Brostein i viftemønster

Dette er det vanligste måten å legge brostein på – tradisjonelt. Viftemønsteret er vakkert og forteller at her har en proff vært på ferde. Men du kan godt prøve deg – det er jo bare et spørsmål om å være nøye. Og grundig grunnarbeid.

Friske opp asfalten?

Det er faktisk lov å gjøre det slik som på bildet. I denne innkjørselen er det rette vinkler som gjelder. Derfor er det logisk at en putter inn firkanter av brostein for å bryte opp den store asfaltflata. Ellers er det flere fine detaljer her; Utsparinga rundt trestammen, Rullestein langs veggen, urnene i passende stil. Og framfor alt «tilfeldig» plassering av firkantene med brostein.

Hagesti av kuppelstein

Absolutt et alternativ til brostein. Mindre formelt, passer bedre på naturtomter, billigere. Om de anla slike stier i bronsealderen, vet jeg ikke, men sikkert er det at denne typen sti faller fint inn i stilen på bronsealdergården ved Vitlycke världsarv-museum. Denne grasmarka hadde blitt til ei leirvelling etter at alle turistene hadde gått hen for å se hvordan bronsealdermenneskene bodde. En gruslagt sti hadde trolig endt opp på samme måte den fuktige sommeren 2010. Men kuppelsteinen løser problemet for alltid.

Steinsetting på Hafslund

Hele gårdsplassen foran hovedbygningen. Storgatestein i rader dominerer, men kuppelstein er brukt ved trappa til venstre i bildet, dvs. der det er minst ferdsel

Overgang mellom storgatestein og kuppelstein

Kuppelstein-storgatestein som avgrensning-plen

Hafslund hovedgård har store arealer med belegningsstein. På gårdsplassen kan du se og lære mye om hvordan steinsetting har blitt utført opp igjennom tidene. Fagkunnskapen er imponerende. Spesielt er det interessant å iaktta variasjonen i steintyper, mønstrene i legginga og hvordan de har fått til en holdbar og vakker avslutning av flatene som er steinsatt.

Storgatestein er sånn cirka 15x20x15 cm og kalles lokalt for «padder» i motsetning til brostein (gatestein), som en kaller «lus». Kuppelsteinen varierer mye, men er for det meste av kålrotstørrelse og -form.

Brostein i motbakken

Et vanlig syn i gatene i gamle steinbyer: Kuppelstein for menneskene, brostein for hestene. Og i bakken er hver brostein satt skjevt ned i grusen – vippet litt bakover i fallretningen. Gampene får bedre feste for hovene da, også når det er isete. På sidene var det meningen at folk skulle gå, så der nøyde en seg med kuppelstein, for det var billigere. Nå går man der man finner det for godt, men jeg merker meg at folk holder seg på midten når de går nedover bakken på holkeføre. Hvorfor skriver jeg dette? Jo, det blir fortsatt steinsatt mange stier og veier i skrått terreng, ikke minst rundt omkring i hagene.

Steinsetting for viderekomne

Er flata som skal steinsettes stor, bør du bryte opp ensformigheten en smule. Du kan variere mønsteret i belegningen. Du kan gjøre formen på arealet mer spennende. Du kan lage en vakker overgang til det som måtte være utenfor det steinsatte området. Eller du kan innføre et steinslag til for å dele opp flata og få i stand noe mer spenstig. Slik som her på torget i Eidfjord. Gedigne skiferheller omgitt av remser av brostein – lekkert!

Steintrappa byr deg velkommen

Steintrapp

Denne vakre (la meg nå skryte) trappa har jeg vist dere før. Nå har rosene og buskene grodd til og steintrappa kan stå fram slik jeg hadde tenkt det fra begynnelsen. Er det ikke akkurat som den åpner seg mot verden, byr deg velkommen og drar deg inn mot den hemmelige hagen der inne?

Staudebed på den enkle måten

Planteskjema

Sørvendt, men lett skygge

Et oppbygd bed med kant av storgatestein, ugrasfri jord fylles på og noen problemfrie stauder og busker settes ned. Enkelt og greit å anlegge og etterpå har du farger og dufter i hagen din gjennom hele sesongen! Dvergsyrin var mitt valg av busk i dette tilfellet, men det er mange alternativer. Minst 30 cm jord er nødvendig og en utbuktning på bedkanten for spenningens skyld og for å gi plass til busken er ikke av veien…

Hagedesignerens hjørne