. Blomstene er ikke hovedpunktet med kastanjebronseblad, men de er faktisk ganske pene når de kommer fram i juni-juli. Hvite, men rødmer etterhvert. Denne kinesiske planten blir en meterhøg, langlivet staude, fullt kapabel til å kvele det som er av ugress og sartere prydplanter. Finest blir den på fuktig moldjord. Tåler skygge, men også sol, hvis jorda holder på fuktigheten. Ved dammer og vannanlegg er dette en ypperlig staude. Sprer seg langsomt, men ubønnhørlig.
Les også:
Akeleiene, Aquilegia-arter og sorter, er obligatorisk i bondehagen. Plantene er kortlivete, men det er jo bare å samle frøene og så på nytt, hvis ikke akeleiene gjør det for deg. Makan til lettvint og kravløs plante! De fleste akeleiene i hagen samler vi i krysningsgruppen A. vulgaris. I sorten på bildet, (‘Crimson Star’?) er arten Aquilegia coerulea helt sikkert innblandet. Det første floret forsommers-midtsommers er finest, men ta en kikk på fruktene som kommer til syne. Det er belgkapsler, naturens mest primitive frukt. Det er lett å se at det er oppstått en gang i tiden av et blad som har rullet seg sammen for å beskytte frøene. Av dette har alle andre frukttyper utviklet seg. Allerede i Soleiefamilien, der akeleien høre hjemme, finner vi jo både nøtter og bær.
Vil du ha akeleiene til å blomstre på nytt, gjør du imidlertid kort prosess med belgkapslene, interessante eller ikke, og klipper dem ganske enkelt vekk.
Akeleie skal helst ha halvskygge og litt fuktig jord. Klimaet er det ikke så nøye med. Dette er en av hageblomstene som kan dyrkes over omtrent hele landet.
Les også:
 Rosestorkenebb har vært «årets staude» og det er alt i alt den hageplanten jeg har brukt oftest i mine egne prosjekter. Slik som her. Rosestorkenebb er en plante du kan bruke til nærmest alt. Den danner et grønt teppe under busker og ellers på vanskelige arealer som bak garasjen og oppå solstekte murer. Med en gang den er i jorda sender Geranium macrorhizum utløpere til alle sider og dekker snart store flater. Som er vintergrønne. Tåler skygge såvel som tørke og blomstrer tilogmed. Ja, den er min beste venn i hagen!
Les også:
Ungarnsyrinen, Syringa josikaea, er den syrinen som klarer tung og leirete jord best. Syriner flest liker seg ikke når jorda blir for tett og våt, ser du. Det er ikke slik at ungarnsyrinen må ha slik jord, neida, den tolererer det meste. Den er i det hele tatt en både vakker og anvendelig busk. Bruk den f.eks. til avskjerming mot vind, trafikk eller naboen. En spasertur i midten av juni er en vandring i en orgie av vakre ungarnsyriner. Vanlig syrin og vårbuskene har avsluttet for sesongen og rosene har ikke kommet i gang ennå. Nei, ungarnsyrinen hersker uinnskrenket ennå ei tid.
Les også:
 Dette lønnetreet blir virkelig lagt merke til i nabolaget. Det heter Acer platanoides ‘Drummondii’, og er altså en kultivar av skogslønn. Dessverre blir det såpass som 6-12 meter høyt, så har du en hage med begrenset plass, bør du velge ei annen lønn. Men har du rom til ‘Drummondii’, er dette lønnetreet en alle tiders kontrast til mørke vintergrønne og vekster med mørke blad. Sone 3.
 
Les også:
 Sånn kan det gå når høsten er mild og lang. Da skjer det som er regelen lengre sør i verden; Keiserbusken (alias Marskrossved) blomstrer i adventstida. Den tar våren på forskudd. Fantastisk med duftende rosa blomster på den store busken når juleklokkene kimer! Den tar ikke skade av å blomstre på denne tida av året og blomstene tåler noe frost. Men blomstringen blir ikke like fin til våren, det er det hele.
Keiserbusken, Viburnum farrerii, plasseres i sone 4, men blomstene tåler dessverre ikke særlig mange kuldegrader. Da er hybriden mellom V. farrerii og V. grandiflorum bedre. Den kalles Viburnum x bodnantense (sone 3) og har dessverre måttet nøye seg med navnet «Duftkrossved» på norsk. Til nå har vi mest plantet sorten ‘Dawn’ av duftkrossved, men den blir for tida erstattet av ‘Charles Lamont’. ‘Charles Lamont’ er sterkere mot sykdom og blomstrer minst like bra. Det er nøysomme, rasktvoksende busker, dette. Fortjener en større plass i hagene enn de har fått til nå.
Les også:
|
|
For skal du skape en hage preget av tørke og varme, bør plantevalget støtte opp under inntrykket du forsøker å få til. Vekstene må se ut som de holder ut å tørke. Mange planter fra Sør-østeuropa passer godt inn, for de er gjerne vinterherdige. Ellers går det an å plukke inn å plukke arter både fra kalde ørkener både i Amerika og Asia. Et velkjent eksempel er Yucca filamentosa. En annen plante som er selvskreven i dette selskapet er Eseltistel (Onopordum acanthium). Det er en norsk, to-årig plante på nær to meter. Eseltistelen har kraftige torner – rene kaktusen. Vingekantene på stengelen bringer derimot tanken over på vortemelkplantene fra Kalahariørkenen.
