…i Botanisk Hage i Oslo, faktisk. På onsdag 4. mai var Blodberberis, Berberis thunbergii ‘Atropurpurpurea’ et solid trekkplaster i parken. Magnoliablomstringen var fin, såklart, men etter blomstringen, hva da? Blodberberisens er forlengst full-løvet og dens edle form og sterke farge skal stå som en påla i et halvt år. Blodberberis er en fantastisk bakgrunn for lyse blomster og gjør at andre planter tar seg ut til sin fordel. I løpet av sommeren skal andre planter komme og gå som gjestende stjerner, hver gang Berberisen gir sine stikkord. Jeg fortsetter mot Zoologisk museum og ser en rekke Blodberberis føre opp mot inngangen til museet:
Busken som avslutter Berberisrekka er Korealeddved, Lonicera maackii. Om en måned er den dekket av ei sky av kritthvite, duftende blomster. Seinere smykker mengder av korallrøde bær leddveden. Denne busken plantet jeg i min egen hage i fjor og den har klart både en hard vinter og svært ugunstige jordbunnsforhold (kompakt, kald, våt, ja til og med oversvømt, leire) med glans. Ved siden av blomstrer nå Gullklokkebusken, Weigela middendorffiana. En fenomenal vår-kontrast til Blodberberis. Gullklokkebusken blomstrer en lang tid framover og vil stå i blomst på ny i august og september. Kjøper du Gullklokkebusk, velg da den fine kultivaren ‘Amur’. Den blomstrer rikere og busken har en finere form enn hva den rene arten har.
Lonicera maackii
Weigela middendorffiana
