Staudeslekta Astilbe var en av karakterstaudene i bedene i de enkle og lettstelte hagen fra perioden 1930-1980. Det er kanskje A x arendsii-sorten ‘Fanal’ som forbindes mest med denne perioden i hagekunsten. Helt ufortjent forsvant den så, bortimot. Typisk utslag av moteluner i hagen, etter min mening. Ikke at ‘Fanal’ ikke selges lenger, men den rår ikke lenger grunnen aleine. Andre arter har kommet i forgrunnen, som Astilbe chinensis (bildet). Kinaspir har alltid vært omtykt av hageentusiaster og idag mer enn noensinne. Denne arten passer best i en naturlik beplantning. En kultivar som heter ‘Pumila’ blir bare 30cm høy. Den er fin som bunndekke under trær og busker og ellers der det er tørt og skyggefullt.
|
|||
|
|
Purpurhjortetrøst er etter min mening den fineste av Eupatorium-artene – bare se på mitt eksemplar, plantet i fjor! Fargene er sterkere, de andre blir blasse i forhold. Stauden blir svær, ei frodig tue av to meter høye skudd. Med andre ord ikke noe du setter i et vanlig staudebed. Purpurhjortetrøst (Eupatorium purpureum) bruker du som solitær på plenen eller i forkant av en buskplanting, f.eks. Hvordan vet du at du har fått tak i purpurhjortetrøst og ikke en av de andre artene? Gni på et blad og kjenn vaniljeduften, så vet du det. De andre artene er mer tilpasset et fuktig voksested. Eupatorium maculatum ‘Atropurpureum’ ligner mye på purpurhjortetrøst i alt unntatt vaniljeduften og kravet til vokseplass. Les også:
.. er absolutt en av de beste høststaudene. En pålitelig arbeidshest i høsthagen, kan man si hvis man er i det prosaiske hjørnet. Praktsolhatten er selv alt annet enn prosaisk når morgensola endelig når den i slutten av september, der den har fiklet seg inn i skuddene fra Rosa ‘Maria Lisa’. Og slik har Rudbeckia fulgida ‘Goldsturm’ blomstret siden i juli, i sol og regn. Den er nøysom og frodig, men gjør seg nok best hvis du planter flere sammen og får ei skikkelig tue alt i starten. Les også:
Botaniska trädgården i Gøteborg inneholder mye, blant annet en formell staudeplanting som må kalles hovedattraksjonen nå i august. Fargestrålende stauder i store mengder i et stramt geometrisk anlegg er en god oppskrift på suksess. Sjøl om det er brukt mange sorter er det også brukt mange av hver sort, slik at resultatet ikke er rotete. Fargene får lov til å spille mot bladverk i lyse eller mørke farger, alt ettersom. En spesiell ting som er verdt å merke seg er at det er brukt busker for å gi struktur og og hold i staudebedene.
Les også: Rød solhatt og praktsolhatt (foran) Har sin store stund i august og september da de fråtser i det varme lyset som får frukthagedisen til å gløde. Purpursolhatt (Echinacea purpurea) og praktsolhatt (Rudbeckia fulgida var. Sullivantii) er middelshøye stauder som her er plantet i et bed som skråner mot oss. Bedre hageplanter enn dette får du ikke! Les også:
Les også: Høsten 2009. Kinasøte og daglilje blomstrer Skogsbedet har blitt slik jeg mente det skulle bli for fem år siden. Staudene har forlengst fyllt plassene sine og buskene er ikke lenger noen puslete små pinner. Jeg kaller det skogsbed fordi bedet går umerkelig over i furuskogen i bakkant. Så i forkant har jeg tildels brukt vekster av det litt tandre og kultiverte slaget. I overgangen mot skogsterrenget står det derimot større og «tøffere» planter som jeg syns hører hjemme i skogsmiljøet.  Planteplan for bedet  Anlegg høsten 2004. Storgatestein - kant av torvblokker - ugrasfri plantejord med stort innhold av torv Les også: Bed med Hosta og Cimicifuga Rart at høydepunktet blir nådd like før alt er over. Men vi må jo bare nyte det mens det varer. Og det varer lenge, for nå har det blitt såpass kjølig at alt i naturen – også blomstring – går så mye saktere enn hva de korte blaffene vårstaudene varter opp med. Det vi ser på bildet er klassiske høststauder. Fra venstre: Gjerdesolhatt (Rudbeckia laciniata), Hjortetrøst (Eupatorium maculatum), Praktsolhatt (Rudbeckia fulgida var. sullivantii) og Høstormedrue (Cimicifuga ramosa). Ser du at bladene på Høstormedruen er like mørke som på Blodbøk? Og hva syns du er finest navn på den vakre stauden; Høstormedrue eller Silverax? Men uten høstbladene til Breihostaen (Hosta fortunei) som er planta som kant rundt dette staudebedet hadde dette vært, om ikke et helt ordinært bed, så ihvertfall uten det store smellet. Kontrasten mellom Hostaen og bladverket til hmm, Høstormedruen, springer oss i øyet og gjør bedet. Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
