Bloggurat

Innbydende, men ikke inviterende

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En alle tiders måte å lage vegger og rekkverk rundt verandaen på. Poenget er jo at du skal kjenne deg litt atskilt og beskyttet når du går ut for å sette deg. Samtidig er det få som liker seg om det blir for innestengt og binge-aktig. Dette sprinkelverket syns jeg er et godt kompromiss. Det er akkurat nok til at de som går forbi på veien ikke finner det naturlig å løfte armen og si hei. Da gjør det ikke så mye at hagen ikke er avgrenset av hekk eller gjerde.

Les også:

Hva er skjønnhet?

Ikke noe populært spørsmål å stille. Prøv, og du blir møtt av en pinlig stillhet som varer noen sekunder, før en eller annen svarer: «Ja, smaken er som baken….». Det er ikke så rart at svaret blir slik, for vi har dårlig med språk å hjelpe oss med når vi leter etter noe å si. Det alvorlig mente svaret kommer følgelig i form av handling, og en rekke eksempler på det kan du se i billedserien over. Vanlige mennesker har her skapt større og mindre korn av skjønnhet i hagene sine. Ja, går en folk litt på klingen, kommer det fram at det var «noe pent» de var ute etter å bringe inn. Er det så enighet om hva skjønnhet er? Nja, forskjellen i syn er stor mellom det store flertall  av befolkningen og den toneangivende eliten av forståsegpåere. Ønsker du å tilhøre meningseliten, bør du ikke snakke om skjønnhet, for her råder en stygghets-kultus som springer ut av et allment opprør både mot tradisjoner og mot nedarvet estetisk kultur og som dessverre har blitt høyeste mote. Så hvis du vil gå for å ha peiling; Si at noe er interessant, ikke at det er vakkert.

Les også:

Den hageløses urtehage

Så enkelt kan det altså gjøres. Lag en utsparing i belegningen, fyll på med god jord, plant urter og blomster og legg på elvestein. Vokseforholda er gode her med varmen fra steinene og ugraskampen slipper du unna. Urtehagen ligger også så nær kjøkkenet at urtene blir mer brukt enn om de hadde grodd i et fjernt hjørne av hagen.

Les også:

En vinnerhage

project_20110905_50Noen ganger klaffer alt som skal til for å skape en hage som hever seg over det å bare være «en fin hage». Det kan være både beliggenheten, topografien, kunnskap eller kreativitet som har ligget bak prestasjonen.  Ofte er det likevel begrensningens kunst som er utøvd når en hage river seg løs fra hovedfeltet og tar teten. Denne hagen inneholder bare et mindre antall allminnelige planteslag. Likevel er den rikholdig og frodig. Hemmeligheten ligger i at planteslag med en sterk form er plassert for å framheve viktige punkter i hagekomposisjonen. Det utgjør mye av forskjellen på denne hagen og de vellykte, men litt kjedelige hagene. Dette er altså alt annet enn en samlerhage. Materialene som er brukt er også slike du ser hver dag. Naturstein dominerer. Spesielt legger vi merke til de store kampesteinene som avgrenser bed og stier.

Les også:

Hagescene med Annabel

Stilig, hva? Syriner behøver ikke å være rotskudd-kratt eller slengete stælker med litt blomster i toppen. Det fins sorter og arter som både har en naturlig kompakt vekst og overveldende blomstring. Syringa x hyacinthiflora ‘Annabel’ i hagescenen over er bare et eksempel på en syrin som har større prydverdi enn bondesyrinen (Syringa vulgaris). Men vi har andre som i tillegg er småvokste og uten plagsomme rotskudd. Dette er planter som har mye å tilføre små og stramme moderne hager. Her er ei liste over anbefalte sorter som fins i salg i Norge:

Dvergsyrin ‘Palibin’                Syringa meyerii ‘Palibin’                                      100cm høy           Sone  IV

Vårsyrin  (setter rotskudd)       Syringa oblata subsp. dilatata                           150cm  høy          Sone VI

Julianesyrin ‘Inge’                   Syringa pubescens subsp. julianae ‘Inge’       200cm høy og smal  Sone VI

Småbladsyrin                             Syringa pubescens subsp. microphylla           150cm  høy         Sone III

Syrin ‘Tinkerbelle’                    Syringa (pubescens-gruppen) ‘Tinkerbelle’   150cm høy         Sone IV

Syrin ‘Josee’                                Syringa (pubescens-gruppen) ‘Josee’               150cm høy        Sone IV

Lodnesyrin ‘Minuet’                Syringa (Villosa-gruppen) ‘Minuet’                   150cm høy        Sone VI

Lodnesyrin ‘Miss Canada’     Syringa (Villosa-gruppen) ‘Miss Canada’         200cm høy      Sone VI

Hvor kan du få kjøpt disse syrinsortene? Dvergsyrin ‘Palibin’ får du nesten på hvert et hjørne. Når det gjelder resten får du prøve her: Folkvord planteskule, Ødegård plantesalg, Kongsberg hagesenter, Onsøy planteskole, JordbærgartnerietGarthe hagesenter.

Les også:

Festlig hagekunst

… av en type som er så utrolig mer vanlig enn den som blir vist i hageblader og på TV. Men dårligere? Nei, det som diskvalifiserer denne typen hagekunst i forståsegpåernes øyne er nok heller det at det er så mye av den. Helt mislykket i et marked der det gjelder å ligge i forkant, være eksklusiv og ta seg godt betalt.

Les også:

Bjørketrær kan også klippes

Hard skjæring av trær ble vanligere fra sekstenhundretallet. Skikken bredte seg nordover og kom til vårt land etterhvert, også. Men hvilket treslag skulle en gå løs på? Lind var ikke tilgjengelig alle steder og da ble det til at en brukte det treet som det fantes mest av – bjørk. Små bjørker med kuleforma krone var uhyre vanlig å se på Østlandet for femti år siden. Nå er det få som holder på slik med bjørkene sine. Men det fins altså enkelte eksemplarer fortsatt. Enkelte har også såpass vørnad for kulebjørka si at de lager en utsparing i belegningen for å gi plass til klenodiet. Minner ikke formen på denne bjørka litt om et oliventre i  Syden?

Etter min mening er dette et vellykket innslag i hagen. Jeg er ikke enig med han som sa at det bare er én måte å skjære ei bjørk på: Fem centimeter over bakken.

Skjæringa begynner tidlig med både å fjerne lave greiner og å forme krona. Du må regne med at behandlingen reduserer treets levetid vesentlig.

Les også:

Norsk gran kan formes til hva som helst

…og er mer hardfør enn buksbom og tettere i veksten enn liguster. Men altså hardfør og vintergrønn i tillegg. Et sikkert valg hvis du ønsker formklipte planter i sone 4 og høyere. Du kan fjerne kvistene nederst på stammen slik at du kan gå eller sitte under treet. Slik er det gjort her og slik kan det gjøres hvis du vil ha et «parasolltre» ved sitteplassen. For å sprite opp det hele kan du jo plante den hvite klematis’en ‘Huldine’ eller kanskje en beinved med hvitbrokete blad ved siden av grana? Da får du et interessant fargespill oppi den klipte trekrona.

Les også: