|
|
Er tomta lita må huset snu seg for å få plass. Da blir det til at fronten på huset glaner rett inn i tujahekken som deler av innfarten til garasjen. Synd. Tradisjonelt har jo fronten på huset vendt mot gata, slik vi ser det på bildet til høyre. Men det er ikke bare størrelsen på tomta som spiller inn, men også evnen til å tenke utradisjonelt og finne løsninger på problemene. Vi ser at garasjen kan trekkes litt foran huset for å få plass. Viljen til å tenke bil, respektive folk avgjør også en hel del. På bildet til venstre er atkomsten til huset en innfart, på det til høyre ser vi at inngangspartiet ønsker velkommen den som kommer gående, og bilen, ja, den kommer i andre rekke. Behøver jeg nevne at interessen for å skape et vakkert og funksjonelt grøntanlegg vis a vis likegyldigheten overfor slikt, også setter sitt tydelige preg på de to inngangspartiene? I alle fall – belegningsstein og kantstein er brukt i begge tilfeller og prisslappen på de to eksemplene blir nok omlag den samme.
Les også:
 Ja takk – begge deler, sier vel de fleste. Men denne hageeieren valgte litt utradisjonelt, som du ser. En generasjon tilbake ville vi ha sett en plen og brudespireaer langs innkjørselen. Som ville ha vært gruslagt. Belegning ville ha kommet seinere når en så seg råd til det. Alle visste at å holde jorda åpen og utilplantet inviterer ugresset inn i hagen – og det betyr trøbbel. Så valget var greit. Men prioriteringen har skiftet. Belegning har høy status og mange er innstilt på å gå radikalt til verks når de endelig skal til med hagen. Det betyr blant annet å flå av det øverste jordlaget, kjøre på jord og rulle ut plen.
Les også:
For hagene i dette gamle villastrøket er anlagt i trettiåra og ser litt slitne ut nå. Foran huset en veranda formet som en binge og på baksida frukttrær og bærbusker – som en kaster et hastig blikk på vei inn eller ut av huset. Slik var det. Nå vil vi ikke ha det sånn lenger. Vi vil bo i hagen om sommeren. Så hagen må kobles sammen med huset (ny trapp, ny utforming av av verandaen), hagen må skjermes av (ny hekk, nye busker) og velstandsøkningen tas ut i belegning og diverse stash (hagemøbler, parasoll, krukker, grill). Fruktrærne fjernes så nær som et morelltre, fordi det fungerer som en levende parasoll for beboerne. Bærbusker plantes, men denne gangen i utkanten, slik at sjølve plenflata holdes udelt og åpen. Jo, det begynner å flaske seg!
Les også:
…fra Byggforsk Sintef omhandler altså den “grå” delen av det du kan foreta deg i en hage. Tidligere har bøkene i emnet vært enten kjedelige skolebøker eller kreative, men rotete kaffebordsbøker. Men denne boka virker annerledes etter reklamen å dømme. Og autorativ, siden den utgis av en halvstatlig institusjon. Boka fortjener kanskje en plass blant alle blomsterbøkene i bokhylla di og kan bestilles her.
Les også:
 …i denne hyggelige kroken ved inngangsdøra. Uteplassen er på den andre sida av huset, men denne beskjedne koseplassen blir like mye brukt. Her kan en sette seg med kaffekoppen og få litt kontakt med naboene som går forbi, om en ønsker det. Det frister å slå seg ned her om formiddagen. Tredekket blir varmet opp tidlig på våren og huset skjermer mot kald vind. Du trenger i det hele tatt flere steder til å slå deg ned på i hagen din og vanskeligere enn dette behøver det ikke å gjøres. Så går det jo an å være litt gal og mikse inn et felt med rullestein, f.eks, eller å blande to typer belegning.
Les også:
-
-
Sommeren 2007
-
-
Våren 2009
Etter at det gamle patrisier-huset var satt i stand har turen nå kommet til hagen. Den var overgrodd og hadde forfalt gjennom mange år. Jeg har gått radikalt tilverks både for å gjeopprette noe av det som har vært og legge til nytt. De gamle grusgangene var f.eks. ingen pryd lenger, så jeg har satset tungt på belegning. Nå begynner de første elementene av den nye hagen å komme på plass og etterhvert skal det også plantes til på nytt. Men det første som måtte gjøres noe med var det gamle inngangspartiet, som kan studeres på bildene.
Les også:
 Blir det anlagt ti tusen slike gårdplasser i år? Denne var av de bedre, selv om heller ikke denne gårdsplassen til sjuende og sist er bygd for annet enn biler. For bilen skal inn til døra, åkkesom. Men når det først er sagt vil jeg si at her klaffer det både med linjeføring, muring og belegning. Det svakeste punktet pleier å være beplantningen. Spennende å se hva eieren finner på! Tør jeg være så freidig å spå at det blir vintergrønt?
Les også:
-og det er flere måter å gjøre det på. Renna som leder vannet vekk fra skiferbelegningen må stå i stil til uteplassen ellers. Så her har de kostet på dyre natursteinselementer og en meget nøye utførelse. Under andre forhold hadde vel de fleste brukt betongelementer. På det gamle fortauet er det gjort på tradisjonelt vis med brostein og en utsparing i kantsteinen. Ser du at den midterste raden av brostein er senket litt, og at de to andre radene skråner ned mot midtraden?
Les også:
Svenske småbyer bruker mer penger på parker og grøntanlegg enn norske. Det er bare å slå fast at det er slik og jeg kan legge til at for det meste er det topp fagfolk som står for jobben i Sverige.
Lysekil er en by på Båhuslen-kysten med en liten perle av en bypark. “Stadsparken” i Lysekil holder seg med intet ringere enn et tempel oppe på en knaus. Veien opp på fjellknausen går i spennende buer og slyng. Steinsettingen er original og veien opp er kantet av fine og sjeldne planter. Du ser deg om etter hva som dufter så godt her oppe og får øye på en konvallbusk. I unnabakken ned fra tempelet passerer du en stilisert foss og så kommer man ned til et osean av hvitfredløs under parkens trær. Blikkfanget i parken er likevel den overdådige sommerblomst-plantingen. Bakgrunnen for blomsterbedet er heller ikke stygg; de fine gamle bygårdene i byen unngikk den verste Epa-og-Konsumifiseringa som raserte svenske bysentrum i seksti- og syttiåra.
-
-
Hagedesigneren i tempelet
-
-
Veien opp
-
-
Konvallbusk
-
-
Foss minus vann
-
-
Hvitfredløs
-
-
Sommerblomstene
-
-
Sommerblomstene – detalj
Les også:
Nå blomstrer Magnolia x loebnerii ‘Merill’ og en så flott plante vil vi ha på et sted vi kan se den. Da gjør du en utsparing i belegningen og planter i den, slik som på bildet. Akkurat som et fint maleri vinner på å bli rammet inn tjener magnoliaen på å bli skilt litt ut fra omgivelsene. I steinringen må det være minst en halvmeter god jord. Magnolia liker den samme jorda som Rhododendron; allsidig sammensatt, luftig og en tanke sur.
Les også:
Betongbrostein ser mye bedre ut i dag enn for noen år siden. Vi har fått tromlete varianter, stein i ulike størrelser og former og farger. Prisen ligger på fra ca. 100 kr/kvm. I dette tilfellet hadde huseieren en oppkjørt gårdsplass med behov for mer grus, eller….? Jeg foreslo en halvsirkel av større betongstein foran inngangen som avgrensining rundt et plantebed. På resten av plassen ville jeg ha variasjon i farge og linjeføring.
Huseieren satte i gang etter at topplaget ble skavet av. Bildene viser hvor langt han har kommet nå. Jeg er imponert over jobben han har gjort!
-
-
Forhøyet kant rundt plantebedet
-
-
Buer og linjer
Les også:
Er fundamentet godt kan en fint klare å stable en mur av betongblokker som i denne innkjørselen. Betongproduktene (brostein o.a.) ser mye bedre nå ut enn da de først kom på markedet. Denne steinen heter “multimur” og er en meget anvendelig stein.
Les også:
|
|
