Hagene i dette gamle villastrøket er anlagt i trettiåra og ser litt slitne ut nå. Foran huset har vi en veranda utformet som en binge og på baksida frukttrær og bærbusker – som en kaster et hastig blikk på vei inn eller ut av huset. Slik var det dengang. Nå vil mange ikke ikke ha det sånn lenger. Vi vil bo i hagen om sommeren. Så hagen må kobles sammen med huset (ny trapp, ny utforming av av verandaen), hagen må skjermes av (ny hekk, nye busker) og velstandsøkningen tas ut i belegning og diverse stash (hagemøbler, parasoll, krukker, grill). Fruktrærne fjernes så nær som et morelltre, fordi det fungerer som en levende parasoll for beboerne. Bærbusker plantes, men denne gangen i utkanten, slik at sjølve plenflata holdes udelt og åpen. Jo, det begynner å flaske seg!
|
|||
|
…fra Byggforsk Sintef omhandler altså den «grå» delen av det du kan foreta deg i en hage. Tidligere har bøkene i emnet vært enten kjedelige skolebøker eller kreative, men rotete kaffebordsbøker. Men denne boka virker annerledes etter reklamen å dømme. Og autorativ, siden den utgis av en halvstatlig institusjon. Boka fortjener kanskje en plass blant alle blomsterbøkene i bokhylla di og kan bestilles her. Les også:
Les også: Sommeren 2007  Våren 2009 Etter at det gamle patrisier-huset var satt i stand har turen nå kommet til hagen. Den var overgrodd og hadde forfalt gjennom mange år. Jeg har gått radikalt tilverks både for å gjeopprette noe av det som har vært og legge til nytt. De gamle grusgangene var f.eks. ingen pryd lenger, så jeg har satset tungt på belegning. Nå begynner de første elementene av den nye hagen å komme på plass og etterhvert skal det også plantes til på nytt. Men det første som måtte gjøres noe med var det gamle inngangspartiet, som kan studeres på bildene. Les også:
Les også:
-og det er flere måter å gjøre det på. Renna som leder vannet vekk fra skiferbelegningen må stå i stil til uteplassen ellers. Så her har de kostet på dyre natursteinselementer og en meget nøye utførelse. Under andre forhold hadde vel de fleste brukt betongelementer. På det gamle fortauet er det gjort på tradisjonelt vis med brostein og en utsparing i kantsteinen. Ser du at den midterste raden av brostein er senket litt, og at de to andre radene skråner ned mot midtraden? Les også:Svenske småbyer bruker mer penger på parker og grøntanlegg enn norske. Det er bare å slå fast at det er slik og jeg kan legge til at for det meste er det topp fagfolk som står for jobben i Sverige. Lysekil er en by på Båhuslen-kysten med en liten perle av en bypark. «Stadsparken» i Lysekil holder seg med intet ringere enn et tempel oppe på en knaus. Veien opp på fjellknausen går i spennende buer og slyng. Steinsettingen er original og veien opp er kantet av fine og sjeldne planter. Du ser deg om etter hva som dufter så godt her oppe og får øye på en konvallbusk. I unnabakken ned fra tempelet passerer du en stilisert foss og så kommer man ned til et osean av hvitfredløs under parkens trær. Blikkfanget i parken er likevel den overdådige sommerblomst-plantingen. Bakgrunnen for blomsterbedet er heller ikke stygg; de fine gamle bygårdene i byen unngikk den verste Epa-og-Konsumifiseringa som raserte svenske bysentrum i seksti- og syttiåra.  Sommerblomstene - detalj  Sommerblomstene  Hvitfredløs  Foss minus vann  Konvallbusk  Veien opp  Hagedesigneren i tempelet
Les også:
Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
