Hage i Leikanger. Leikanger?

Ja, Leikanger ved Stadt, ikke det mer kjente Leikanger i Sogn. Denne attergløyma var i 1980, ved mitt første besøk, et paradeeksempel på gammel norsk kystkultur like til Gjestgiveriet med spisesal, hvor damer med opprinnelse fra århundreskiftet serverte middag og kaffe i en eim av dampskip, sild og tjære. Men nå? En jokerbutikk og en bensinstasjon og med typehus i årringer rundt sentrum. Veien går ikke lenger nedom Leikanger, men forbi, hvilket kunne brakt tanken hen på romaner av H.P. Lovecraft, om det ikke var for at moderne typehus dominerer så til de grader. Men alt er ikke like skuffende for en nostalgiker på besøk. Minst trist var den glade hagen jeg kom over i ei sidegate til torget. Den hagen kan du se på bildet over. Og midt på parkeringsplassen i sentrum av «byen» stod denne vakre asken, nesten som et landsbytre. Men så er det alt det andre i Leikanger. Til tider kan det heslige få et komikkens skjær over seg. Folk kan sikkert ha det trivelig inne på kroa på kaia, men uteserveringa som hører til har jeg nok sett mer innbydende andre steder.

Les også: