|
|
En av de mest blomsterrike og lettvinte av buskrosene er denne tyske rosen, Rosa macrantha ‘Raubritter’. Formen på blomsten er som en ball som så åpner seg og avslører at dette er en halvfylt rose. Jeg brukte denne’Raubritter’en som en markdekkende rose langs ei terrengtrapp. Det var vellykket ei stund, men så ble rosa for kraftig og begynte å legge seg utover trappetrinna. Løsningen ble å spa opp og flytte ‘Raubritter’ til en skråning der den kunne bre seg så mye som den ville. Men egentlig er den ikke først og fremst brukt som en markdekkende rose. Plantet som solitær blir den en overhengende (nydelig fonteneform) busk på en drøy meters høyde. Jeg kan ikke tenke meg ei rose som er bedre til å skjule en stubbe eller en stein du måtte ha på tomta di. Den er engangsblomstrende (men blomster lenge) og den er hardfør til sone 5. På bildet ser vi at bakken rundt ‘Raubritter’ i juli er dekket av Krypklokke (Campanula portenschlagiana). Det ser vel ikke så dumt ut?
Les også:
 Rosebær ved sjøkanten med takrør i bakgrunnen Ikke mye verdt som bær, men du verden for en staude, unnskyld busk! Denne slektningen av bringebær og bjørnebær er en gammel bondehageplante som før var verdsatt på grunn av sin langvarige blomstring, sin duft og sin nøysomhet. Akkurat den rette planten for travle og arbeidssomme folk. Men siden det er en plante som ikke brenner alt kruttet sitt i et blaff har den i dag blitt en hageplante for spesielt interesserte. På boligfelta ser jeg den aldri. Under de vanskelige jordforholda som rår på mange nybygde områder i dag hadde Rosebær vært rett plante, særskilt om jorda er tung og våt. En busk som raskt etablerer seg og fyller opp sin del av hagen. Rosebær (Rubus odoratus) er en opp til to meter høy, løvfellende busk. Den har ingen torner og setter litt utløpere, slik at vi ender opp med en bred, men kompakt busk. Den begynner å blomstre i juni og ja, bildene er tatt i september. Tåler en hel del skygge. Busken som er avbildet stod på nærmest oversvømt mark på nordsida av et skogholt.
Les også:
Den siste halvparten av sommeren gjør georginene ofte hele forskjellen mellom en utbrukt og ucharmerende hage og en hage som fortsatt har mye å by på. Men georginene er i våre dager blitt de gamle damers hageblomst. På byggefelta glimrer georginene (=Dahlia) med sitt fravær. De har ikke slått an i ei tid da alt skal være «instant». At våryre folk i hagesenteret skulle kjøpe noen anonyme knoller som visstnok skal bli til noe måneder inn i framtida? Nei, det er ingen salgssuksess. Likevel, vil du ha fine farger inn i hagen din uten å måtte vente på at buskene gror til? Da bør du kjøpe deg georgineknoller i vår. Mye billigere enn sommerblomster og mye mindre jobb.
Les også:
      
Läckö slott ligger ved Vänern i Sverige og er bygd på 1600-tallet. Jeg besøkte slottet første gang i 1973 og det var imponerende å se den kolossale siluetten av barokkslottet vokse og vokse på veien utover fra Lidköping. Siden den gang er alt «tilrettelagt» for turistene, som det heter så vakkert. Men på plussida setter vi opp den fine slottshagen som designeren Simon Irvine fikk anlagt for noen få år siden. Hans liv med denne hagen og hans engasjerende planer for Varhems kloster kan en lese om i en reportasje i tidskriftet «Trädgårdsliv«.
Slottshagen er en kompakt hage som bare er tilgjengelig innefra borggården. Plassen er utnyttet hundre prosent til pryd- og nytteplanter. I bergskråningene vokser kongslys og sporeblomst (Centranthus) og annet som elsker sol og varme. En lang pergola dominerer midten av hagen. Her vokser bønner, blomstererter og mye annet. Noe annet du legger merke til er de pyramideformete, frittstående spalierene i rødlakkert tre.
Noe å tenke på til villahagen din?
Inne på slottet er alt bevart slik det var i gamle dager – pluss litt utstillinger, guiding og servering.
Les også:
 Jada, du leste riktig, for Robinia-trær blir kalt akasie her i Østfold. Egentlig er akasie-trærne tropiske og hører til i slekta Acacia. Men begge slektene hører til i erteblomstfamilien, har lange, finnete blad og tendenser til torner.  I grunnen er det Robinia-blomstene som ser mest tropiske ut. Det er så en skvetter når en ser dette vidunderlige treet i god vekst på et ganske allminnelig norsk byggefelt.  Hardførheten er det ingenting å si på, jeg vil si at denne sorten, Robinia x ambigua ‘Decaisnea’ klarer minst sone 4. Så hvorfor føres det ikke i hagesentrene? Jo, dessverre blir det i største laget. Jeg har sett eksemplarer på 8-9 meter. En annen ting er rotskuddene (Som forøvrig er grunnen til at det blitt spredt). Men i det sandige, næringsfattige og forblåste mijøet som preger mange byggefelt er nøysomme Robinia uslåelig.
Les også:
Mange overgrodde forhager ser sånn ut – men da uten roseblomstring. Noen fikk nok av alt det grønne og uforanderlige. Satte inn denne pimpinellifolierosa og lot den eksplodere midt i grønsken. Jeg vet ikke hvilken sort denne rosebusken er, men pimpinellifoliroser tåler både konkurransen fra røttene deres og skyggen som bartrærne kaster. De hvite rosene har nå den best tenkelige innramming og blir virkelig lagt merke til. Det går også an å sette busken i forkant og ramme inn det hele med Hosta, f.eks:
Les også:
Rhododendron luteum burde være en av de mest brukte hagebusker i Norge. Den er fullstendig hjemme i barskog, på tørre lyngrabber, i myrlende og på ganske allminnelig hagejord. Det høres ut som en beskrivelse av norske byggefelt, ikke sant? Busken er passe stor, har en avrundet, kompakt form, blomstrer og dufter overdådig. Duften er i stand til å fylle hele nabolaget på forsommeren. Sesongen avsluttes med sprakende høstfarger. Gullazaleaen ser tander og forfinet ut, men er både nøysom og hardfør (SoneV). Men nei, sjelden eller aldri ser en Gullasaliaen i hagesentrene. Bare en og annen entusiast planter den. Riktignok er den giftig, men det er alle Rhododendroner og Thuja også, for den del. Nei, Gullasaliaen burde hatt røde blomster og de kunne gjerne vært større, dessuten. Det hadde også hjulpet om den var vintergrønn. Så da får vi vel ha den for oss selv, da, vi feinschmeckere.
Les også:
Sommervarme, tørke, varme steiner, søndag ettermiddag i juli, musikk ut av åpne dører. Lavendelen på Rød herregård blomstrer som det var dens siste sommer.
Ser lavendelen din trist ut nå? Det er normalt. Husk bare på å gjødsle kraftig fram mot blomstringen og å avslutte i tide.
Les også:
|
|
