Prunus persica, fersken, blomstrer før løvsprett, også denne kalde, grå våren. Oftest mens vi enda skriver april. I år drøyde det til 6. mai og en varm søndags ettermiddag før jeg kunne ta dette bildet. Blomstene kan ha stått noen dager. Jeg glemte å spørre eieren om det, for jeg var for opptatt med å ta inn alt som var å se i hagen hans. Denne lune skråningen i Svalerødkilen tilbyr det beste kompromisset mellom varm sommer og milde vintrer her i landet. Her hadde jeg gått fra konseptene og plantet alt!
Prunus persica er ikke fra Persia, men stammer fra Nord-og Sentralkina. Kinesisk litteratur nevner kulturformer allerede år 2200 år før Kristus. Vi antar at de ble ført med karavaneveiene vestover og kom til Søreuropa via det Persiske riket. Fersken er en av de eldste kulturplantene i Kina og den som har mest mystikk omkring seg. Mange legender og folkeminner er vevd rundt ferskenblomsten og den herlige frukten. (Det er virkelig noe annet å spise fersken fra treet heller enn fra butikken). I de eldste tider, forteller sagnet, oppstod ferskentreet i Kun-Lunfjellene, hvor alver og guder rådde. Mulig det, mulig det. I kinesisk tradisjon står fersken for et langt liv, ja til og med udødelighet. Fødseldagsbarn kunne derfor regne med å motta ferskener i presang. I likhet med kineserne i oldtiden ser vi på ferskentreet både som et vidunderlig frukttre og et prydtre av rang. I poesien ble ferskenblomsten sammenlignet med ansiktet til verdens vakreste kvinne, strålende i delikat lys rosa farger. Og kronbladene som ikke tåler verken vind eller regn minner oss om at også skjønnheten bare varer en kort tid før den falmer.
Plant f.eks den hardføre sorten ‘Frost’. Selges i et herværende hagesenter for kr. 540,-.