Utskjelt, foraktet, tilsidesatt er blodberberisen (Berberis thunbergii ‘Atropurpurea’). Men ikke i samme grad som vanlig berberis (Berberis vulgaris), som forøvrig også er en alle tiders hagebusk. Blodberberis har en avrundet og tett form som sammen med den intense fargen gjør den til et blikkfang i enhver hage. Ingen annen plante kan måle seg med blodberberisen i så måte. Fargekontrasten blir ikke mindre slående om du setter berberisen sammen med en smal og høy vekst. Søylebarlind, søylekirsebær eller junisøtmispel kan brukes til å oppnå noe slikt.
|
|||
|
|
Busken som avslutter Berberisrekka er Korealeddved, Lonicera maackii. Om en måned er den dekket av ei sky av kritthvite, duftende blomster. Seinere smykker mengder av korallrøde bær leddveden. Denne busken plantet jeg i min egen hage i fjor og den har klart både en hard vinter og svært ugunstige jordbunnsforhold (kompakt, kald, våt, ja til og med oversvømt, leire) med glans. Ved siden av blomstrer nå Gullklokkebusken, Weigela middendorffiana. En fenomenal vår-kontrast til Blodberberis. Gullklokkebusken blomstrer en lang tid framover og vil stå i blomst på ny i august og september. Kjøper du Gullklokkebusk, velg da den fine kultivaren ‘Amur’. Den blomstrer rikere og busken har en finere form enn hva den rene arten har.  Lonicera maackii  Weigela middendorffiana Les også:
Det var ei tid da det ble planta altfor mye berberis. Mange har vonde minner fra berberisen i skolegården, f.eks. Så dermed endte vi opp med ikke å plante berberis i det hele tatt. Men det er en alfor fin busk til at vi kan la den forsvinne sånn uten videre. Spesielt gjelder det Blodberberis, Berberis thunbergii ‘Atropurpurea’. Ingen annen busk med mørke blad har denne kuplete, overhengende vokseformen. Formen kommer best til sin rett på solitærplanter. Solitærplanter blomstrer dessuten best med flott kontrast mellom gullgule blomster mot bladverket. Men også en fri hekk blir fin som kontrastplanting. Under gode forhold blir blodberberis over to m høy. Plantene på bildet når ikke opp til dette, for hver vår blir toppen kuttet. Det gir tette, kompakte planter. Hvis en derimot skjærer vekk de eldste skudda ved basis, får en høyere planter med enda bedre bladfarge. Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
