|
|
 …i denne innkjørselen. Men ei stripe i midten for gangtrafikken. Og grus på sidene for variasjonens skyld. Alt rammet inn av rader med storgatestein for å gi et ordentlig og renslig inntrykk. Variasjon i overflater er det ene store plusset ved denne innkjørselen. Det andre er den myke svingen i gangstien. Det skjermer inngangspartiet en smule, gjør strekningen mer innbydende å gå og gjør det klart at biler helst ikke skal kjøres helt fram til døra. Det er spennende, men de fleste (95%) hadde i denne situasjonen anlagt en snorrett vei fra gata mot inngangsdøra.
Les også:
 Et vanlig syn i gatene i gamle steinbyer: Kuppelstein for menneskene, brostein for hestene. Og i bakken er hver brostein satt skjevt ned i grusen – vippet litt bakover i fallretningen. Gampene får bedre feste for hovene da, også når det er isete. På sidene var det meningen at folk skulle gå, så der nøyde en seg med kuppelstein, for det var billigere. Nå går man der man finner det for godt, men jeg merker meg at folk holder seg på midten når de går nedover bakken på holkeføre. Hvorfor skriver jeg dette? Jo, det blir fortsatt steinsatt mange stier og veier i skrått terreng, ikke minst rundt omkring i hagene.
Les også:
Er tomta lita må huset snu seg for å få plass. Da blir det til at fronten på huset glaner rett inn i tujahekken som deler av innfarten til garasjen. Synd. Tradisjonelt har jo fronten på huset vendt mot gata, slik vi ser det på bildet til høyre. Men det er ikke bare størrelsen på tomta som spiller inn, men også evnen til å tenke utradisjonelt og finne løsninger på problemene. Vi ser at garasjen kan trekkes litt foran huset for å få plass. Viljen til å tenke bil, respektive folk avgjør også en hel del. På bildet til venstre er atkomsten til huset en innfart, på det til høyre ser vi at inngangspartiet ønsker velkommen den som kommer gående, og bilen, ja, den kommer i andre rekke. Behøver jeg nevne at interessen for å skape et vakkert og funksjonelt grøntanlegg vis a vis likegyldigheten overfor slikt, også setter sitt tydelige preg på de to inngangspartiene? I alle fall – belegningsstein og kantstein er brukt i begge tilfeller og prisslappen på de to eksemplene blir nok omlag den samme.
Les også:
 Er flata som skal steinsettes stor, bør du bryte opp ensformigheten en smule. Du kan variere mønsteret i belegningen. Du kan gjøre formen på arealet mer spennende. Du kan lage en vakker overgang til det som måtte være utenfor det steinsatte området. Eller du kan innføre et steinslag til for å dele opp flata og få i stand noe mer spenstig. Slik som her på torget i Eidfjord. Gedigne skiferheller omgitt av remser av brostein – lekkert!
Les også:
For hagene i dette gamle villastrøket er anlagt i trettiåra og ser litt slitne ut nå. Foran huset en veranda formet som en binge og på baksida frukttrær og bærbusker – som en kaster et hastig blikk på vei inn eller ut av huset. Slik var det. Nå vil vi ikke ha det sånn lenger. Vi vil bo i hagen om sommeren. Så hagen må kobles sammen med huset (ny trapp, ny utforming av av verandaen), hagen må skjermes av (ny hekk, nye busker) og velstandsøkningen tas ut i belegning og diverse stash (hagemøbler, parasoll, krukker, grill). Fruktrærne fjernes så nær som et morelltre, fordi det fungerer som en levende parasoll for beboerne. Bærbusker plantes, men denne gangen i utkanten, slik at sjølve plenflata holdes udelt og åpen. Jo, det begynner å flaske seg!
Les også:
Og i bakgrunnen finner vi ganske riktig et funkishus med det samme formspråket som denne vedlikeholdsfrie og stilrene gårdsplassen. Heller ingen overraskelse at man har valgt disse oppstamma sypressene som grønt innslag. Det er planter som ser fiks ferdige ut med det samme de kommer på plass og som ikke byr på noen overraskelser seinere. Ser en gårdsplassen nærmere etter i sømmene finner likevel små avvikelser. Det er et interessant fargespill i belegningen, som er av en type jeg ikke kan huske å ha sett før. Og langs muren i bakgrunnen går det ei stripe med singel i glade farger. Kult med lyspunktene også – firkanta, naturligvis!
Les også:
Betongbrostein ser mye bedre ut i dag enn for noen år siden. Vi har fått tromlete varianter, stein i ulike størrelser og former og farger. Prisen ligger på fra ca. 100 kr/kvm. I dette tilfellet hadde huseieren en oppkjørt gårdsplass med behov for mer grus, eller….? Jeg foreslo en halvsirkel av større betongstein foran inngangen som avgrensining rundt et plantebed. På resten av plassen ville jeg ha variasjon i farge og linjeføring.
Huseieren satte i gang etter at topplaget ble skavet av. Bildene viser hvor langt han har kommet nå. Jeg er imponert over jobben han har gjort!
-
-
Forhøyet kant rundt plantebedet
-
-
Buer og linjer
Les også:
|
|
