Thuja occidentalis var det første treslaget som kom fra Nord-Amerika til Europa. Det fikk med en gang navnet Arbor vitae – livets tre. De første tujaene i Norge ble plantet i 1770-åra på Rød herregård ved Halden. Treet til venstre over kan være et døme på hva for et staselig tre tuja kan bli om det får lov og tid. Det ble neppe planta i 1770, men kanskje det er en stikling av et av disse? Snur en seg og ser mot fjorden, er det flere gamle tujaer å se, som det kronglete klenodiet i midten over. Dette er trær med stor personlighet – men kan virkelig ‘Brabant’ bli til noe sånt? Jeg tviler. Det var flere gamle tujaer her før, men mange var døde da villvinteren 1996 endelig var til endes.
Som kontrast: Plantinger av bartrær er det mange av i offentlige miljøer. På bildet til høyre over ser en hvordan det går når all skjøtsel opphører plantedagen. Det som var små nusselige vintergrønne har blitt til alles kamp mot alle. Tuja, barlind, hemlokk, buskfuru, viftelønn etc. er i full gang med å klemme livet av hverandre. Hvem vinner? Ingen. Bare å begynne med blanke ark og nyinnkjøpte planter igjen her. Ja, hva er i grunnen forskjellen på møblene du danderer rundt i stua di og levende vesener?
Vi har plantet fem tuja utenfor hytta vår i Vestfold. De skjedde i begynnelsen av august. De fikk mye vann og gjødsel, og det har dessuten regnet mye på Østlandet i august. Men nå blir tujaene brunere og brunere nederst. Det brune “vokser” seg sakte oppover, har vi inntrykk av. Jeg finner ikke noe sted på nettet som omhandler stell av tjua, så derfor prøver jeg å spørre om det er noen gode råd å få på denne siden.
Vi kjøpte den sorten tuja som er dyrest og best, fordi det finnes flere prisklasser.
Hei og velkommen til “Hagedesignerens hjørne” Det var leit å lese om at tujaene dine bukker under. Det er flere mulige årsaker til at dette skjer. Soppangrep er en mulighet, men jeg tviler likevel på at det er grunnen her. Jeg har sett litt for mange mange tujaer få brune greiner og brune topper uten å finne sykdomsorganismer på buskene. Veisalting er også en mulighet vi trolig kan se bort fra. Da tror jeg mer på at tujaene blir brune på grunn av generell uttørking. Paradoksalt nok ikke fordi det er mangel på vann. Det som oftest ligger bak er at rotklumpen var dårlig utviklet på innkjøpstidspunktet. Da er det ikke balanse mellom rotmassen og det grønne baret som rota skal forsyne med vann og planten kan kollapse og bli brun. Verre enda blir det når tujaene begynner å vokse etter planting, for da øker misforholdet mellom rot og topp. Å gjødsle ved planting og etterpå bidrar til å øke problemene, fordi det øker saltinnholdet i jordvannet slik at det blir tyngre for røttene å få tak i det. Grunnen til at rotklumpen var svekket ved kjøping kan være flere: Hagesenteret kan ha slurva med vanninga eller planteskolen kan ha sløyfa ompotting av plantene eller venta for lenge med å gjøre det. Det kan også være at rotklumpen ble utsatt for sol og vind før dere rakk å få dem i jorda.
Dessverre er jeg ikke optimistisk når det gjelder tujaene. Det dere beskriver skjer oftest med store (og dyre) planter. Klipper en bort det brune og (endel grønt) og lykkes å redde tujaene, er oftest formen på plantene spolert.
Vennlig hilsen
Johan Strand