Nye hagebusker dukker stadig opp i hagesentrene – og forsvinner etter et par sesonger. Litt vilt at vi på Østlandet skal plukke fra sortimentet som er tilpasset forholda i England, kanskje. Men lesing av engelske hageblader har blitt veldig utbredt….Photinia fraserii ‘Red Robin’ og Choisya ternata ‘Sundance’ er blant plantene jeg har sett komme og gå de siste åra. Derimot er det mange busker som burde ha vært solgt på grunn av sin hardførhet og skjønnhet, men som vi aldri ser noe til. Jeg vil anbefale dere å kikke nærmere på disse tre: Heptacodium miconioides, Lonicera maackii ‘Kristall’ og Lonicera camtchaticum.
Heptacodium miconioides er en av buskene som Ernest Wilson fant i Kina for en hundre års tid siden. Den ble deretter glemt. Rart at den ikke er oppført i Alfred Rehders «Manual of cultivated trees and shrubs» fra 1940, trass i at det var Rehder som hadde beskrevet den mange år tidligere. Heptacodium miconioides er eneste art i slekta, på samme måte som Kolkwitzia amabilis er eneste art i en annen slekt i kaprifoliumfamilien. Heptacodium og Kolkwitzia har mange likheter, de er middelstore busker med et elegant fontenepreg over seg. Men de har gjort høyst forskjellig karriere i hagene våre. Heptacodium vokste bortgjemt i et hjørne av en botanisk hage i U.S.A der noen «oppdaget» den i 1984. Og hva var det så de oppdaget? Busken blomstrer vakkert om høsten med hvite, jasminduftende blomster. For så å iføre seg en kledning av røde frukter som ser ut som en ny blomstring og som sitter på gjennom vinteren. Ekstraordinært! Du bare må skaffe deg denne fantastiske planten! Bladverk og bark er også i toppklasse. Samt nøysomhet og voksekraft. Det blir sikkert flere som spør etter den, bare se her. Eller her. Kaprifoltre, jasminleddved eller sju sønners tre er tenkbare som norske navn på Heptacodium.
Lonicera maackii ‘Kristall’ er større enn de fleste leddved-busker. «Kristalltry» kaller svenskene denne opptil fem meter høye E-planten. «Krystallene» er bærene. Den blomstrer rikere, er sunnere og har en vakrere form enn de fleste andre Lonicera-busker. Ypperlig til skjerming under tøffe forhold. Svensk e-planta skriver: Som stor prydnadsbuske har den få, om ens några, jämbördiga i det europeiska plantskolesortimentet.
Lonicera camchaticum minner om L. caerulea, men har ikke giftige bær. De er tvertimot godt spiselige, som store blåbær. L. camtchaticum er en hardfør liten busk som fortjener akkurat samme plass i hagen som amerikanske blåbær har fått og av akkurat de samme årsakene. Men den er lettere å dyrke. Les mer her.
Er det noen planteskolefolk der som kan ta et tips? Vestby planteskole ved Sarpsborg har allerede lovt å gjøre et forsøk på å få disse tre buskene lovlig over grensa, men hva med dere andre?
Les også:
2011 er et godt år for Heptacodium miconioides, Den legendariske busken begynte å blomstre 26. august og er på topp nå en drøy måned seinere. Det er masse knopper som venter – nok til en måned med ytterligere blomstring. Slik blomsterrikdom syns jeg er imponerende av en så liten busk. Duften er også fin – den lokker både folk og bier. Bladverk, høstfarger, kvister er til pryd på Heptacodium. Blomstringstiden er den samme som de har observert i U.S.A og i England. Den vegetative veksten ble derimot avsluttet i august. Det lover godt for overvintringsegenskapene. Jeg har bestemt meg for at fiaskoen i vinter var et engangstilfelle.
