Statuen av Sunniva står på kaia i Selje i Nordfjord. Hun har blikket rettet ut mot øya Selja hvor hun gikk i land på 900-tallet og hvor hun døde. Klosteret på Selja eksisterte fra den tid og deretter i mange hundreår.
Greit, men hva kan Sunniva si oss i dag? Sunniva er en kristen helgen og kanskje en martyr, fra kristendommens komme hit til landet. Hvordan ble Norge kristent? En myte sier at kristendommen ble innført med vold og brann til Norge, av blodtørstige og hensynsløse konger. Hvor er dokumentasjonen for det? Lite om voldsbruk er nevnt i skriftlige kilder, men mye som vitner om at det gikk fredelig for seg. Likevel tas volds-teorien for gitt av alle jeg har spurt. En lærer hadde ikke annet å si enn: «Dette er jo noe alle vet». Men, blir ikke du også mistenksom hver gang noen prøver å slippe unna med den frasen?
Hvordan forsvinner et trossystem? Se på det som en vare som ikke lenger har kjøpere. Færre og færre etterspør den og en vakker dag står den ikke lenger på plassen sin i butikkhylla. Ingen tok Odin og Tor på alvor lenger, da det gikk mot slutten. Da hadde alt kristendommen sivet inn i landet i hundrevis av år. De som dro ut og koloniserte Island og Normandie på 800-tallet hadde allerede kristne blant seg. Så gikk det videre og en dag var bare den nye troen å finne på hylla. Komplett med prester og kirkebygninger og alt. Helt unødvendig å bruke vold. Når Kongen uttalte seg eller Tinget stemte for at noe skulle gjelde for lov slo de bare fast det som alt var den praktiske realitet i samfunnet blant levende, handlende mennesker.
Vi er alle like for Gud, står det, og kanskje skal vi være like for Kongen også? En besnærende tanke og kanskje en av spirene til samfunnet som vi lever i. Men i dag tenker mange at samfunnet er noe som formes og endres endres ved vedtak og uttalelser av politiske organer, for det er slik vi er opplært til å tenke. At de styrende kommer løpende etter for å bli med på lasset er et langt bedre bilde på hendelsene. Ytringsfrihet, religionsfrihet og toleranse ble ikke en realitet fordi noen skrev det inn i den amerikanske grunnloven i 1776. Mot alle odds var det blitt en måte folk forholdt seg til hverandre på i løpet av hundreåret som gikk forut. Og mot alle odds skulle denne synsmåten spre seg videre. Men toleransen var alt å regne som folkeskikk, da grunnlovsfedrene satte den på papiret. Ja, tro du ikke at toleranse og frihet først oppstår når alt blir skrevet pent opp i ei lovsamling! Det har aldri eksistert en mer tolerant og liberal grunnlov enn den som «gjaldt» i Stalins Sovjet. Han hadde jo skrevet den selv, Stalin. I Stalins hode kom idéene først og deretter praksis. Det er vel en og annen som tenker slik i Norge i dag, også? Men hva om rekkefølgen er stikk motsatt? Hverken toleranse eller ytringsfrihet eksisterte som ord før man trengte navn på fenomener som var nye i verden. Det liberale samfunn som utviklet seg i vår del av verden etter år 1700 var en vilt usannsynlig hendelse. I dag tar mange et slikt samfunn for gitt, for ingen har fortalt dem hvordan det oppstod, hvordan det kunne bli til. I morgen kan vårt samfunn være borte, for hver generasjon må skape det om igjen og om igjen. Dette samfunnet må ha en stor overvekt av mennesker som er formet slik at de velger å opptre mot hverandre som fornuftsstyrte individer. De må se på det som den eneste måten det går an å leve på, noe selvsagt som gjelder alle. Svakheten ved det liberale samfunnet kommer til syne den dagen vi tar for gitt at mennesker blir slik overalt, til alle tider. Glemsomheten om vårt unike opphav er vår største fiende.
Gulatinget og de andre tingstedene slo fast i året 1024 at kristendommen var det som skulle gjelde i Norge. Men det betydde ikke at de innførte kristendommen eller fattet et vedtak om noe som helst. Trolig var blotte tanken på at noe slikt var mulig fremmed for dem. De fant helt enkelt ord for en tilstand som var etablert som et faktum i samkvemmet mellom menneskene og sa: «Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvitekrist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle.»