….og kanskje med Norges beste surfe-bølger. Akkurat den æren må nok Refvika på Vågsøy dele med Hoddevik og andre kjente strender i nærheten. Men at Refvika er et must for den som vil inn til røttene av fedrelandet i ferien sin, det påstår jeg med åpne øyne. En og en halv kilometer sandstrand har vi her, helt åpent ut mot Stadthavet. Her står det på som bare tusan fra nordvest, såklart. Mindre kjent, men vel så plagsom er vinden fra sør-øst. Som du ser ligger det et vatn på den sida av bygda. Da vi kom ned i bygda la vi merke til at alle husvegger som vendte mot vatnet var av stein eller mur. Ellers var husa bygd av tre. Litt spørring gav svaret på mysteriet: Innsjøen frøs sjelden til for alvor om vinteren. Det danna seg ei is-sørpe og enkelte flak utpå der. Når vinden kom huiende ned fra fjellet og tok fart over vatnet og mot bebyggelsen drog den med seg alt løst og da stod isen igjen som tollekniver i husveggene bortover. Hvis veggene altså hadde vært av av tre. Men det var de gudskjelov ikke.


