Jeg visste lite om Eleutherococcus senticosus (Tidligere: Aralia senticosus) før jeg leste navnet på et skilt foran denne busken i parken på Landbrukshøgskolen. I høstskrud var det en fin busk, men ellers vil jeg tro den er noe anonym. Det var da jeg slo opp på navnet at jeg ble virkelig interessert. Busken kalles også sibirsk ginseng og inneholder lignende stoffer som den urteaktige Panax ginseng. Men Eleutherococcus er mer virksom mot tretthet og stress enn Panax og har i tillegg gunstig virkning på immunsystemet, cortisolnivået etc. Stoffer i busken hjelper kroppen å tåle mer stråling, demper betennelser, senker blodtrykket og så videre. Men dette er bare begynnelsen på lista over alt Eleutherococcus kan gjøre for deg. Du kan jo ta en kikk på Wikipediaartikkelen. Vanligvis ser jeg på slike lister med atskillig skepsis. Mye medisinsk forskning støtter imidlertid opp under påstandene, så det kan være hold i mye av det som hevdes.

Thuja occidentalis var det første treslaget som kom fra Nord-Amerika til Europa. Det fikk med en gang navnet Arbor vitae - livets tre. De første tujaene i Norge ble plantet i 1770-åra på Rød herregård ved Halden. Treet til venstre over kan være et døme på hva for et staselig tre tuja kan bli om det får lov og tid. Det ble neppe planta i 1770, men kanskje det er en stikling av et av disse? Snur en seg og ser mot fjorden, er det flere gamle tujaer å se, som det kronglete klenodiet i midten over. Dette er trær med stor personlighet - men kan virkelig ‘Brabant’ bli til noe sånt? Jeg tviler. Det var flere gamle tujaer her før, men mange var døde da villvinteren 1996 endelig var til endes.

Som kontrast: Plantinger av bartrær er det mange av i offentlige miljøer. På bildet til høyre over ser en hvordan det går når all skjøtsel opphører plantedagen. Det som var små nusselige vintergrønne har blitt til alles kamp mot alle. Tuja, barlind, hemlokk, buskfuru, viftelønn etc. er i full gang med å klemme livet av hverandre. Hvem vinner? Ingen. Bare å begynne med blanke ark og nyinnkjøpte planter igjen her. Ja, hva er i grunnen forskjellen på møblene du danderer rundt i stua di og levende vesener?

Du har nemlig valget mellom å kjøpe en sort som feller bladene om vinteren og som er forholdsvis hardfør (sone 4) og en sort som er grønn om vinteren, men som er mindre hardfør (sone 3). Den løvfellende sorten heter ‘Listrum’ og den vintergrønne heter ‘Liga’. Det er disse to sortene av Ligustrum vulgare som dominerer i handelen på Østlandet. På Vestlandet kan en også få kjøpt vinterliguster (Ligustrum ovalifolium). Den skal vi holde oss unna i østlandsklimaet.

På Rød herregård har de brukt ‘Liga’ til innfatningshekker. Slik som her ser den også ut i mars, eller nesten, da. Denne solskinnsdagen i november var temperaturen og solskinnet slik at om vi hadde opplevd noe sånt i april, ja da hadde vi nok alle sammen blitt våryre.

En vakker busk er den i alle fall, syrinhortensiaen (Hydrangea paniculata). Høstsyrin kaller vi den på våre kanter. Planter du syrin, bør du også unne deg en syrinhortensia. Den dominerer hagen i en mye lengre periode enn noen syrin klarer og det på en årstid da de fleste hager virker ferdige med sesongen. Så skaff deg en syrinhortensia, du, selv om den ser aldri så vissen og uselgelig ut om våren. Du kan bruke den som et buskas som på bildet over eller du kan forme et lite tre av den.

Rart å se forskjellen på eldre og nyere hager, forresten. Eldre hager er ofte på det fineste om ettersommeren, med roser, stauder og sommerblomster og altså - hortensia. I den grad det fins blomstrende vekster i nyere hager, faller derimot blomstringen om våren. Men mange sper jo på med sommerblomster mellom tujaene for å sprite opp sommerhagen litt, da.

…som når øyeblikket kom da alle høstkrokusene åpnet seg på likt en ettermiddag fordi sola bakte i denne hellinga under asketrærne.

‘Herbstfreude’ er vel et sjarmerende navn på en Sedum telephium-sort? Offisielle norske plantenavn er gjennomgående så papirknitrende tørre (oktoberbergknapp) at de fleste bruker det folkelige “kjærlighetsurt” i stedet. Kjærlighetsurten har her selskap av en gammel venn, virginiaasters (Aster novi-Belgii).

Måned etter måned blomstrer de, helt til frosten tar dem. Rylliken (Achillea millefolium ‘Cerise Queen’) er en rabattstaude med et edelt preg. Fin til snitt og den tåler både tørke og sandjord. Virginialeddblomst (Physostegium virginiana) vokser også etter prinsippet “Leve og la leve”. Den sprer seg moderat og er fin som et tårn (på 70 cm) blant lavere planter. Rusoløye (Heliopsis helianthoides var. scabra) er litt for voldsom til å plantes sammen med andre stauder her hos meg. Men borte ved hagegjerdet lar jeg den få breie seg som den vil. Når sant skal sies ser den atskillig mer temmet og forpint ut i mindre næringsrik jord enn dette.

…er ikke som andre viftelønner. Hagesenteret hadde fått levert Acer palmatum, altså arten, istedenfor kultivaren Acer palmatum ‘Atropurpureum’, som var bestilt. ‘Atropurpureum’ selger seg selv og finnes i annenhver hage. Men jeg slo til og nå er min viftelønns tid kommet. Utrolig at en slik plante ikke er å få kjøpt, ikke sant? Den nærbeslektede Acer japonicum er heller ikke lett å komme over i hagesentrene. Den er enda finere enn viftelønn, den har større blomster som kommer før løvsprett, vakrere treform og mer langvarige og intense høstfarger. Den er også en sunnere plante og klarer kaldere vintrer (én til to soner mer). Men det er mange andre flotte lønnetrær; Fra i år kan vi få kjøpt den nærstående Acer pseudosieboldianum på en planteskole i Østfold som har importert den fra Tommy Ahnbys planteskole i Sverige. “Manchurisk solfjäderslönn” er et perfekt tre for den lille hagen.

'Ise Mølle'

…er en Malus, men det er også alt jeg har av opplysninger. At det er et vakkert lite tre nå om høsten er det ingen tvil om, kanskje det flotteste prydepletreet vi har i allroundklassen. Men det er bare kjent og forhandlet lokalt. Kanskje det egentlig heter noe helt annet og er velkjent i en annen del av landet eller for den del i et annet land?

Rådet mitt om å plante rosestorkenebb under buskene ble publisert for ei uke sida. I går så jeg at parksjefen på universitetet på Ås allerede har tatt det til seg. Hvert bidige nyplanta tre i parken har nå en frodig dott med storkenebb rundt stammen. Niks mer gressklipperskader der, nei. Men det var jaggu kjapt levert, gutter!