|
|
Den er stor som en syrin, blomstrer som en syrin, dufter som en syrin (vel, nesten), men bildene er tatt 26. august. Slektskapet mellom syrin og liguster er nært, forstår vi. I ytre strøk på Vestlandet er det ikke vanlig liguster, men vinterliguster, (Ligustrum ovalifolium), vi oftest møter. Vinterliguster er mindre hardfør (sone 2-3), men en mye vakrere hagebusk enn vanlig liguster. Dessuten er den garantert grønn hele vinteren, mer storvokst og har et meget pent bladverk og langt mer spektakulær blomstring. Vil du lage et lite tre av busken er det forresten bare å sette igang, eller hekk, da, selvfølgelig. Så her på Selje i sone 1 er det ingen tvil: det må bli vinterliguster. Kanskje det nå er på tide å forsøke vinterligusteren over et større område?
Les også:
Botaniska trädgården i Gøteborg inneholder mye, blant annet en formell staudeplanting som må kalles hovedattraksjonen nå i august. Fargestrålende stauder i store mengder i et stramt geometrisk anlegg er en god oppskrift på suksess. Sjøl om det er brukt mange sorter er det også brukt mange av hver sort, slik at resultatet ikke er rotete. Fargene får lov til å spille mot bladverk i lyse eller mørke farger, alt ettersom. En spesiell ting som er verdt å merke seg er at det er brukt busker for å gi struktur og og hold i staudebedene.
Achilleum, Phlox, Lythrum og Solidago   Salvia, Helenium og Echinops   Coreopsis og Monarda   Hemerocallis, Eupatorium, Ligularia og Helenium   Stachys, Crocosmia og Aquilegia   Hosta, Helenium, Phlox og Eupatorium   Salvia og Phlox   Achillea, Aster og Helenium   Coreopsis, Lythrum og Iris   Cerastium, Tsuga og Acer   Phlox og Coreopsis   Sedum og Stachys byzantina   Ligularia og Aster   Geranium og Hemerocallis   Stachys og Lilium   Aster og Cimicifuga   Phlox, Helenium   Astilbe-busk?   Phlox og Cimicifuga   Miscanthus, Phlox   Tradescantia, Stachys og Phlox   Phlox   Stachys og Lilium   Solidago foran Cotinus   Les også:
Å kjøre seg bort i et ganske allminnelig norsk nabolag kan arte seg som en oppdagelsesferd inn i det ukjente. I hvertfall hvis du er interessert i hageplanter. Med ett viser det seg at veien slutter blindt og det er bare å snu. Men stans et øyeblikk, hva er denne vakre, blå busken som lyser gjennom yr og regn? Hagene i nabolaget har stort sett antatt det møllspiste utseende som er typisk for ettersommeren, altså drit kjedelig. Men dette var noe annet. Jeg skanner hjernen og stanser ved – hortensia. Hydrangea macrophylla ser en ofte i hagene, for ikke å snakke om syrinhortensia og vierhortensia, da. Men dette er definitivt ikke noen av disse velkjente plantene. Hydrangea aspera og H. serrata er derimot to hagebusker som jeg (og de fleste andre) kanskje ikke har vært oppmerksom på. Men som altså plutselig kan slå deg med sin eleganse og skjønnhet en litt trist dag på ettersommeren. Etter litt grubling har jeg landet på at dette er Hydrangea serrata ‘Blue Bird’ (men rett på meg hvis du vet noe annet). Her i sone 3 vil denne busken være en perfekt følgesvenn for Rhododendron.
Les også:
-
-
Hagesildre og krypsåpeurt triver på denne muren
-
-
Her er det brukt vanlige hagestauder i muren. Resultatet er ukjent
-
-
Snøsløyfe er vakker og vintergrønn
Dette er den beste måten å få stauder til å trives i en mur; Bygg en tosidig mur med god plass til jord i midten. Begrens høyden på muren og legg steinene med de største i bunnen og slik at muren skråner innover. Jorda må være fri for rotugras og ikke for næringsrik. En rekke tørketålende stauder kan vokse på en slik mur, men en jorddybde på minst 20 cm må til for at de fleste plantene skal klare seg. Så, hva planter en oppå en slik mur? Her er en liste over planter som egner seg:
Steindodre Alyssum saxatile Gule blomster i april-juni
Hageskrinneblomst Arabis caucasica Hvite/rosa blomster i april-mai
Fjørekoll Armeria maritima Røde blomster i mai-juni
Hagepute Aubrieta cultorum Blå, fiolette, rosa og røde blomster i mai-juni
Karpatklokke Campanula carpatica Lyseblå blomster i juni-september
Krypklokke Campanula portenschlagiana Mørkeblå blomster i juni-juli
Stjerneklokke Campanula poscharskyana Blå blomster i juli-september
Liten filtarve Cerastium columnae Hvite blomster i mai-juni
Pinsenellik Dianthus caesius Rosa blomster i juni-juli
Engnellik Dianthus deltoides Røde blomster i juni-juli
Snøsløyfe Iberis sempervirens Hvite blomster i mai-juni. Vintergrønn
Vårfloks Phlox subbulata Røde blomster i mai-juni
Gullmure Potentilla aurea Gule blomster i juni-juli
Krypsåpeurt Saponaria ocymoides Rosa blomster i juni-juli
Hagesildre Saxifraga arendsii Rosa blomster i juni
Blomsterbergknapp Sedum floriferum Gule blomster i juli-august
Gravbergknapp Sedum spurium Rosa blomster i juli-august
Takløk Sempervivum tectorum Hvite, gule, rosa eller røde blomster i juli-august
Teppesmelle Silene schafta Mørkrosa blomster i august-september
Kryptimian Thymus serpphyllum Lilla eller hvite blomster i juli-august
Les også:
-
-
En sjelden gjest i norske hager, men hos meg fins den, altså. Riktignok bare småplanter ennå, men allerede som ett-årige stiklinger blomstrer de, som du ser. Nå blomstrer de på nytt, en og en halv måned etter første flor. Fullt utvokst er Syringa yunnanensis en tre meter høy og smal syrin. Den setter ikke rotskudd, dufter deilig og er hardfør. Det er delte meninger om dette er en god hageplante og om hardførheten. John Fiala i “Lilacs. The genus Syringa” er ikke begeistret. Han kaller den ganske enkelt “A poor plant”. Men kanskje blomstrer den dårlig i det amerikanske klimaet, eksemplarene Fiala har sett var ikke av toppklasse etc. Derimot har den fått tre kryss i Zetas katalog , som forøvrig plasserer S. yunnanensis i sone 3-4. Knut Langeland skriver i boka “Hagens vakreste busker og trær. Løvfellende” at den er hardfør i Finnmark. Danske “Havens planteleksikon” er fullstendig nøytral og kortfattet i sin omtale. I Alfred Rehders “Manual of cultivated trees and shrubs” slås det fast at busken er “One of the less showy species”. Jeg oppsummerer: Syringa yunnanensis er en spesiell syrin som vi ikke vet hvordan vil te seg under optimale forhold i Norge. Den er trolig svært hardfør og tar mindre plass enn de fleste andre syriner. Både de små bladene og den delikate, men ikke overveldende, blomstringen gir den et mer forfinet preg enn det som er vanlig blant sene syriner (Seksjonen Villosae). Vi får la tida vise om dette er en plante som har appell til den vanlig hageeieren.
Les også:
 Slik ser den ut nå, sjeldenheten som jeg plantet i hagen i slutten av mai. Dette skal altså bli et formfullendt lite tre eller en stor busk med duftende jasmin-aktige blomster om høsten og vakker fruktsetting derpå. Det ser lovende ut; tilveksten er går fort og planten ser sunn og frisk ut. Ikke hørt om den før? Du finner den neppe i noen plantekatalog eller hagebok. Men det betyr bare at forfatterne må til og skrive nye utgaver om kort tid. Eller skal jeg la vinteren gå før jeg tar munnen så full? Ut fra erfaringene i nabolanda våre er det liten grunn til det. Det skal være enkelt å formere Heptacodium ved hjelp av stiklinger, har jeg funnet ut. En fulltreffer fra en fotball sørger for at jeg nå er i ferd med å teste den opplysningen.
Les også:
 …er det mest hardføre valnøttreet. Hvor hardført er det vanskelig å si, men det var ikke vinterskadd i år og vokser vilt i Quebec-området i Kanada, der vinteren er mye strengere enn hos meg. Det mest fantastiske med treet er likevel at det var ei nøtt for fire år siden. Da spirte nøtta og la i vei å vokse. Men akk! Neste sommer tok ljåen og kappet det av på midten. Ingen fare; i 2008 vokste valnøttreet en hel meter og i fjor var årskuddet på 1,3 meter. Med like lange sidegreiner, som du ser. Sidegreinene fra i fjor har jeg planer om å fjerne i sommeren. Årets sidegreiner (eller neste års) har jeg derimot tenkt å beholde. Slik vil jeg bygge opp et tre som blir en levende parasoll på den nye uteplassen jeg vil anlegge. Høydetilveksten til smørvalnøtta blir jeg nødt til å sette stopp for. Treet kan bli ti meter og vel så det og det kan jeg nok ikke tillate på denne plassen. Når blir det nøtter? Ikke lett å si, to til fire år igjen å vente, kanskje. Så får jeg håpe at jeg ikke trenger slegge eller vinkelsliper for å smake på dem.
Les også:
 Det høres vel ut som en god ide for en liten hage? Formen de fleste bartre har gjør at de passer best i bakgrunnen eller til rent geometrisk bruk. Eller de har ingen form, slik som tuja ‘Brabant’. Vil du ha et krokete og koselig tre til å sitte under, velger du et løvtre eller du planter kanadahemlokk, Tsuga canadensis. Treet er pent også på nært hold med sirlig og vakkert bar. 
Les også:
Tartarleddved gjør forsommeren rød, klokkebuskene gjør høysommeren rød og deretter har vi rosene og virginiaastersen å hjelpe oss med. Tartarleddveden er forresten en busk som en ser mindre og mindre av i hagene. Stort sett er det gamle eksemplarer som står der, krokete og maleriske, hvis de har fått utvikle seg fritt. Eller klipt og skåret sønder og sammen, da. De fine gamle eksemplarene var (er?) litt av en karakterplante for eldre grøntanlegg på Oslo østkant. La jeg merke til den varme sommeren 1972, da jeg arbeidet i parkvesenet i den byen. Trolig var silurjorda i Oslo spesielt godt egnet for tartarleddved. Jeg kom fra et område med mye tung leirjord og tartarleddvdene der var ikke trivelige. Så busken har blitt mindre populær fordi den ikke har fått jord som passer. Det er flere sorter, med rosa eller mørkerøde blomster. Det ser du på bildene. Den rosa sorten har fått selskap av syrin og av sargentapal. Jeg forbinder tartarleddveden med Oslosommeren. I de varme kveldene er det en egen mystikk over de røde buskene. De er motstykket til Gentspireaene som kastet seg som snøras over hagegjerdene sommeren 1972. Gunnar Larsen skrev førti år før dette om Oslosommeren i boka I sommer. Ingen bok gir deg mer smak og duft av den byen som engang fantes. Så les I sommer i sommer.
Les også:
-
-
2009
-
-
2010
…. tok jeg bilde av bedet i sørveggen av huset. Artig å sammenligne hvor langt våren har kommet denne datoen. Hadde ikke våren 2010 spurtet som en gal de siste dagene, hadde forskjellen vært enda mye tydeligere. Det var jo hvitt på bakken så seint som 4. mai i år. Ellers har vinteren 2010 vært tøff for klatrerosa ‘Maria Lisa’ i forgrunnen. Den må begynne på bar bakke igjen. Epletreet i bakgrunnen kommer til å blomstre om ei ukes tid i år, tenker jeg (nei, det tok to dager).
Les også:
Og Rhododendron er egentlig “bare” forvokst lyng. Uten at det sier så mye om disse vidunderlige hageplantene. Azaliablomstene befinner seg i en annen fargeskala enn rhododendroner flest. Skarpere, mer klarrødt, oransje og gult. Mange ser ikke ser helt poenget med Rhododendron som ikke er vintergrønne. Prøv da å se azaliaene som hagebusker og bare det. Du må innrømme at det er få – om noen – andre prydbusker som kan matche dette: Denne samlinga vanlige hageazaliaer er blomsterrike, har en kompakt form og høstfarge. De gule og oransje sortene dufter. Men beveger du deg bort fra sortene og over til artene, blir det virkelig interessant. At ikke gullazaliaen (Rhododendron luteum) blir mer brukt på naturtomter er en skandale. Ingen annen hagebusk passer bedre i et skogsmiljø, dufter sterkere og blomstrer rikere. Noe for hyttetomta? Og det er bare begynnelsen; Rhododendron schlippenbachii er kanskje den vakreste hageplante som fins (skjønt jeg er troende til å si det samme om andre).
Les også:
 Dette er idyll, blomsterglede og skjønnhet ved oppkjørselen til et privathus, riktignok i ei fruktbygd på Vestlandet. Hvorfor ser det så mye mer ødslig ut enn dette ved de fleste bolighus her i landet? For ikke å snakke om i offentlige miljøer. “All makt til fantasiløsheten” ser ut til å være slagordet for mange. Men jeg skal ikke være for hard; Elendig jordsmonn, plassmangel, mangel på tid, behovet for å holde naboene på armlengdes avstand, mangel på gode forbilder og på kunnskap – alt sammensverger seg mot idyllen og skaper det avvisende og golde preget som rir de fleste av våre boligfelt.
Les også:
|
|
