|
|
 Noen ganger klaffer alt som skal til for å skape en hage som hever seg over det å bare være «en fin hage». Det kan være både beliggenheten, topografien, kunnskap eller kreativitet som har ligget bak prestasjonen. Ofte er det likevel begrensningens kunst som er utøvd når en hage river seg løs fra hovedfeltet og tar teten. Denne hagen inneholder bare et mindre antall allminnelige planteslag. Likevel er den rikholdig og frodig. Hemmeligheten ligger i at planteslag med en sterk form er plassert for å framheve viktige punkter i hagekomposisjonen. Det utgjør mye av forskjellen på denne hagen og de vellykte, men litt kjedelige hagene. Dette er altså alt annet enn en samlerhage. Materialene som er brukt er også slike du ser hver dag. Naturstein dominerer. Spesielt legger vi merke til de store kampesteinene som avgrenser bed og stier.
Les også:
 … og jeg takker for oppmerksomheten i 2011. Det har vært et år som har bydd på mange fine turer og hageopplevelser. Og mye vakker natur rundt om i landet. Jeg lar denne fisketuren sist sommer stå som vignett for dette året og ønsker dere alle velkommen i 2012!
Les også:
Ungarnsyrinen, Syringa josikaea, er den syrinen som klarer tung og leirete jord best. Syriner flest liker seg ikke når jorda blir for tett og våt, ser du. Det er ikke slik at ungarnsyrinen må ha slik jord, neida, den tolererer det meste. Den er i det hele tatt en både vakker og anvendelig busk. Bruk den f.eks. til avskjerming mot vind, trafikk eller naboen. En spasertur i midten av juni er en vandring i en orgie av vakre ungarnsyriner. Vanlig syrin og vårbuskene har avsluttet for sesongen og rosene har ikke kommet i gang ennå. Nei, ungarnsyrinen hersker uinnskrenket ennå ei tid.
Les også:
 Et besøk på et elleve hundre år gammelt tingsted tok jeg meg tid til i sommer. Gulatinget kan forsåvidt være langt eldre enn det, det er de skriftlige kildene som er så gamle. I lange tider var loven nemlig ikke nedskrevet, men fantes i hugen til lovseiemennene. Rekka av steinblad som er reist på tinget skal symbolisere loven. Søylene i samfunnet, med andre ord. Jeg stod på denne historiske plassen noen dager etter 22. juli og snuste nede ved røttene til norsk kultur. Sporene etter Gulatingsloven er tydelige i Grunnloven, sies det. På tinget møtte 375 valgte utsendinger som gav lover og avgjorde tvister mellom folk. Dette er norsk kultur, hvis noen var i tvil om det. For sin tid var dette demokratiske rettssamfunnet enestående. Det var ei øy av rasjonalitet i et hav av despoti og fanatisme. Og slik er det fremdeles. I de fleste av verdens land er det ikke mer enn to aktører i politikken; Despoten og mobben. At jungelens lov i et hjørne av verden kunne bli byttet ut med et samfunn styrt av fornuften er i grunnen et paradoks. Tenk litt på det du – hva kunne ligge bak ei slik usannsynlig utvikling? Like merkelig er det at så mange mennesker går rundt og innbiller seg at utviklingen av «naturlige» grunner er nødt til å føre fra samfunn hvor jungelens lov gjelder og til demokrati, ytringsfrihet og velferd for alle.
Gulatinget ligger avsides i dag. Slik var det ikke dengang da havet bandt sammen mer enn det skilte. Jeg anbefaler en tur dit, gjerne i forbindelse med et opphold på det fine fjordhotellet i Eivindvik. Eivindvik er et vakkert strandsted som er det fullkomne utgangspunktet for havfisketurer. 
Les også:
 Dette lønnetreet blir virkelig lagt merke til i nabolaget. Det heter Acer platanoides ‘Drummondii’, og er altså en kultivar av skogslønn. Dessverre blir det såpass som 6-12 meter høyt, så har du en hage med begrenset plass, bør du velge ei annen lønn. Men har du rom til ‘Drummondii’, er dette lønnetreet en alle tiders kontrast til mørke vintergrønne og vekster med mørke blad. Sone 3.
 
Les også:
 Sånn kan det gå når høsten er mild og lang. Da skjer det som er regelen lengre sør i verden; Keiserbusken (alias Marskrossved) blomstrer i adventstida. Den tar våren på forskudd. Fantastisk med duftende rosa blomster på den store busken når juleklokkene kimer! Den tar ikke skade av å blomstre på denne tida av året og blomstene tåler noe frost. Men blomstringen blir ikke like fin til våren, det er det hele.
Keiserbusken, Viburnum farrerii, plasseres i sone 4, men blomstene tåler dessverre ikke særlig mange kuldegrader. Da er hybriden mellom V. farrerii og V. grandiflorum bedre. Den kalles Viburnum x bodnantense (sone 3) og har dessverre måttet nøye seg med navnet «Duftkrossved» på norsk. Til nå har vi mest plantet sorten ‘Dawn’ av duftkrossved, men den blir for tida erstattet av ‘Charles Lamont’. ‘Charles Lamont’ er sterkere mot sykdom og blomstrer minst like bra. Det er nøysomme, rasktvoksende busker, dette. Fortjener en større plass i hagene enn de har fått til nå.
Les også:
 Slik avslutter du et firkanta felt betongbrostein på en måte som både er pen og som holder i lang tid. Betongbrosteinene er satt med en hel rad ut mot kantsteinene. Innafor brukes halve brostein som avslutning i andrehver rad. På den måten får en gjennomgående fuger bare den ene veien. De gjennomgående fugene må legges på tvers av fallretningen. Slik ungår du at tyngden av en hel rad trykker på en enkelt stein. Betongbrostenen holdes på plass av kantstein av granitt, som på sin side er støpt fast i betong.
Les også:
 Trettifire meter over bakken og ni under og med Harald Hårfagre på toppen, ridende mot Galdhøpiggen. Slik er billedhoggeren Wilhelm Rasmussens mesterverk fra 1920-tallet. Ja, tenk, en av verdens høyeste og mest imponerende søyler står ved Elveseter hotell i Bøverdalen. Hogd inn i søylen er personer og hendelser ut av Norges historie fra de eldste tider. Det er et minne om det harde og håndfaste folket som greide å karre fram brød og sivilisasjon av steinrøysa vår og en svir å se på for alle som kjenner seg det minste i slekt med dem.
Les også:
|
|
