|
|
 Jeg regner ikke med at jeg klarer å snakke deg bort fra yrkesvalget, nei, jeg vil gi deg et tips om hva du bør lese. «Grunnbøker» om hage har du sikkert fortært allerede, så nå går vi videre til dem som kan hjelpe deg til å bli fagmann eller -kvinne. Du behøver bøker som inspirerer deg, forteller deg hva som er viktig, gir beskjed om hvordan ting gjøres og som ellers er fullpakka med surt erhvervet kunnskap. Slike bøker er meget sjeldne. Sjøl om hylla i bokhandelen er full av hagebøker, er mange av dem det jeg vil kalle kaffebordsbøker. Forfatteren har samlet hagefotografier (Ofte tatt av profesjonelle fotografer uten hage-bakgrunn) og komponert mer eller mindre intetsigende tekst til bildene («Se, så vakkert!»). Resultatet blar du gjennom og koser deg med – og that’s it. Du bør nok i stedet se etter ei bok som du vil ha stående i hylla ved arbeidsplassen din og plukke ned hver gang du står  fast ved tegnebordet de kommende tjue åra. Finnes det slike bøker? Den som kommer nærmest er efter min mening «Trädgårdsdesign» av Ann-Christin og Dan Rosenholm. Det er en vakker bok, men alt det vakre er der av en grunn. Bildene illustrerer et poeng i teksten. Det er videre en bok der stoffet er ordnet og strukturert og der teksten faktisk er gjennomarbeidet – språklig og faglig. Dette har forfatterne gått gjennom gang på gang og omarbeidet, strøket og lagt til. Det er slik bøker blir skapt. Rosenholm-paret trenger ikke å henge i skjørtet på noen av moteretningene som svirrer rundt i i hodet på norske hagedesignere. De har bare ett budskap; Fortelle om prinsipper som gjelder i all formgiving og i utomhusanlegg i særdeleshet. Enkle ting – men fort gjort å glemme. At boka har et hendig format og ikke koster skjorta, trekker heller ikke ned. En faglig grunnvoll, noen års erfaring med hageplanlegging og denne boka – jo, da bør du begynne å nærme deg! Etter at forfatterne gav ut «Trädgårdsdesign» har de gitt ut to bøker som jeg ser på som supplementsbind til den første. Det er »Trädgårdsdesign i praktiken» og «Din guide i plantskolan». Begge disse to kunne vært bakt inn i den første boka, for de går bare litt dypere inn i det samme stoffet.
Jeg har ingen penge-interesser i å markedsføre og selge disse bøkene.
 
Les også:
 Det skulle en tro var lett å få til. Men slike vakre utforminger som dette er det sjelden jeg ser. Fargeforskjellene, den gedigne kantingen med granitt-storgatestein, bedet kantet av grus. Betongen holder kantsteinene på plass, ser vi. Ellers kunne raden av kantstein som er lagt på tvers av stien begynt å sige. Og uten noe som hindret tyngdekrafta hadde grusen havnet i bunnen av bakken.
Les også:
 Planter med varme og/eller mørke farger virker nærmere enn de er. Er fargene lyse og/eller kalde, ser planten ut til å være lengre borte enn den er i virkeligheten. Gammel visdom sier at du skal sette de varme, sterke fargene forrest og de kalde, blasse bakerst. Da ser hagen større ut og det blir dybde i bildet. Men er kontrasten mellom fargene hovedsaken med plantingen, gjør du som på bildet; Stikk motsatt. Bakerst er Japanlønn, i midten Fjellhemlokk og foran Cerastium. Og virkningen? Som alle fine malerier jeg har sett, er også dette blitt todimensjonalt.
Les også:
 
En alle tiders måte å lage vegger og rekkverk rundt verandaen på. Poenget er jo at du skal kjenne deg litt atskilt og beskyttet når du går ut for å sette deg. Samtidig er det få som liker seg om det blir for innestengt og binge-aktig. Dette sprinkelverket syns jeg er et godt kompromiss. Det er akkurat nok til at de som går forbi på veien ikke finner det naturlig å løfte armen og si hei. Da gjør det ikke så mye at hagen ikke er avgrenset av hekk eller gjerde.
Les også:
Ikke noe populært spørsmål å stille. Prøv, og du blir møtt av en pinlig stillhet som varer noen sekunder, før en eller annen svarer: «Ja, smaken er som baken….». Det er ikke så rart at svaret blir slik, for vi har dårlig med språk å hjelpe oss med når vi leter etter noe å si. Det alvorlig mente svaret kommer følgelig i form av handling, og en rekke eksempler på det kan du se i billedserien over. Vanlige mennesker har her skapt større og mindre korn av skjønnhet i hagene sine. Ja, går en folk litt på klingen, kommer det fram at det var «noe pent» de var ute etter å bringe inn. Er det så enighet om hva skjønnhet er? Nja, forskjellen i syn er stor mellom det store flertall av befolkningen og den toneangivende eliten av forståsegpåere. Ønsker du å tilhøre meningseliten, bør du ikke snakke om skjønnhet, for her råder en stygghets-kultus som springer ut av et allment opprør både mot tradisjoner og mot nedarvet estetisk kultur og som dessverre har blitt høyeste mote. Så hvis du vil gå for å ha peiling; Si at noe er interessant, ikke at det er vakkert.
Les også:
 Så enkelt kan det altså gjøres. Lag en utsparing i belegningen, fyll på med god jord, plant urter og blomster og legg på elvestein. Vokseforholda er gode her med varmen fra steinene og ugraskampen slipper du unna. Urtehagen ligger også så nær kjøkkenet at urtene blir mer brukt enn om de hadde grodd i et fjernt hjørne av hagen.
Les også:
 Noen ganger klaffer alt som skal til for å skape en hage som hever seg over det å bare være «en fin hage». Det kan være både beliggenheten, topografien, kunnskap eller kreativitet som har ligget bak prestasjonen. Ofte er det likevel begrensningens kunst som er utøvd når en hage river seg løs fra hovedfeltet og tar teten. Denne hagen inneholder bare et mindre antall allminnelige planteslag. Likevel er den rikholdig og frodig. Hemmeligheten ligger i at planteslag med en sterk form er plassert for å framheve viktige punkter i hagekomposisjonen. Det utgjør mye av forskjellen på denne hagen og de vellykte, men litt kjedelige hagene. Dette er altså alt annet enn en samlerhage. Materialene som er brukt er også slike du ser hver dag. Naturstein dominerer. Spesielt legger vi merke til de store kampesteinene som avgrenser bed og stier.
Les også:
  
Stilig, hva? Syriner behøver ikke å være rotskudd-kratt eller slengete stælker med litt blomster i toppen. Det fins sorter og arter som både har en naturlig kompakt vekst og overveldende blomstring. Syringa x hyacinthiflora ‘Annabel’ i hagescenen over er bare et eksempel på en syrin som har større prydverdi enn bondesyrinen (Syringa vulgaris). Men vi har andre som i tillegg er småvokste og uten plagsomme rotskudd. Dette er planter som har mye å tilføre små og stramme moderne hager. Her er ei liste over anbefalte sorter som fins i salg i Norge:
Dvergsyrin ‘Palibin’ Syringa meyerii ‘Palibin’ 100cm høy Sone IV
Vårsyrin (setter rotskudd) Syringa oblata subsp. dilatata 150cm høy Sone VI
Julianesyrin ‘Inge’ Syringa pubescens subsp. julianae ‘Inge’ 200cm høy og smal Sone VI
Småbladsyrin Syringa pubescens subsp. microphylla 150cm høy Sone III
Syrin ‘Tinkerbelle’ Syringa (pubescens-gruppen) ‘Tinkerbelle’ 150cm høy Sone IV
Syrin ‘Josee’ Syringa (pubescens-gruppen) ‘Josee’ 150cm høy Sone IV
Lodnesyrin ‘Minuet’ Syringa (Villosa-gruppen) ‘Minuet’ 150cm høy Sone VI
Lodnesyrin ‘Miss Canada’ Syringa (Villosa-gruppen) ‘Miss Canada’ 200cm høy Sone VI
Hvor kan du få kjøpt disse syrinsortene? Dvergsyrin ‘Palibin’ får du nesten på hvert et hjørne. Når det gjelder resten får du prøve her: Folkvord planteskule, Ødegård plantesalg, Kongsberg hagesenter, Onsøy planteskole, Jordbærgartneriet, Garthe hagesenter.
Les også:
|
|
