En hyllest til tuja

Thuja occidentalis var det første treslaget som kom fra Nord-Amerika til Europa. Det fikk med en gang navnet Arbor vitae – livets tre. De første tujaene i Norge ble plantet i 1770-åra på Rød herregård ved Halden. Treet til venstre over kan være et døme på hva for et staselig tre tuja kan bli om det får lov og tid. Det ble neppe planta i 1770, men kanskje det er en stikling av et av disse? Snur en seg og ser mot fjorden, er det flere gamle tujaer å se, som det kronglete klenodiet i midten over. Dette er trær med stor personlighet – men kan virkelig ‘Brabant’ bli til noe sånt? Jeg tviler. Det var flere gamle tujaer her før, men mange var døde da villvinteren 1996 endelig var til endes.

Som kontrast: Plantinger av bartrær er det mange av i offentlige miljøer. På bildet til venstre under ser en hvordan det går når all skjøtsel opphører plantedagen. Det som var små nusselige vintergrønne har blitt til alles kamp mot alle. Tuja, barlind, hemlokk, buskfuru, viftelønn etc. er i full gang med å klemme livet av hverandre. Hvem vinner? Ingen. Bare å begynne med blanke ark og nyinnkjøpte planter igjen her. Ja, hva er i grunnen forskjellen på møblene du danderer rundt i stua di og levende vesener?