|
|
  
Stilig, hva? Syriner behøver ikke å være rotskudd-kratt eller slengete stælker med litt blomster i toppen. Det fins sorter og arter som både har en naturlig kompakt vekst og overveldende blomstring. Syringa x hyacinthiflora ‘Annabel’ i hagescenen over er bare et eksempel på en syrin som har større prydverdi enn bondesyrinen (Syringa vulgaris). Men vi har andre som i tillegg er småvokste og uten plagsomme rotskudd. Dette er planter som har mye å tilføre små og stramme moderne hager. Her er ei liste over anbefalte sorter som fins i salg i Norge:
Dvergsyrin ‘Palibin’ Syringa meyerii ‘Palibin’ 100cm høy Sone IV
Vårsyrin (setter rotskudd) Syringa oblata subsp. dilatata 150cm høy Sone VI
Julianesyrin ‘Inge’ Syringa pubescens subsp. julianae ‘Inge’ 200cm høy og smal Sone VI
Småbladsyrin Syringa pubescens subsp. microphylla 150cm høy Sone III
Syrin ‘Tinkerbelle’ Syringa (pubescens-gruppen) ‘Tinkerbelle’ 150cm høy Sone IV
Syrin ‘Josee’ Syringa (pubescens-gruppen) ‘Josee’ 150cm høy Sone IV
Lodnesyrin ‘Minuet’ Syringa (Villosa-gruppen) ‘Minuet’ 150cm høy Sone VI
Lodnesyrin ‘Miss Canada’ Syringa (Villosa-gruppen) ‘Miss Canada’ 200cm høy Sone VI
Hvor kan du få kjøpt disse syrinsortene? Dvergsyrin ‘Palibin’ får du nesten på hvert et hjørne. Når det gjelder resten får du prøve her: Folkvord planteskule, Ødegård plantesalg, Kongsberg hagesenter, Onsøy planteskole, Jordbærgartneriet, Garthe hagesenter.
Les også:
 En helt vanlig kornellbusk antar et helt spesielt fargespill tildlig på høsten. Seinere er løvet rent rødt, men på dette tidspunktet er fortsatt det grønne med som kontrast.
Les også:
 Denne vakre busken ser en bare unntaksvis plantet i villahagene. Helt feil. Sargentapal (Malus toringo var. Sargentii) er altfor flott til å brukes bare av veimyndighetene. Meget blomsterrik, dufter herlig, tett og kompakt, høstfarger….hva mer kan folk egentlig forlange? Jeg tar med at de røde minieplene sitter på busken lenge utover vinteren. Meget pent. Spesielt kresen på jordsmonnet er den heller ikke og hardfør så det holder. Sargentapal blir 2-2,5 m høy og tilsvarende bred og kan brukes til avskjerming av en hage eller til å dekke en skråning. Du kan skjære den så den blir et mini-epletre hvis du ikke ønsker at den skal ta opp for mye plass.
Les også:
 Exochorda racemosa, perlebusken fra Kina, er i dag ofte erstattet av sin hybrid-datter, ‘The Bride’. Bruden er nok en bedre og mer anvendelig hagebusk, men har du plass nok, er E. racemosa verdt en plass i hagen. Mens ‘The Bride’ blir rundt en meter høy, blir E. racemosa tre-fire. Når du skal velge et sted å plante dem er det fint om du husker på at perlebusker skal ha litt sur jord som helst skal være tørr.
På bildet ser vi perlebusken foran en av bygningene på det som før hette Norges Landbrukshøgskole. Den kritthvite blomstringen i juni gjør seg i siluett mot mørkt bladverk, i dette tilfellet ei gigantisk blodbøk.
Les også:
 Filtskjærsmin , et hageklenodium Filtskjærsmin er det ikke mange som spør etter i hagesentrene. Men i atskillige gamle hager står det flotte eksemplarer av Philadelphus pubescens. Dette er en rasktvoksende busk på opptil fem meters høyde. Sammenlignet med filtskjærsmin virker mange andre skjærsminer pistrete, glisne og utrivelige. Filtskjærsminen er ideell til avskjerming av hagen, skulle en tro. Men, neida, siden Filtskjærsminen mangler duft, faller den fullstendig igjennom. Ikke som hagebusk, men som skjærsmin. Den er vel for storvokst for de fleste moderne hager, men på gårdstun og i eldre villastrøk hadde vi nok funnet plass for denne nøysomme og blomsterrike prydbusken.
Les også:
 … og den ser altså sånn ut. Og vokser her på Østlandet (Eller Båhuslen, men jeg opererer med et utvidet Østlandsbegrep) i sone 3 ved Iddefjorden. Den røde bladkanten har ingenting med mangelsykdom å gjøre, den skal være slik). Busken er ikke så stor ennå, men den vokser og er uskadd etter to ulvevintre. Latinsk navn er Rhododendron quinquefolium og opprinnelseslandet er Japan. Det er en azalia-type med store, hvite, hengende klokkeblomster. Fra litteraturen finner jeg ut at busken er lettere å få til i Sørøst-England enn i Skottland, med andre ord er den kanskje lykkeligere på Østlandet enn på Vestlandet. Her har den nå i hvertfall klart 27-28 kuldegrader. Denne båhuslenske skogshagen -»Klöva» – inneholder 750 forskjellige Rhododendron i et «woodland» som er bygd opp i løpet av mange år og som er av betydelig interesse for hageeiere på våre kanter. Endelig kan vi se hva Rhododendron kan bli til i Østlandshagene!
Les også:
 Altså «Syrinenes konge» var fader John Fialas betegnelse på syrinen som E.H. Wilson fant i Hupeh i Kina i 1901. Wilson skriver om den i Aristocrats of the Garden: «The most distinct of all lilacs is the new S. reflexa with narrow or broad flower clusters from nine to twelve inches long(…) sometimes hanging downward like the inflorescence of the Wisteria«. Han beskriver blomsterfargen som dyp, klar rød som blir blekrosa mot slutten av blomstringen. Wilson samlet Syringa reflexa påny i 1907 på andre lokaliteter; både blekrøde og rosa blomstrende eksemplarer ble funnet. Variasjonen i blomsterfarge og i størrelsen på blomsterklasen var stor. Frø ble sådd og busken ble budt fram for salg første gang i 1917. Når den kom til Norge vet jeg ikke, men ikke så mange årene etterpå, vil jeg tro. Alle nikkesyrinene i Norge er neppe genetisk identiske. Jeg vil si at variasjon i prydverdi mellom nikkesyrinene en kan få kjøpt er stor. Det fins busker som skiller seg ut som superbe prydbusker, dette eksemplaret er virkelig «The prince of lilacdom».
Les også:
 ..jo én, for jeg har alltid likt Gullripsen. Ja, nå som Forsythia-blomstringen er over trer Gullripsen fram for offentligheten.  Det skjer ofte i form av en duft som ikke ligner noe annet i hagen. Den er krydret, sensuell og forførerisk. Hvis syrinduften er ren, pikeaktig og jomfrunalsk, så er Gullripsens lik en dame som mista jomfrudommen for en god stund siden og som egentlig ikke har savnet den noe større etterpå. Men…»uten venner», hva skal det bety? Jo, denne busken er umulig å selge, ifølge planteskolefolk jeg har snakket med. Den er omtrent umulig å skaffe nå. For en generasjon siden og mer var den vanligere, men den er rammet av en tilbakegang som har rammet alle hagens duftplanter. Men jeg vil gjerne ha Gullrips (Ribes aureum) med videre, for den har de mest utsøkt vakre gule blomster med en rød ring innerst i krona. Den blomstrer lenge, er frisk, nøysom og hardfør (Sone 6) og får høstfarger. Svarte rips som kan spises. Går ikke tankene dine til bondehagen når du ser Gullripsen?
Les også:
|
|
