I denne hagen beskar jeg frukttrærne for sju år sida. Det var mange av dem; Eple, pære og plomme. Jeg husker spesielt tre rekker epletrær i flat hekkform og et fantastisk spaliert pæretre oppover husveggen. Mange fine gamle sorter av frukt var det. Såvidt jeg husker var det her jeg fant den gode, gamle eplesorten ‘Gul Rikard’ for første gang. Men nå har et nytt regime overtatt. Ikke uventet har det ført til snekringen av denne verandaen, som nok er typisk for hvordan en del eldre hus blir utstyrt for tida. Jeg forstår behovet for å gå rett ut fra stua for å sole seg, men det har altså ført til at spaliertrær, staudebed m.m. har måttet vike. Her må en kunne si at en kunne forsøkt å beholde mer av det som gav den gamle hagen dens sjarm ved å gi verandaen en annen utforming. Som oppholdsplass har verandaen dessuten sine mangler. Du sitter på et podium utsatt for vind, solsteik og trekk og det er faktisk et tiltak å gå ned i hagen – og hva skal du der? Sant å si klør jeg etter å bruke vegetasjon slik at denne verandaen blir mindre framtredende og ikke minner like mye om et serveringsbrett med et hus oppå.
Les også:
En døsig formiddag om sommeren er det koselig å se seg om i den gamle byen Halden. Det er fine gamle hus og hager overalt og en egen, avslappet høysommerstemning. Jeg snubler over stier, snarveier og gjengrodde løkker som er ukjent for meg og jeg kan nyte duften av historie i hver en mur, steintrapp og pionhage.
