|
|
Ikke vet jeg hva som er på innsida her, og da er vel hensikten oppnådd. Mot veier og naboer er det best å sette opp et gjerde hvis en skal gå ut i hagen og være for seg sjøl. Har en plass og tar seg tid, er hekk en like god løsning, men under små forhold er dette gjerdet en meget god løsning. Med dragere over har du også lett skygge og frodige klatreplanter å glede deg over. Gjerdet behøver ikke å dekke hundre prosent, forresten. Setter du plankene på skrå som i ei persienne, kan det virke mindre bastant og klaustrofobisk for deg som er inne i hagen. Sett da bordene slik at en fra utsiden bare kan se en lite benyttet del av hagen.
Les også:
Hvor begynner du når du anlegger hage? God latin er å begynne med avskjermingen av hagen, altså helt ute i tomtegrensa. Det har mye for seg, men i virkeligheten er det minst like vanlig å starte innerst ved huset og jobbe seg utover. Uansett hva du velger å gjøre; Hvis du setter opp gjerde mot veien, trenger du en vanligvis en port som fører inn til inngangsdøra. Det er sjelden nødvendig å sette opp en port av andre grunner enn å markere overgangen offentlig-privat. Men mange porter er en pryd for hus og hage i seg sjøl og gjør dessuten at vi kjenner oss litt mer privat når vi går ut av huset. De beste portene gir et så koselig og inviterende inntrykk at du kjenner deg mer velkommen enn om det ikke fantes noen port. Fint om hus og port (og gjerde) står til hverandre enten det er stakitt, smijernsport eller noe annet som er på tale. Inne i hagen er det ikke så aktuelt med porter. Overgangen mellom hagerommene bør likevel markeres ved hjelp av en eller annen, ja overgang. Bruk hekker, busker, pergolaer, gjerder, murer, skille i belegning, skille i høyde etc. til å lage overgangen. Poenget er at vi skal merke at nå beveger vi oss ut av en sammenheng og inn i en annen. Aller best blir det hvis rommet du nærmer deg holdes skjult i det lengste, kanskje bare gir et glimt av noe som lokker deg videre…..
Les også:

Forferdelig harry gjerde vil noen si. Mulig det, men glem ikke at det var høyeste mote å blande naturstein og betong en gang. Og det blir det nok engang igjen, for tida snur opp og ned på mange ting. Litt spesielt å dekke natursteinen med mørtel så den blir seende ut som en rosindeig, kanskje. Så har man kost seg med å lage kunstige fuger og på litt hold kan vi innbille oss at dette er en natursteinsmur. Gir muren seg ut for noe annet enn det den er, sier du? Er det ikke en ærlig mur? Jeg setter pris på at folk er ærlige, men murer? Pass deg for å bli så naturlig at det blir unaturlig, du. Og den utrolige gulfargen på gjerdet mot den dødgrønne barlinden er det smell i. Ja, er det ikke sånn jamt over at: – Bedre glad og enkel enn sur og komplisert!
Les også:

En sjømann som har gått på land vil naturligvis ha noe maritimt i hagen sin. Ankerkjettingen er bastante saker og var et opplagt valg når gjerde var påkrevd. Og gjerdestolpene må stå i stil til ankerkjettingen, det er klart. Mer vanlig er å legge sjølve ankeret på plenen, men kjettingen gjør jo i hvertfall noe.
Les også:
|
|