|
|
Botaniska trädgården i Gøteborg inneholder mye, blant annet en formell staudeplanting som må kalles hovedattraksjonen nå i august. Fargestrålende stauder i store mengder i et stramt geometrisk anlegg er en god oppskrift på suksess. Sjøl om det er brukt mange sorter er det også brukt mange av hver sort, slik at resultatet ikke er rotete. Fargene får lov til å spille mot bladverk i lyse eller mørke farger, alt ettersom. En spesiell ting som er verdt å merke seg er at det er brukt busker for å gi struktur og og hold i staudebedene.
Achilleum, Phlox, Lythrum og Solidago   Salvia, Helenium og Echinops   Coreopsis og Monarda   Hemerocallis, Eupatorium, Ligularia og Helenium   Stachys, Crocosmia og Aquilegia   Hosta, Helenium, Phlox og Eupatorium   Salvia og Phlox   Achillea, Aster og Helenium   Coreopsis, Lythrum og Iris   Cerastium, Tsuga og Acer   Phlox og Coreopsis   Sedum og Stachys byzantina   Ligularia og Aster   Geranium og Hemerocallis   Stachys og Lilium   Aster og Cimicifuga   Phlox, Helenium   Astilbe-busk?   Phlox og Cimicifuga   Miscanthus, Phlox   Tradescantia, Stachys og Phlox   Phlox   Stachys og Lilium   Solidago foran Cotinus   Les også:
 Rød solhatt og praktsolhatt (foran)
Har sin store stund i august og september da de fråtser i det varme lyset som får frukthagedisen til å gløde. Purpursolhatt (Echinacea purpurea) og praktsolhatt (Rudbeckia fulgida var. Sullivantii) er middelshøye stauder som her er plantet i et bed som skråner mot oss. Bedre hageplanter enn dette får du ikke!
Les også:
 Vakkert og stilrent, ikke sant? Og så kort tid det er siden jeg tok bildet….. Men bedet er litt kjedelig om forsommeren og variasjon i høyde og former hadde også gjort seg. Som jeg var inne på i forrige innlegg om akkurat dette staudebedet vil det bli retta opp til neste år. Følg med!
Les også:
 Høsten 2009. Kinasøte og daglilje blomstrer Skogsbedet har blitt slik jeg mente det skulle bli for fem år siden. Staudene har forlengst fyllt plassene sine og buskene er ikke lenger noen puslete små pinner. Jeg kaller det skogsbed fordi bedet går umerkelig over i furuskogen i bakkant. Så i forkant har jeg tildels brukt vekster av det litt tandre og kultiverte slaget. I overgangen mot skogsterrenget står det derimot større og “tøffere” planter som jeg syns hører hjemme i skogsmiljøet.
 Planteplan for bedet  Anlegg høsten 2004. Storgatestein - kant av torvblokker - ugrasfri plantejord med stort innhold av torv Les også:
 Bed med Hosta og Cimicifuga Rart at høydepunktet blir nådd like før alt er over. Men vi må jo bare nyte det mens det varer. Og det varer lenge, for nå har det blitt såpass kjølig at alt i naturen – også blomstring – går så mye saktere enn hva de korte blaffene vårstaudene varter opp med. Det vi ser på bildet er klassiske høststauder. Fra venstre: Gjerdesolhatt (Rudbeckia laciniata), Hjortetrøst (Eupatorium maculatum), Praktsolhatt (Rudbeckia fulgida var. sullivantii) og Høstormedrue (Cimicifuga ramosa). Ser du at bladene på Høstormedruen er like mørke som på Blodbøk? Og hva syns du er finest navn på den vakre stauden; Høstormedrue eller Silverax? Men uten høstbladene til Breihostaen (Hosta fortunei) som er planta som kant rundt dette staudebedet hadde dette vært, om ikke et helt ordinært bed, så ihvertfall uten det store smellet. Kontrasten mellom Hostaen og bladverket til hmm, Høstormedruen, springer oss i øyet og gjør bedet.
Les også:
 Septemberstauden Duehode Chelone obliqua var navnet og Chelone er skilpadde. Så gjorde man en vri på navnet for å få det til å klinge bedre på norsk. Duehode er en av de virkelig verdifulle staudene i hagen, en som fyller opp i bedet over lang tid. Blomstrer lenge og rikt ettersommer og høst, vakkert, mørkt og fyldig bladverk på stilker som ikke går overende. Fin kontrast mot alle høstens gule blomster. Nøysom og skyggetålende. Jo, dette er en plante det er vanskelig å komme forbi.
Les også:
 …eller overlat det til meg, som har det til jobb. Min oppgave er å ikke miste hodet i alldeles i lengselen etter våren, nemlig. Bedet skal jo være vakkert til alle årstider, ikke bare gå av som en kinaputt om våren og ferdig med det. Visse høststauder er standard i et bed; Rudbeckia, Coreopsis og Physostegia. Deres blomstring kan regnes i måneder. Har du lagt merke til hvordan blomstene står fram mot en bakgrunn av mørke vintergrønne? Plantene som har blomstret rammer inn komposisjonen med sitt flotte bladverk. Vi legger merke til Geranium i forgrunnen og Hemerocallis – uvurderlige. Et par velvalgte busker i bakkant sørger for ro og tyngde i bedet. Her er det de totale motsetningene hengeselje og einer som er brukt.
Bedet kan du se på Vestby planteskole i Østfold og det er planteskoleeieren sjøl som har anlagt det.
Les også:
-
-
Virginialeddblomst
-
-
Rød ryllik
-
-
Rusoløye
Måned etter måned blomstrer de, helt til frosten tar dem. Rylliken (Achillea millefolium ‘Cerise Queen’) er en rabattstaude med et edelt preg. Fin til snitt og den tåler både tørke og sandjord. Virginialeddblomst (Physostegium virginiana) vokser også etter prinsippet “Leve og la leve”. Den sprer seg moderat og er fin som et tårn (på 70 cm) blant lavere planter. Rusoløye (Heliopsis helianthoides var. scabra) er litt for voldsom til å plantes sammen med andre stauder her hos meg. Men borte ved hagegjerdet lar jeg den få breie seg som den vil. Når sant skal sies ser den atskillig mer temmet og forpint ut i mindre næringsrik jord enn dette.
Les også:
|
|
