…var fine greier for en generasjon eller to siden. Etter mønster fra herregårder og rikmannsvillaer var det høyeste mote å sette ut en benk i hagen. Ikke bare den vanlige mann (og kvinne), men velforeninger også syntes en benk hørte med. Ikke til å sitte på, riktignok. Det er snakk om et rent ornament – en forløper for alle ønskebrønnene, flamingoene, hestekjerrene og hjortekalvene som skulle komme. Men benkene holdt lenge stand – helt til de druknet i en styrtsjø av verandaer.
Plasseringen av benken på bildet er typisk. Løsrevet fra slike ting som utsikt, skjerming og tilgjengelighet er den plassert geometrisk i forhold til hus og gårdsplass. Hvordan dette fungerer som uteplass er egentlig helt irrelevant. Lite aner nok hageeieren om at Ludvig den fjortende er hans stilhistoriske stamfar!
