Naturstein i hagen

Stein av to slag, merker vi oss; Avrunda kampestein til lave, skrånende murer ute i terrenget og tilhogde steinblokker den til høye, bratte muren som er fundament for huset. Jeg trekker også fram trappa som er er lagt på skrå inn i muren, nesten skjult fra veien. Trappa kan dermed gjøres slakere enn om den plasseres vinkelrett på muren. En annen fordel med det er at en sparer plass. Når så i tillegg gangstien fortsetter i flukt med trappa før den svinger mot garasjeinnfarten, blir inntrykket meget positivt. Men alt er gjort mulig av rikelig tilgang på stein.

Les også:

Natursteinsmur med blomster

Dette er den beste måten å få stauder til å trives i en mur; Bygg en tosidig mur med god plass til jord i midten. Begrens høyden på muren og legg steinene med de største i bunnen og slik at muren skråner innover. Jorda må være fri for rotugras og ikke for næringsrik. En rekke tørketålende stauder kan vokse på en slik mur, men en jorddybde på minst 20 cm må til for at de fleste plantene skal klare seg. Så, hva planter en oppå en slik mur? Her er en liste over planter som egner seg:

Steindodre                   Alyssum saxatile Gule blomster i april-juni

Hageskrinneblomst     Arabis caucasica Hvite/rosa blomster i april-mai

Fjørekoll           Armeria maritima Røde blomster i mai-juni

Hagepute               Aubrieta cultorum Blå, fiolette, rosa og røde blomster i mai-juni

Karpatklokke            Campanula carpatica Lyseblå blomster i juni-september

Krypklokke            Campanula portenschlagiana Mørkeblå blomster i juni-juli

Stjerneklokke       Campanula poscharskyana Blå blomster i juli-september

Liten filtarve         Cerastium columnae Hvite blomster i mai-juni

Pinsenellik             Dianthus caesius Rosa blomster i juni-juli

Engnellik                  Dianthus deltoides Røde blomster i juni-juli

Snøsløyfe            Iberis sempervirens Hvite blomster i mai-juni. Vintergrønn

Vårfloks              Phlox subbulata Røde blomster i mai-juni

Gullmure              Potentilla aurea Gule blomster i juni-juli

Krypsåpeurt          Saponaria ocymoides Rosa blomster i juni-juli

Hagesildre          Saxifraga arendsii Rosa blomster i juni

Blomsterbergknapp            Sedum floriferum Gule blomster i juli-august

Gravbergknapp            Sedum spurium Rosa blomster i juli-august

Takløk            Sempervivum tectorum Hvite, gule, rosa eller røde blomster i juli-august

Teppesmelle            Silene schafta Mørkrosa blomster i august-september

Kryptimian            Thymus serpphyllum Lilla eller hvite blomster i juli-august

Les også:

Vintergrønt, stein og sviller foran huset

Noget bastant, får en si, men umåtelig populært i dag. På plussida setter vi at det er tilnærmet vedlikeholdsfritt og like fint om vinteren som om sommeren. Det holder i massevis for mange. Her er det i tillegg valgt en plante som ikke krever utskifting etter få år, slik som tuja, f.eks. Er det noe minus ved å ordne seg på denne måten? Tja, fordelene med hagen er samtidig ulempene: Årstidene går ubemerket forbi, det er det ene, og hva kan en egentlig gjøre i denne hagen? Eller er det en hage? Forbildene finner vi uten tvil i offentlige grøntanlegg. Det hviler definitivt ikke en kvinnes hånd over det som er laget i stand her. Maskulin estetikk dominerer fullstendig. Hva er feminin estetikk? Har denne hagen havnet i den ene veigrøfta, befinner  feminin estetikk seg i den andre veigrøfta med alle sine fargespill, hengeseljer og snurrepiperier. God hagedesign balanserer de to verdenene, maskulint og feminint, mot hverandre. I de mest vellykte hagene ser jeg at maskulint og feminint holder hverandre i sjakk i evig omfavning.

Les også:

Natursteinsmurer

…er noe av det fineste vi kan anlegge i hagen. Murer kan være vakre i seg sjøl, skape rom i hagen og gi gode dyrkingsmuligheter for planter. Men det er mange måter å gjøre det på. Da tenker jeg ikke bare på det tekniske: fundamentering, stabling og støping. Jeg tenker også på hvordan muren kan brukes med størst mulig effekt i hagen. Slik at den ikke bare forteller at her skorter det ikke på gryn, men at det ligger en tanke bak utforming og plassering.

Les også:

Klatreplante for murer

…. like fin i sol som i skygge. Det er ikke lett å forstå hva murtorskemunn (hvilken komite kom opp med det navnet?) egentlig lever av. Stein? Men at det er en søt og frodig liten plante, kan alle se. Klorer seg fast på glatt stein og gir oss disse blå blomstene på kjøpet – hele sommeren. Cymbalaria muralis er forresten det latinske navnet. Ikke en torsk i sikte eller hva? C. muralis er et perfekt valg for å kle murer og gjerder både i vanskelige bakgårder og der vokseforholda er bedre.

Les også:

Klart til planting

Det har tatt litt tid å komme så langt, men jeg er godt fornøyd med resultatet. Våren 2009 var det meste av muring, snekring og steinsetting unnagjort og alt var klart for den sinnrike planteplanen jeg har satt opp. Dette er ei tomt på et stort boligfelt som er lagt i ei nordøstvendt åsside. Mye fjell å sprenge, mye skog å rydde. En digresjon: At kommunen velger å legge boligfeltet slik er mest en følge av at “jordvernet” har hatt slik gjennomslag i lovverket og i de kommunale hoder. Som du ser er det store, solrike jordbruksområder i bakgrunnen der ikke kommer til å bli bygd noe som helst. Hvis derimot bonden skulle velge å plante til jordene med gran (som ingen trenger) vil det bli gjort med statsstøtte. Men storverk blir utført av de som etablerer seg med hus og hage i åsen. Utfordringene ser du tydelig i hagen på bildet. Ettermiddagssola skinner på ryggen på fotografen. Men i den retningen finner en også veien og naboene (høyere i terrenget, dessuten). Så hvordan skjerme seg en smule uten å skygge vekk sola? Svaret er at en trekker seg bakover, kanskje nedover og bygger opp skjerm et stykke unna uteplassen. Arealet mellom huset og garasjen blir særdeles viktig. I tillegg må en ha alternative oppholdssteder til bruk om morgenen og midt på dagen.

Jeg kommer tilbake til denne hagen når plantene er på plass og begynner å gro til.

Les også:

Natursteinsmur… og betongmur?

BetongmurGreit nok det, hvis det er snakk om å forblende betongmuren med natursteinsplater. Men da skjuler du jo betongmuren helt. Det er liksom poenget. Men her har en brukt steinblokker som like gjerne kunne stått på egne bein, for å si det sånn. Betongen kunne vi i høyden ha brukt til å lage et fundament under jorda. Jeg kommer ikke på noen annen forklaring enn at natursteinsmuren må ha vært noe en kom på seinere, i ettertankens klare lys.

Les også:

Hageport som forteller noe

Hageport…. men hva? Litt billig, kanskje, å si at hageporten trolig minner om hageeieren. I et eldre villaområde er tomtene store og folk har blitt enige om å unngå for mye gjerder og hekker langs grensene. Det skal være åpent og mange store furuer er bevart. Naturpreg. Men behovet for å skjerme seg, markere skillet mellom halvoffentlig og privat blir til denne bastante muren og porten. Inntrykket blir solid, strengt og tungt. Gedigent. Etter 1995 har nok dette formspråket stort sett blitt erstattet av lettere materialer som gir det hele mer feminint preg. Men plantene som er brukt er fortsatt populære selv om de ikke lenger rår grunnen alene.

Les også:

Ny hagebok – eller mure-, steinsette- og gravebok

…fra Byggforsk Sintef omhandler altså den “grå” delen av det du kan foreta deg i en hage. Tidligere har bøkene i emnet vært enten kjedelige skolebøker eller kreative, men rotete  kaffebordsbøker. Men denne boka virker annerledes etter reklamen å dømme. Og autorativ, siden den utgis av en halvstatlig institusjon. Boka fortjener kanskje en plass blant alle blomsterbøkene i bokhylla di og kan bestilles her.

Les også:

Mur av kampestein

…er et ettertraktet element i hagene. Det blir finest når du har stor kampestein med ei flat side. Den første (og største) steinen graver du halvveis ned og så bygger du oppå den. Stabilt blir det om du lar sidene skråne litt innover og får litt bredde på muren. Værst er det å få tak i egna stein. Kampestein eller jordestein er i mange tilfeller ikke noe en leiter etter, men noe en finner, hvis du skjønner hva jeg mener. Kampestein ligger ofte i en frasortert haug i grustaka bortover og minner oss om eierens mangel på forretningssans. Ellers ligger det haug jordestein på enkelte gårder som et minne om gammelt slit.

Les også:

Hagemur av naturstein og en port som heller ikke er borte

Fint, hva? Det er nok mange som har lagt merke til muren og porten som ligger i Engalsvikeni Østfold. Jeg går ut fra at dette er en “falsk” tørrmur med usynlig mørtel i kjerna. Mur av så små stein og med så loddrette sider er det vanskelig å få stødig uten å jukse litt. Men det betyr ingenting. Vi lar oss imponere og innser at porten er den helt rette for akkurat denne muren. Får du ikke lyst til å åpne porten og gå inn til sommerhuset?

Les også:

Stein og symmetri

Og i bakgrunnen finner vi ganske riktig et funkishus med det samme formspråket som denne vedlikeholdsfrie og stilrene gårdsplassen. Heller ingen overraskelse at man har valgt disse oppstamma sypressene som grønt innslag. Det er planter som ser fiks ferdige ut med det samme de kommer på plass og som ikke byr på noen overraskelser seinere. Ser en gårdsplassen nærmere etter i sømmene finner likevel små avvikelser. Det er et interessant fargespill i belegningen, som er av en type jeg ikke kan huske å ha sett før. Og langs muren i bakgrunnen går det ei stripe med singel i glade farger. Kult med lyspunktene også – firkanta, naturligvis!

Les også: