..jo én, for jeg har alltid likt Gullripsen. Ja, nå som Forsythia-blomstringen er over trer Gullripsen fram for offentligheten.
Det skjer ofte i form av en duft som ikke ligner noe annet i hagen. Den er krydret, sensuell og forførerisk. Hvis syrinduften er ren, pikeaktig og jomfrunalsk, så er Gullripsens lik en dame som mista jomfrudommen for en god stund siden og som egentlig ikke har savnet den noe større etterpå. Men…»uten venner», hva skal det bety? Jo, denne busken er umulig å selge, ifølge planteskolefolk jeg har snakket med. Den er omtrent umulig å skaffe nå. For en generasjon siden og mer var den vanligere, men den er rammet av en tilbakegang som har rammet alle hagens duftplanter. Men jeg vil gjerne ha Gullrips (Ribes aureum) med videre, for den har de mest utsøkt vakre gule blomster med en rød ring innerst i krona. Den blomstrer lenge, er frisk, nøysom og hardfør (Sone 6) og får høstfarger. Svarte rips som kan spises. Går ikke tankene dine til bondehagen når du ser Gullripsen?