Bloggurat

Ungarnsyrin – uunnværlig i hagen

Ungarnsyrinen, Syringa josikaea, er den syrinen som klarer tung og leirete jord best. Syriner flest liker seg ikke når jorda blir for tett og våt, ser du. Det er ikke slik at ungarnsyrinen ha slik jord, neida, den tolererer det meste. Den er i det hele tatt en både vakker og anvendelig busk. Bruk den f.eks. til avskjerming mot vind, trafikk eller naboen. En spasertur i midten av juni er en vandring i en orgie av vakre ungarnsyriner. Vanlig syrin og vårbuskene har avsluttet for sesongen og rosene har ikke kommet i gang ennå. Nei, ungarnsyrinen hersker uinnskrenket ennå ei tid.

Les også:

Busk som blomstrer nå!

Sånn kan det gå når høsten er mild og lang. Da skjer det som er regelen lengre sør i verden; Keiserbusken (alias Marskrossved) blomstrer i adventstida. Den tar våren på forskudd. Fantastisk med duftende rosa blomster på den store busken når juleklokkene kimer! Den tar ikke skade av å blomstre på denne tida av året og blomstene tåler noe frost. Men blomstringen blir ikke like fin til våren, det er det hele.

Keiserbusken, Viburnum farrerii, plasseres i sone 4, men blomstene tåler dessverre ikke særlig mange kuldegrader. Da er hybriden mellom V. farrerii og V. grandiflorum bedre. Den kalles Viburnum x bodnantense (sone 3) og har dessverre måttet nøye seg med navnet «Duftkrossved» på norsk. Til nå har vi mest plantet sorten ‘Dawn’ av duftkrossved, men den blir for tida erstattet av ‘Charles Lamont’. ‘Charles Lamont’ er sterkere mot sykdom og blomstrer minst like bra. Det er nøysomme, rasktvoksende busker, dette. Fortjener en større plass i hagene enn de har fått til nå.

Les også:

Hagescene med Annabel

Stilig, hva? Syriner behøver ikke å være rotskudd-kratt eller slengete stælker med litt blomster i toppen. Det fins sorter og arter som både har en naturlig kompakt vekst og overveldende blomstring. Syringa x hyacinthiflora ‘Annabel’ i hagescenen over er bare et eksempel på en syrin som har større prydverdi enn bondesyrinen (Syringa vulgaris). Men vi har andre som i tillegg er småvokste og uten plagsomme rotskudd. Dette er planter som har mye å tilføre små og stramme moderne hager. Her er ei liste over anbefalte sorter som fins i salg i Norge:

Dvergsyrin ‘Palibin’                Syringa meyerii ‘Palibin’                                      100cm høy           Sone  IV

Vårsyrin  (setter rotskudd)       Syringa oblata subsp. dilatata                           150cm  høy          Sone VI

Julianesyrin ‘Inge’                   Syringa pubescens subsp. julianae ‘Inge’       200cm høy og smal  Sone VI

Småbladsyrin                             Syringa pubescens subsp. microphylla           150cm  høy         Sone III

Syrin ‘Tinkerbelle’                    Syringa (pubescens-gruppen) ‘Tinkerbelle’   150cm høy         Sone IV

Syrin ‘Josee’                                Syringa (pubescens-gruppen) ‘Josee’               150cm høy        Sone IV

Lodnesyrin ‘Minuet’                Syringa (Villosa-gruppen) ‘Minuet’                   150cm høy        Sone VI

Lodnesyrin ‘Miss Canada’     Syringa (Villosa-gruppen) ‘Miss Canada’         200cm høy      Sone VI

Hvor kan du få kjøpt disse syrinsortene? Dvergsyrin ‘Palibin’ får du nesten på hvert et hjørne. Når det gjelder resten får du prøve her: Folkvord planteskule, Ødegård plantesalg, Kongsberg hagesenter, Onsøy planteskole, JordbærgartnerietGarthe hagesenter.

Les også:

Raffinerte høstfarger på kornellbusken

En helt vanlig kornellbusk antar et helt spesielt fargespill tildlig på høsten. Seinere er løvet rent rødt, men på dette tidspunktet er fortsatt det grønne med som kontrast.

Les også:

Sargentapal

Denne vakre busken ser en bare unntaksvis plantet i villahagene. Helt feil. Sargentapal (Malus toringo var. Sargentii) er altfor flott til å brukes bare av veimyndighetene. Meget blomsterrik, dufter herlig, tett og kompakt, høstfarger….hva mer kan folk egentlig forlange? Jeg tar med at de røde minieplene sitter på busken lenge utover vinteren. Meget pent. Spesielt kresen på jordsmonnet er den heller ikke og hardfør så det holder. Sargentapal blir 2-2,5 m høy og tilsvarende bred og kan brukes til avskjerming av en hage eller til å dekke en skråning. Du kan skjære den så den blir et mini-epletre hvis du ikke ønsker at den skal ta opp for mye plass.

Les også:

Perlebusken i siluett

Exochorda racemosa, perlebusken fra Kina, er i dag ofte erstattet av sin hybrid-datter, ‘The Bride’. Bruden er nok en bedre og mer anvendelig hagebusk, men har du plass nok, er E. racemosa verdt en plass i hagen. Mens ‘The Bride’ blir rundt en meter høy, blir E. racemosa tre-fire. Når du skal velge et sted å plante dem er det fint om du husker på at perlebusker skal ha litt sur jord som helst skal være tørr.

På bildet ser vi perlebusken foran en av bygningene på det som før hette Norges Landbrukshøgskole. Den kritthvite blomstringen i juni gjør seg i siluett mot mørkt bladverk, i dette tilfellet ei gigantisk blodbøk.

Les også:

Filtskjærsmin, stor busk som blomstrer i juli

Filtskjærsmin , et hageklenodium

Filtskjærsmin er det ikke mange som spør etter i hagesentrene. Men i atskillige gamle hager står det flotte eksemplarer av Philadelphus pubescens. Dette er en rasktvoksende busk på opptil fem meters høyde. Sammenlignet med filtskjærsmin virker mange andre skjærsminer pistrete, glisne og utrivelige.  Filtskjærsminen er ideell til avskjerming av hagen, skulle en tro. Men, neida, siden Filtskjærsminen mangler duft, faller den fullstendig igjennom. Ikke som hagebusk, men som skjærsmin. Den er vel for storvokst for de fleste moderne hager, men på gårdstun og i eldre villastrøk hadde vi nok funnet plass for denne nøysomme og blomsterrike prydbusken.

 

Les også:

Dette er en hardfør Rhododendron!

… og den ser altså sånn ut. Og vokser her på Østlandet (Eller Båhuslen, men jeg opererer med et utvidet Østlandsbegrep) i sone 3 ved Iddefjorden. Den røde bladkanten har ingenting med mangelsykdom å gjøre, den skal være slik). Busken er ikke så stor ennå, men den vokser og er uskadd etter to ulvevintre. Latinsk navn er Rhododendron quinquefolium og opprinnelseslandet er Japan. Det er en azalia-type med store, hvite, hengende klokkeblomster. Fra litteraturen finner jeg ut at busken er lettere å få til i Sørøst-England enn i Skottland, med andre ord er den kanskje lykkeligere på Østlandet enn på Vestlandet. Her har den nå i hvertfall klart 27-28 kuldegrader. Denne båhuslenske skogshagen -»Klöva» – inneholder 750 forskjellige Rhododendron i et «woodland» som er bygd opp i løpet av mange år og som er av betydelig interesse for hageeiere på våre kanter. Endelig kan vi se hva Rhododendron kan bli til i Østlandshagene!

Les også: