Bloggurat

Dvergsyrin – vakker og tøff hagebusk

Syrinen som ble funnet i en hage i en landsby utenfor Beijing for hundre år siden har siden beseiret hageeiere i alle tempererte strøk. Også hos oss er Syringa meyerii ‘Palibin’ høyt verdsatt. Likevel er den ikke vanligere enn at du skvetter litt hver gang du støter på den i en hage. Hvorfor? Den blomstrer etter at vårrushet er unnagjort i hagesenteret, blomstringen varer tre uker, ikke mer, og inntrykket av planten er forfinet, tandert, skjørt, og uten store, røde blomster – alt sammen hagepolitisk ukorrekt. Men inntrykket lyver. Dvergsyrin står denne våren uten spor av frostskader på de tynne kvistene. Alle blomsterknopper er inntakt og lover at en grandios forestilling venter. Dvergsyrinen er like nøysom når det gjelder jordsmonnet som den er overfor klimaet. Den lille, kompakte busken (1 m høy) og de småfalne bladene gjør busken anvendelig alle steder der form er av betydning. Som grønn kule a la buksbom, oppstammet på et strategisk punkt i hagen eller som en iøynefallende innfatningshekk. Jo, dvergsyrinen har mye å tilby. Og  hadde den ikke hatt annet – om en måned sprer den edle duften seg i hagen fra Syringa meyerii ‘Palibin’.

Les også:

Giardino segreto

…den lille, hemmelige hagen har alltid vært en favoritt hos meg. Å trekke seg tilbake til et beskyttet og hemmelig sted – er det ikke det vi trenger etter en opprivende arbeidsdag? Tenk å slippe å sitte på utstilling i hagen, men være for seg selv – «hvor misunnelig øye deg ikke kan nå», som det heter i salmen. Jeg tenkte meg en hekk rundt denne lille uteplassen av dvergsyrin (Syringa meyerii ‘Palibin’) og buksbom (Buxus sempervirens). Foreløpig er det bare delvis vellykket, for begge planteslaga har vokst seg litt ut av form. Når en kommer i gang  med klippingen, blir hekken slik det var tenkt; En stram syrinhekk på cirka en meter med en førti centimeter høy bord av buksbom foran syrinene. Når klipper en? Rundt 1. juli, skulle passe, tenker jeg.

Les også: