Bloggurat

Lite tre som blomstrer nå

Jeg snakker om den allesteds nærværende syrinhortensiaen, Hydrangea paniculata ‘Grandiflora’. Tre? Tja. tre meter høyt blir det da, vanligvis. Med litt hjelp i form av skjæring (oppstamming). Syrinhortensiaens tid er nå, og den rår grunnen temmelig aleine. Nesten alle prydtrær og -busker blomstrer om våren, som kjent. Som en «parasoll» ved seinsommer-uteplassen er syrinhortensiaen førstevalget. På bildet ser vi at blomstene har gått fra å være reint hvite til å rødme mer og mer etter som ukene har gått.

Perikum – vakker sommerbusk

…for de bedre klimasoner i landet vårt. Bildene er tatt i Farsund i slutten av juli. Da gjør Hypericum calycinum ganske mye av seg. Den har få andre busker å konkurrere med og lyser opp med sine store, gule blomster. Dette er en busk på omlag en meters høyde og den dekker godt. Det var lite ugras som overlevde under perikumbusken.

Rød glød i høstsola

Purpurhjortetrøst er etter min mening den fineste av Eupatorium-artene – bare se på mitt eksemplar, plantet i fjor! Fargene er sterkere, de andre blir blasse i forhold. Stauden blir svær, ei frodig tue av to meter høye skudd. Med andre ord ikke noe du setter i et vanlig staudebed. Purpurhjortetrøst (Eupatorium purpureum) bruker du som solitær på plenen eller i forkant av en buskplanting, f.eks. Hvordan vet du at du har fått tak i purpurhjortetrøst og ikke en av de andre artene? Gni på et blad og kjenn vaniljeduften, så vet du det.

De andre artene er mer tilpasset et fuktig voksested. Eupatorium maculatum ‘Atropurpureum’ ligner mye på purpurhjortetrøst i alt unntatt vaniljeduften og kravet til vokseplass.