Før var det en helt allminnelig terrasse her. Ikke spesielt innbydende altså - og er det egentlig så stas å måtte hilse på naboen når du går ut i din egen hage? Jeg foreslo å bygge tak over en del av terrassen slik at en kan sitte der når det regner og ellers er litt hustrig. Detaljene i konstruksjonen av taket kan du se på bildet. En vegg i bakkant luner og skjermer. Nå etterpå angrer jeg på at jeg ikke tegnet terrassen bredere i denne enden slik  at det hadde blitt plass til bord med stoler på alle fire sider. Jeg angrer derimot ikke at jeg ville dele opp tredekket i felter som står skrått i forhold til hverandre. Oppdelingen gav som en bonus en fiffig utsparing for stein og planter. En annen kjepphest jeg liker å ri er planken som er satt på høykant og som avslutter plattingen - mot plenen. Med en gang ser det hele litt mer gedigent ut, syns du ikke?

Ja, dette ble jo en veldig privat uteplass, og det var jo det jeg vifta med pekefingeren mot i et tidligere innlegg. Så slår jeg meg sjøl på kjeften nå? Nei, vi behøver både helt private og helt offentlige arealer. Det som det er mangel på og som er under press er arealer og punkter som befinner seg i mellomregisteret mellom privat og offentlig. For det er på slike steder våre bekjentskaper oppstår og vedlikeholdes.

I villastrøk fra 1940-70 var det sjelden at en hadde tettvokst hekk i tomtegrensa. Det var og er åpent, nesten som i amerikanske forsteder. Men oppholdt en seg utendørs, så var det for å stelle i hagen eller spille fotball, så det var helt OK. Men omgangsformene og hageinteressen har endret seg. De fleste vil  helst ikke ha naboen oppi fanget mens en spiser middag utendørs. Så hva er svaret, bortsett fra tuja? En løsning som er på frammarsj ser du på fotoet. Verandaen ble til en terrasseplatting og rekkverket ble til en forskansning. Men what´s the big deal? - innafor er det lunt og skjermet og utafor går en stort sett bare for å klippe plenen. Byggverket krever bare noen dagers arbeid, mens det tar år for en hekk å gro opp i tomtegrensa. Så nå kan folk med stor tomt også late som de har liten tomt. Er dette det nordiske svaret på atriumhuset? Det hadde kanskje vært et godt svar hvis vi hadde hatt like gode offentlige rom som land med mye atriumbebyggelse. Hos oss er jeg redd det bare vitner om at folk trekker seg tilbake til den private sfæren.

Det hadde vært noe, det. Høyeste mote i landskapshagene på syttenhundretallet, da de til og med bygde sine egne ruiner. Et tempel eller lystslott i edelt forfall passet inn i det arkadiske landskapet de formet. Men da jeg kom nærmere, så jeg at dette overhode ikke var noen ruin. Det var en steinpergola og den hører til i en senere stilperiode (riktignok med inspirasjon fra klosterhagene). Hadde jeg kommet noen måneder tidligere hadde pergolaen vært omslynget av kaprifolium, humle og klematis. Og det hadde vært mange dufter og farger å glede seg over; Pergolaen er en del av et større anlegg med urter, stauder og sjeldne trær. Den kan besees på Baldersnäs herregård i Dalsland i Sverige. Julemarkedet på Baldernäs er berømt og foregår nå. Bare en time fra grensa!

-og det er flere måter å gjøre det på. Renna som leder vannet vekk fra skiferbelegningen må stå i stil til uteplassen ellers. Så her har de kostet på dyre natursteinselementer og en meget nøye utførelse. Under andre forhold hadde vel de fleste brukt betongelementer. På det gamle fortauet er det gjort på tradisjonelt vis med brostein og en utsparing i kantsteinen. Ser du at den midterste raden av brostein er senket litt, og at de to andre radene skråner ned mot midtraden?

Klikk for å se filmsnutt

Ja, det var virkelig en forslumming som hadde skjedd her og oppgradering trengs. Den skal utføres samtidig med at det blir reist en dobbel garasje i to etasjer. Det vil skape nye problemer - plassmangel, skygge og parkering. Alt kan løses, men så er det kunsten å selge løsningen, da. Det er nemlig ikke bare å komme på noe lurt, bruk av digitale “etter”-bilder og diverse filmsnutter har nå blitt påkrevd for at folk skal oppfatte hva du foreslår. Utviklingen har gått fort - fra håndtegna planer til digital sjonglering med forskjellige virkemidler på et par år. Og kundene forventer det allerede.

Støttemur

Avslutningen av en hagemur er det som de fleste sliter litt med. Det er ved murens avslutning det begynner å rase først og massene på oversida av muren har også en lei tendens til å flyte langs enden av muren og samle seg i en trist pøl på nedsida. Så her bruker en grus, f.eks. 8-12 mm. Muren bør ikke helst ikke avsluttes med en høy kant. Det ser best ut om den “gror” ut av terrenget, som muren på bildet. Denne muren er bygd opp av “multimur” tromla betongstein med en flatere betongstein  som en “hatt” oppå.

Har du tenkt å få gjort noe med hagen til våren? Kommer du i april og vil ha planlagt dette, kan det hende du møter en meget stresset og oppjaget hagedesigner. Du skjønner, saken er at alle kommer i april. Bestiller du derimot hageplan nå, kan jeg i ro og mak ta for meg prosjektet ditt og elte og kna ideene helt til vi begge er fornøyd. Langt bedre for begge parter.

…klarer noen å få til på egen hånd. Muren på bildene har holdt i mange år, for den er:

• ikke bygd høyere enn trekvart meter
• bygd med sider som skråner innover en smule
• bygd med store steiner i bunnen og mindre steiner lengre oppe. Dessuten er steinene lagt flatt på hverandre
• bygd med naturlig drenering i muren slik at vannet ikke sprenger den
• bygd på ikke-telefarlig grunn

Ja, så enkelt er det. Og så vanskelig.

Denne nybygde dypt alvorlige og seriøse boligen skal det ikke bli lett å få noen idyll ut av. Det er da heller ikke meningen og mange mennesker vil ha det slik. Å lage hage til et slikt hus handler ikke om liksom å redde stumpene og prøve å dytte romantikk og roseduft på funkishuset. Nei, du bruker klare og reinskårne (og få) formelementer som snakker det samme funkisspråket. Stikkord er geometri, stein og vann. Planter med karakteristiske former - firkanter, søyler, kaskader. Men det blir sjelden gjort. Noen har fått for seg at her kan det bare være plen og bark og tristhet. Kanskje noe særnorsk dette, at vi ikke bare gir oss sjøl lov til å leke med funkisstilen, kaste noen baller opp i lufta og se hvor de lander?

Forferdelig harry gjerde vil noen si. Mulig det, men glem ikke at det var høyeste mote å blande naturstein og betong en gang. Og det blir det nok engang igjen, for tida snur opp og ned på mange ting. Litt spesielt å dekke natursteinen med mørtel så den blir seende ut som en rosindeig, kanskje. Så har man kost seg med å lage kunstige fuger og på litt hold kan vi innbille oss at dette er en natursteinsmur. Gir muren seg ut for noe annet enn det den er, sier du? Er det ikke en ærlig mur?  Jeg setter pris på at folk er ærlige, men murer? Pass deg for å bli så naturlig at det blir unaturlig, du. Og den utrolige gulfargen på gjerdet mot den dødgrønne barlinden er det smell i. Ja, er det ikke sånn jamt over at: - Bedre glad og enkel enn sur og komplisert!