Egnen kalles til overmål “Vesten” og den er ei brei og åpen slette som ruller i vei ned mot elva. Vinden hvisler i kornet og i telefontrådene – alltid. Men på gårdene her har de tradisjon for å gjøre det hyggelig rundt husa. Det blir best når husa og trærne er plassert som vindskjerm. Det er det noen bønder som får til, mens andre ikke skjønner stort. Aller best blir det hvis i tillegg de fineste utsiktene blir “lånt” inn i hagene, gjerne rammet inn av bygninger og vegetasjon.
Et av anlegga mine som jeg vil huske tilbake til med størst glede.
Les også:
Dette er etter min mening ei rose som er som skapt for et gårdsmiljø. Storvokst, nøysom, frisk og vakker. Ei solitærrose som dette må ha en pen form slik at den er til pryd også etter blomstringa. Mandarinrosa (Rosa moyesii) har denne flotte fonteneformen som mange setter pris på. Dessuten gjør det at du kommer til med grasklipperen. Bladverket er sirlig og pent og nypene vel de flotteste på noen rose. Og ingen annen rose har denne mettede rødfargen i blomsten. Mandarinrosa blomstrer tidlig, så hvite pimpinellifoliaroser av litt størrelse er kanskje dens naturlige ledsagere.
Les også:
God plass, passe med skygge under store løvkroner, vakker utsikt i alle retninger og en hage tegnet av en hagedesigner som vokste opp på landsbygda. Da er det bare å flate helt ut og nyte sommeren. Snart blir det kaffe og bløtkake!
Les også:
