…men utendørs var det fortsatt en jobb gjøre. De gamle hageplantene på gården var enten forsømt eller gått dukken under jobbinga på huset, slik at hagen virket overgrodd og ødslig på samme tid.
En gårdshage bør ikke ligne hager på et boligfelt. Her må en tenke tradisjon og geometri. Skalaen forstørres for å passe i en større sammenheng. Gårdshager skal ta seg ut på avstand og gli inn i landskapet og helst ikke skille seg for mye ut fra det som lokal tradisjon tilsier.
Det er ofte lurt å dele gården i tre: Atkomsten til gården, gårdsplassen, og selve gårdshagen. Overgangen mellom dem må vi markere på en eller annen måte, slik at vi vet når vi beveger oss fra det ene til det andre. Atkomsten bør markeres med portstolper som støttes opp av store busker. I dette tilfellet et det svarthyll som er brukt. Det ser fint ut med mektige løvkroner som «kupler seg» bak gårdshusa. Gårdsplassen lukkes inne av våningshus og driftsbygninger (og bryggerhus på denne gården). Når en går inn i hagen, blir det markert med belegning, et par strategisk plasserte trær og blomsterbed. Støyende landbruksmaskiner holder seg på gårdsplassen. Gårdshagen er bare for rekreasjon.
