En helt vanlig kornellbusk antar et helt spesielt fargespill tildlig på høsten. Seinere er løvet rent rødt, men på dette tidspunktet er fortsatt det grønne med som kontrast.
|
|||
|
|
 Amerikarogn i slutten av september ….eller Sorbus americana er altså et prydtre å regne med. Passe størrelse, vakker form, blomstring, fruktsetting, høstfarger… Det er helt på høyde med de beste småtrærne for moderne hager. Svært lik vår europeiske rogn, egentlig. Skal en plante amerikansk rogn, bør vi kanskje velge den nærstående arten Sorbus decora. Rognebæra til S. decora regnes for å være hakket mer spektakulære.  Amerikarogn i august Les også:
Les også:…. kommer i oktober. Dette vakre treet med mørkerøde blad er stjerna i mange hager fra våren av. Ja, kanskje om vinteren også, for den saks skyld. En vakker siluett med rimblomster på stanser jeg gjerne opp ved i månedene som kommer. Men høstfargene er nå klimakset, da. Rart at når den mørke sommerfargen forsvinner blir bladene sviende røde i høstkvelden. Les også:
Noe av det beste med høsten er at det går så langsomt. Du får tid til å områ deg fra sommer til vinter og se på det som skjer i langsom kino. Men ikke sånn i år. Jeg bada for tre uker siden i vann som holdt sytten grader og kunne i går morges se snøføyka hvirvle rundt gatelyktene. Etterpå er det bare å registrere ødeleggelsene. Mye merkelig å se. Løvet på viftelønna har f.eks. frosset til knusk før det rakk å komme ordentlig i gang med høstfargene. Les også:Høsten er her, også på denne gården der jeg har funnet så mange hortikulturelle skatter. Å planlegge denne hagen ble til en arkeologisk utgraving i et eldgammelt hageanlegg med de mest overraskende funn. Ikke bare gamle staudeslag, men plutselig, mellom høgt gras, Indigofera sherardiana, for å ta en plante i bunken. Les også:..men ødeleggelsen skaper øyeblikk av stor skjønnhet. Nå som også denne sommeren brenner seg ut, lyser fargene fra vidunderlige levende vesener i skumringen, vesener som ikke sees verken før eller etter denne tida. De mumler sin hektiske, dødsmerkede poesi til oss i halvmørket, og så, plutselig, er det over. Historikeren Peter Englund skriver om høstens estetikk og gulfargen i et interessant essay. Visste du at gult er den fargen som menneskene har brukt lengst? Jeg kommer i hug fargebruken i istidsmaleriene i grottene i Lascaux og Altamira. Gult og rødt går igjen, rett og slett fordi de likte disse fargene, skriver Englund. Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
