….eller hvordan lage en fin hage når det knapt fins jord på tomta?
Mange av dere har trolig hager som både er store og inneholder rikelig med god jord. Før var det jo hovedsakelig dyrka eller dyrkbar jord folk satte opp husa sine på – og tomtene var større, dessuten. Men slik er det ikke for mange av de som bygger hus i dag. Fjell, steinfyllinger og myr og sjølsagt minimalt med matjord er det man nødt til å stri med. Ofte er det heller ingen igjen av trærne som stod der før utbygginga. Hva gjør folk vanligvis i en slik situasjon? Det er en standardløsning som går igjen overalt. Fyll på med innkjøpt jord, slik at en får til en flat plen. Tujarekker rundt det hele. For å holde jord og plen og tujaer på plass bygges en mur. Denne oppskriften gjentas omatt og omatt, trass i at det kan bli både dyrt og arbeidskrevende å ordne seg slik. Det er ikke noe galt med tuja og plen i seg sjøl. Men en million tujaer, det er en annen sak. Så, hvordan komme seg videre til en mer personlig stil, få inn litt idyll og frodighet? Vi bør ta en titt rundt oss finne ut hva som er mulig å få til når utgangspunktet er dårlig? Så likt som det er rundt om i hagene våre, trenger vi sannelig noen impulser utenfra. Skal vi først se oss om utenlands?
Over hele verden har folk klart å lage fine hager under tørre, steinete forhold uten jord å snakke om. Mest kjent er japanske hager. En avart av japanske hager inneholder bare grus, stein, mose og lite annet. Inn i dette kan man legge til nøye formete bartrær og lønnetrær etc. Men både i Europa og i Amerika har de tradisjoner og hagestiler som er innrettet mot tørre og skrinne vokseforhold. «Xeriscape» heter den spesielle hagestilen i midtvesten som er tilpasset en natur med lite vann og jord. Vi kan vel slå fast at dette er en stil som sjelden sees på norske byggefelt. Men jeg syns det er fint og enkelte av plantene har vist seg å tåle klimaet i Norge, f.eks. Yucca-»palmen» og Opuntia-kaktus. Ved Middelhavet er det mindre ekstremt klima enn i Vesten, men det er definitivt ulikt forholdene hos oss. Er dette noe vi kan lære av? Enkelte har klart å overføre middelhavsfølelsen til hager i Norden, det vil si Skåne og Danmark. Men det går an å prøve også lengre nord – og vips har du en livslang og altoppslukende hobby. I England har de tilpasset middelhavsstilen til sitt eget klima. Beth Chattos grushager er eksponenten for det. Elementer både fra middelhavshagene og Xeriscape-hagene går igjen i andre forsøk. I Norden kan en ta en tur i den fine demonstrasjonshagen på Foss hagesenter i Røyken og kjenne igjen påvirkning fra mange stiler. Alt tilpasset karrige forhold og lite vedlikehold. Andre eksempler er Mange steder har hageeiere eksperimentert med bruk av grus og stein istedenfor plen, et eksempel er Roland Gustavssons hage ved Uddevalla. For å oppsummere inntrykkene; Hemmeligheten ligger i å bruke planter som ligner på middelhavsplanter og andre tørketålende vekster, bare mer hardføre. Og så masse stein og grus, naturligvis. Husk at resultatet blir best om du kan gjennomføre en ensartet stil i hagen – eller ihvertfall i en sammenhengende del av den. En av fordelen med å si farvel til flat gressplen og tuja-prosjektet ditt er at du sparer jobben med gressklipping, kanskje all gressklipping om du tar’n helt ut. Det blir garantert minimalt med ugress i ørkenhagen din – og hvis du lurer på hva du nå skal foreta deg utendørs – så blir du nødt til å prate om prosjektet til en rekke forbipasserende. Og forresten – jeg har ennå ikke hørt om noen som har strøket med av å lage noe originalt ut av hagen sin.
Mange interessante hageplanter tåler heldigvis både tørke og mager, sandholdig jord – slik det er på mange byggefelt. Det er blant disse plantene du bør velge for å lage en hage som ser frodig og trivelig ut under disse forholdene. Disse plantene har enkelte fellestrekk:
- sølvblad
- torner
- kontraster
- sterke farger
- Noen praktiske råd for å gi plantene en god start:
- naturgrus (ikke knust stein) inneholder en hel del næring plantene som er listet opp trives utmerket med mye grus i jorda
- så snart som mulig kommer du i gang med kompost
- kjøper du jord i sekker blander du også den med grusen
Sammen med beplantningen er mye annet du kan gjøre for å støtte opp under dette uttrykket:
- trenger du egentlig en stor plen? Kan du nøye deg med enkelte flekker og kanskje bruke plen som dekorasjon på enkelte steder i hagen?
- variasjon i belegning og stein for å lage kontraster
- grus og stein. Det blir best om du bruker stein som ser ut som de hører til på stedet. Sprengstein er vanskeligere å innpasse på naturtomter.
- belysning. Gi strategiske punkter i hagen får effektbelysning. Gangstier og trapper markeres
- vann i hagen. Her tenker jeg i første rekke på å lage en kontrast mot tørkepreget i plantingene. Du kan jo bruke en kampestein som det sildrer vann over
Hvilke planter passer under tørre, magre forhold?
* = spiselig
Små trær
*Praktsøtmispel, Amelanchier lamarckii og *Glattsøtmispel, A. laevis
Høstaralia, Aralia elata
*Vårkornell, Cornus mas
Parykkbusk, Cotinus obovata ‘Grace’
Vierpære, Pyrus salicifolia ‘Pendula’
*Russisk oliven, Elaeagnus angustifolia ‘Quicksilver’ og Sølvbusk, Elaeagnus commutata
*Tindved, Hippophaë rhamnoides
Rocky Mountaineiner, Juniperus scopulorum ‘Blue Arrow’
Hjortesumak, Rhus typhina
Robinia x ambigua ‘Decaisnea’
Sibirlønn, Acer ginnala
Busker
Abelia mosanensis
Berberis thunbergii ‘Atropurpureum’
Jonsoksommerfuglbusk, Buddleja alternifolia
*Stor ildkvede, Chaenomeles speciosa (H5)
Perikumbusk, Hypericum calycinum ‘Hidcote’
Soleiebusk, Kerria japonica
Vanlig liguster, Ligustrum vulgare og Vinterliguster, Ligustrum ovalifolium
*Mahonia, Mahonia aquifolium
Blærespirea, Physocarpus opulifolius
Ildtorn, Pyracantha coccinea
Sveitservier, Salix helvetica
*Honningbær, Lonicera kamtchatica
Korealeddved, Lonicera maackii
Stautleddved, Lonicera morrowii
Hyasintsyrin, Syringa x hyacinthiflora
Palmelilje, Yucca filamentosa
*Vinranke
Roser
‘Finnlands Vita Ros’
‘Stanwell Perpetual’
‘Red Nelly’
‘Frühlingsduft’
‘Aïcha’
Eplerose, Rosa rubiginosa ‘Magnifica’
Rosa helenae ‘Lykkefund’
‘Ritausma’
Doggrose, Rosa glauca
Stauder
Praktryllik, Achillea ‘Coronation Gold’ og Kuletistel, Echinops ritro
Perlemalurt, Artemisia ludoviciana
Karpatklokke, Campanua carpatica
Rød sporeblomst, Centranthus ruber
Kransvakkerøye, Coreopsis verticillata
Fjærnellik, Dianthus plumarius
Ormehode, Echium vulgare
Hagestikle, Eryngium planum
Ildvortemelk, Euphorbia griffithii
Vårvortemelk, Euphorbia polychroma
Blodstorkenebb, Geranium sanguineum og andre f.eks. ‘Rozanne’
Snøsløyfe, Iberis sempervirens
Hageiris, Iris germanica og Dvergiris, Iris pumila
Lavendel, Lavandula angustifolia
Fløyelstjæreblom, Lychnis coronaria
Rosekattost, Malva alcea
Kattemynte, Nepeta faassenii
Sibirkattemynte, Nepeta sibirica
Eseltistel, Onopordium acanthium
*Oregano, Origanum vulgare
Tvikattost, Sidalcea sp.
Lammeøre, Stachys byzantina
Kongslys, Verbascum bombyciferum
Gress
Rørkvein, Calamagrostis x acutiflorus
Sølvhavre, Helictotrichon sempervirens
Kinagress, Miscanthus sinensis ‘Strictus’
De har sibirkattemynte på Vestby planteskole ved Sarpsborg, hvis de ikke er utsolgt, da.
Hei!
Supert innlegg:) Jeg ser du skriver om Sibirkattemynte. Du vet ikke tilfeldigvis om et sted i østlandsområdet hvor dette er mulig å få tak i? Eller om frø kan bestilles i noen norske nettbutikker?
Vennlig hilsen Kjersti