…lyder visst ikke like romantisk som «Under Gullregnen». Men det spørs om Knut Hamsun hadde thujaen som rekvisitt i sitt poetiske univers, så det blir bare et flåsete tankespinn fra min side. Men at du kan trekke deg tilbake i opphøyd ensomhet bak thujaene det er helt sikkert. Så, dette er kanskje den rette uteplassen for en streng stoiker med lite sans for verdens fristelser. Og Klatrehortensiaen kan gå bananas så mye den vil; Den blir strengt holdt i øra av Thujaen.
I en bakgård i Nordfjordeid fant jeg denne koselige benken. En litt trist bakgård er med ett totalt reformert og gjort til en attraksjon. Får du ikke lyst til å klemme den som får slike ideer i hodet sitt og attpåtil setter dem ut i live?
