Ved første øyekast er denne muren en pryd for sine omgivelser. Og det er en billig mur. Den er bygd av steinblokker som en hadde for hånden. Hulter-til-bulterpreget kan en ikke unngå, da. At fugene ikke er jevnbrede trekker også helhetsinntrykket ned. Nei, enkelte steder er det mer mørtel enn stein – for å få det hele til å gå opp. Men dette er småtteri i forhold til selve konstruksjonens soliditet. Det som avgjør om en så høy og bratt mur blir stående er:
- Dreneringshull for vannet som samler seg bak muren er en nødvendighet
- Fundamentering i bunnen av muren. Å støpe på fjell er best.
- Helling på muren. Jeg ville kjent meg tryggere om muren skrånte bakover en smule
- Hva som er fylt på av masser i bakkant av muren. Drenerende masser er tingen, for vannet sprenger enhver mur
Noen ganger klaffer alt som skal til for å skape en hage som hever seg over det å bare være «en fin hage». Det kan være både beliggenheten, topografien, kunnskap eller kreativitet som har ligget bak prestasjonen. Ofte er det likevel begrensningens kunst som er utøvd når en hage river seg løs fra hovedfeltet og tar teten. Denne hagen inneholder bare et mindre antall allminnelige planteslag. Likevel er den rikholdig og frodig. Hemmeligheten ligger i at planteslag med en sterk form er plassert for å framheve viktige punkter i hagekomposisjonen. Det utgjør mye av forskjellen på denne hagen og de vellykte, men litt kjedelige hagene. Dette er altså alt annet enn en samlerhage. Materialene som er brukt er også slike du ser hver dag. Naturstein dominerer. Spesielt legger vi merke til de store kampesteinene som avgrenser bed og stier.
