|
|
Jeg vet jeg har vist mange inngangspartier før, men her kommer det altså enda flere. For å repetere: Besøkende skal ledes mot døra og du sjøl skal ha et eller annet blikkfang, duft, farge, form, å glede deg over når du kommer hjem. Vi presenterer oss for verden med inngangspartiet og i Norge gjør vi det oftest med et kompromiss. Vi er ikke så glad i en stengt port, som de har det i det kontinentale Europa. Heller ikke er vi helt bekvemme med å ha det åpent og halvoffentlig, som de har det i forstads -Amerika.
Les også:
   …ihvertfall gjør det det med meg. Jeg syntes dette er en meget vellykket innkjøring til garasje og hus. Kreativitet og skaperglede lyser lang vei av det som man har fått til her. Bruken av krukker myker opp inntrykket og utelampene gjør inngangspartiet interessant om kvelden, også.
Les også:
 Det kan en få til på to måter; Enten ved å plante furuskogsplanter eller ved å tilføre jord til å plante i. Her er det gjort begge deler og det er vel det lureste hvis ikke hagen skal skille seg for sterkt ut i skogsmiljøet, men likevel fortsatt være en hage. Og dette ser vel ikke så verst, eller hva? Men – det er nå gått tre år siden tilplanting og jeg får spørsmålet: Hva kan vi gjøre med det at plantene begynner å stå i veien for hverandre? Svaret jeg ikke gir er at hageeieren jo kunne fulgt planteplanen jeg leverte for tre år siden. Men slik gjør ikke en hagedesigner som har lært seg å ta folk slik de nå engang er. Jeg svarer derfor at noe må en ta bort og noe må en flytte. Lave busker som må ha sol må en sette foran skyggeplantene, osv. Korrekte planteavstander finner du forresten i Hageselskapets sortsliste. Ser det puslete ut etter planting? Bare vent til det gror til, lang erfaring ligger bak tallene som oppgis i sortslista. Men etter tre år har du altså ennå sjansen til å rokere om på vekstene dine.
Hvilke av plantene mine har hageeieren fjernet fra planen? Og sier det noe om den folkelige smaken? Det skulle jeg nesten tro, men sikker kan jeg ikke være; Sibirlønn forsvant. Diervilla likeså. Serbergran ble ikke godtatt. Gullazalia er ikke med og heller ikke noen annen azalia. Rhododendronhekken ble erstattet av junisøtmispel. Sciadopitys ble ikke kjøpt inn og heller ikke nipponspirea. Med andre ord er alle litt uvanlige sorter borte fra planen og isteden dominerer krypende barlind- og einersorter, som i 99% av andre forhager. I tillegg noen søyletujaer. Denne beplantningen er så stivet opp med sommerblomster inniblant. En helt grei og gjengs beplantning som fyller opp plassen sin allerede etter tre år. Men som neppe er like fin når tre år til har forløpt. Den viktigste grunnen til at det blir slik er at sortimentet i de fleste hagesentre er lite og stort sett det samme overalt. Det er god forretning for hagesentre at sortimentet er minst mulig og at kundene likevel ikke snur i porten. Det skal faktisk både sterk vilje og fantasi til for at hageeieren skal komme ut fra hagesenteret uten fanget fullt av dette standardsortimentet.
 Skisse over foreslått planting
Les også:
 
Er tomta lita må huset snu seg for å få plass. Da blir det til at fronten på huset glaner rett inn i tujahekken som deler av innfarten til garasjen. Synd. Tradisjonelt har jo fronten på huset vendt mot gata, slik vi ser det på bildet til høyre. Men det er ikke bare størrelsen på tomta som spiller inn, men også evnen til å tenke utradisjonelt og finne løsninger på problemene. Vi ser at garasjen kan trekkes litt foran huset for å få plass. Viljen til å tenke bil, respektive folk avgjør også en hel del. På bildet til venstre er atkomsten til huset en innfart, på det til høyre ser vi at inngangspartiet ønsker velkommen den som kommer gående, og bilen, ja, den kommer i andre rekke. Behøver jeg nevne at interessen for å skape et vakkert og funksjonelt grøntanlegg vis a vis likegyldigheten overfor slikt, også setter sitt tydelige preg på de to inngangspartiene? I alle fall – belegningsstein og kantstein er brukt i begge tilfeller og prisslappen på de to eksemplene blir nok omlag den samme.
Les også:
 Forhagen sett utenfra - av en helt vanlig forhage. En lek med sirkler, buer, akser og skrålinjer gjorde underverker med inngangspartiet. Her var det før bare en slitt grusplass og ei gammel sprinkeltrapp fra sekstiåra. Trappa ble erstattet av ei tretrapp med trinn i to retninger. Materialene som er brukt til murer og belegning er «multimur», rødmix, gråmix og storgatestein av granitt.
 Sett fra inngangsdøra  Sett fra inngangsdøra
Les også:
|
|
