Egnen kalles til overmål «Vesten» og den er ei brei og åpen slette som ruller i vei ned mot elva. Vinden hvisler i kornet og i telefontrådene – alltid. Men på gårdene her har de tradisjon for å gjøre det hyggelig rundt husa. Det blir best når husa og trærne er plassert som vindskjerm. Det er det noen bønder som får til, mens andre ikke skjønner stort. Aller best blir det hvis i tillegg de fineste utsiktene blir «lånt» inn i hagene, gjerne rammet inn av bygninger og vegetasjon.
Et av anlegga mine som jeg vil huske tilbake til med størst glede.
