….hørte hjemme på storgårder og ved villaene på solsiden i byene. Men det er ikke mange av dem igjen nå, og desto gladere ble jeg da jeg fikk i oppgaven å anlegge et staudebed på en gård. Fine, gamle stauder var det nok av på gården, men de var i ferd med å omkomme av ugress og vanskjøtsel. Sjeldenheter kom for dagen da jeg foretok plantearkeologiske utgravinger i vilnisset. Jeg supplerte med en del nyinnkjøp for å gjøre bedet til en langvarig eksplosjon av farger, pluss en av mine kjepphester: Busker i staudebedet. Klokkebusken ‘Menuet’, Parykkbusk med mørke blad og skjærsminen ‘Snowbelle’ ble plukket ut. Så ligger ikke bedet helt dødt og flatt halve året. Jeg anla et nyreformet bed, 20 m langt i en skråning, laget kant av storgatestein og sållet all jord. De store staudene hjortetrøst og fliksolhatt danner sentrum i bedet (i et frittliggende bed settes de høyeste plantene i midten). Jeg brukte så rause mengder av tradisjonsrike bondehagestauder som floks og hestemynte rundt sentrum og kastet så inn enkelte blikkfang på strategiske steder. Jobbet i flere etasjer i bedet (bunndekke, mellomhøyde og tårnplanter) samtidig som farger, blomstringstider og bladformer ble stokket riktig. Håper jeg da, nå vil det vise seg om jeg har laget en stabil komposisjon eller om det blir alles kamp mot alle i bedet. Foreløpig ser det bra ut, men fortsettelse følger.
