|
|
      
Läckö slott ligger ved Vänern i Sverige og er bygd på 1600-tallet. Jeg besøkte slottet første gang i 1973 og det var imponerende å se den kolossale siluetten av barokkslottet vokse og vokse på veien utover fra Lidköping. Siden den gang er alt «tilrettelagt» for turistene, som det heter så vakkert. Men på plussida setter vi opp den fine slottshagen som designeren Simon Irvine fikk anlagt for noen få år siden. Hans liv med denne hagen og hans engasjerende planer for Varhems kloster kan en lese om i en reportasje i tidskriftet «Trädgårdsliv«.
Slottshagen er en kompakt hage som bare er tilgjengelig innefra borggården. Plassen er utnyttet hundre prosent til pryd- og nytteplanter. I bergskråningene vokser kongslys og sporeblomst (Centranthus) og annet som elsker sol og varme. En lang pergola dominerer midten av hagen. Her vokser bønner, blomstererter og mye annet. Noe annet du legger merke til er de pyramideformete, frittstående spalierene i rødlakkert tre.
Noe å tenke på til villahagen din?
Inne på slottet er alt bevart slik det var i gamle dager – pluss litt utstillinger, guiding og servering.
Les også:
Det meste av våren er gått før trærne grønnes for alvor. Da er den «korte» våren der og alt i naturen eksploderer. Deretter innfinner sommeren seg på et blunk. Den «lange» våren som har gått forut er den mest pinefullt vidunderlige tiden i året. Små undere lyser opp i søla og det visne fjorårsgraset som kjennetegner den «lange» våren; Krokus, hasselrakler, blåveis, gåsunger, hestehov og tysbast. Men slike vårtegn kommer ganske spredt til å begynne med. I den første fasen gleder vi oss mest over at bakken er bar for snø og over vår egen forventning og vi ser forundret på at vårsola lager en siluett-skulptur av den gamle selja.
Les også:
 Utgangssituasjonen, sett fra sør-vest  Hageplanen Litt større tomt enn vanlig, litt mer urørt natur rundt, litt bedre solforhold. Men det som gav utslaget var engasjementet fra huseierne. Det var sterkt og da blir det til at jeg legger mer kreativitet i prosjektet enn ellers. Menneskelig? Ja, det er naturlig å prøve å holde tritt med oppdragsgiveren i å skape noe helt for seg sjøl. Resultatet ble en hage som skiller seg ut på byggefeltet.
Les også:
En morgen er vårløkene og spirene dekket av nysnø. Tidlig på våren er det noe en må regne med og i timene snøen blir liggende hengir jeg meg til den spesielle kombinasjonen av vår-lys og snølandskap. Denne morgenen er huset under åsen blitt et mystisk sted som jeg aldri skal nå fram til. Stilt overfor dette synet forsvinner jeg et øyeblikk inn i Symbolismens merkeligste prosaverk – ei bok som har beseiret stadig nye generasjoner med sin sensibilitet, lengsel og fantasi. Jeg snakker om «Den store Meaulnes» av Henri Alain-Fournier. Meaulnes er en vandrer i et vinterlandskap og han finner fram til et slott etter å ha gått gjennom skogen. Et spesielt slott, forstår du nok….
Les også:
 Jeg regner ikke med at jeg klarer å snakke deg bort fra yrkesvalget, nei, jeg vil gi deg et tips om hva du bør lese. «Grunnbøker» om hage har du sikkert fortært allerede, så nå går vi videre til dem som kan hjelpe deg til å bli fagmann eller -kvinne. Du behøver bøker som inspirerer deg, forteller deg hva som er viktig, gir beskjed om hvordan ting gjøres og som ellers er fullpakka med surt erhvervet kunnskap. Slike bøker er meget sjeldne. Sjøl om hylla i bokhandelen er full av hagebøker, er mange av dem det jeg vil kalle kaffebordsbøker. Forfatteren har samlet hagefotografier (Ofte tatt av profesjonelle fotografer uten hage-bakgrunn) og komponert mer eller mindre intetsigende tekst til bildene («Se, så vakkert!»). Resultatet blar du gjennom og koser deg med – og that’s it. Du bør nok i stedet se etter ei bok som du vil ha stående i hylla ved arbeidsplassen din og plukke ned hver gang du står  fast ved tegnebordet de kommende tjue åra. Finnes det slike bøker? Den som kommer nærmest er efter min mening «Trädgårdsdesign» av Ann-Christin og Dan Rosenholm. Det er en vakker bok, men alt det vakre er der av en grunn. Bildene illustrerer et poeng i teksten. Det er videre en bok der stoffet er ordnet og strukturert og der teksten faktisk er gjennomarbeidet – språklig og faglig. Dette har forfatterne gått gjennom gang på gang og omarbeidet, strøket og lagt til. Det er slik bøker blir skapt. Rosenholm-paret trenger ikke å henge i skjørtet på noen av moteretningene som svirrer rundt i i hodet på norske hagedesignere. De har bare ett budskap; Fortelle om prinsipper som gjelder i all formgiving og i utomhusanlegg i særdeleshet. Enkle ting – men fort gjort å glemme. At boka har et hendig format og ikke koster skjorta, trekker heller ikke ned. En faglig grunnvoll, noen års erfaring med hageplanlegging og denne boka – jo, da bør du begynne å nærme deg! Etter at forfatterne gav ut «Trädgårdsdesign» har de gitt ut to bøker som jeg ser på som supplementsbind til den første. Det er »Trädgårdsdesign i praktiken» og «Din guide i plantskolan». Begge disse to kunne vært bakt inn i den første boka, for de går bare litt dypere inn i det samme stoffet.
Jeg har ingen penge-interesser i å markedsføre og selge disse bøkene.
 
Les også:
Ja, tenk, når snøen forsvinner kommer dette triste synet fram. Har vi her en av forklaringene på at vintergrønt er populært. Men forsøk å holde styr på kjøpelysten din. Begrens deg i hvertfall en smule. For hva kan vel måle seg med det samme staudebedet utpå sommeren!
Les også:
 
En alle tiders måte å lage vegger og rekkverk rundt verandaen på. Poenget er jo at du skal kjenne deg litt atskilt og beskyttet når du går ut for å sette deg. Samtidig er det få som liker seg om det blir for innestengt og binge-aktig. Dette sprinkelverket syns jeg er et godt kompromiss. Det er akkurat nok til at de som går forbi på veien ikke finner det naturlig å løfte armen og si hei. Da gjør det ikke så mye at hagen ikke er avgrenset av hekk eller gjerde.
Les også:
Ikke noe populært spørsmål å stille. Prøv, og du blir møtt av en pinlig stillhet som varer noen sekunder, før en eller annen svarer: «Ja, smaken er som baken….». Det er ikke så rart at svaret blir slik, for vi har dårlig med språk å hjelpe oss med når vi leter etter noe å si. Det alvorlig mente svaret kommer følgelig i form av handling, og en rekke eksempler på det kan du se i billedserien over. Vanlige mennesker har her skapt større og mindre korn av skjønnhet i hagene sine. Ja, går en folk litt på klingen, kommer det fram at det var «noe pent» de var ute etter å bringe inn. Er det så enighet om hva skjønnhet er? Nja, forskjellen i syn er stor mellom det store flertall av befolkningen og den toneangivende eliten av forståsegpåere. Ønsker du å tilhøre meningseliten, bør du ikke snakke om skjønnhet, for her råder en stygghets-kultus som springer ut av et allment opprør både mot tradisjoner og mot nedarvet estetisk kultur og som dessverre har blitt høyeste mote. Så hvis du vil gå for å ha peiling; Si at noe er interessant, ikke at det er vakkert.
Les også:
|
|
