|
|||
|
…er noe av det fineste vi kan anlegge i hagen. Murer kan være vakre i seg sjøl, skape rom i hagen og gi gode dyrkingsmuligheter for planter. Men det er mange måter å gjøre det på. Da tenker jeg ikke bare på det tekniske: fundamentering, stabling og støping. Jeg tenker også på hvordan muren kan brukes med størst mulig effekt i hagen. Slik at den ikke bare forteller at her skorter det ikke på gryn, men at det ligger en tanke bak utforming og plassering. Les også:
Les også:
Det har tatt litt tid å komme så langt, men jeg er godt fornøyd med resultatet. Våren 2009 var det meste av muring, snekring og steinsetting unnagjort og alt var klart for den sinnrike planteplanen jeg har satt opp. Dette er ei tomt på et stort boligfelt som er lagt i ei nordøstvendt åsside. Mye fjell å sprenge, mye skog å rydde. En digresjon: At kommunen velger å legge boligfeltet slik er mest en følge av at «jordvernet» har hatt slik gjennomslag i lovverket og i de kommunale hoder. Som du ser er det store, solrike jordbruksområder i bakgrunnen der ikke kommer til å bli bygd noe som helst. Hvis derimot bonden skulle velge å plante til jordene med gran (som ingen trenger) vil det bli gjort med statsstøtte. Men storverk blir utført av de som etablerer seg med hus og hage i åsen. Utfordringene ser du tydelig i hagen på bildet. Ettermiddagssola skinner på ryggen på fotografen. Men i den retningen finner en også veien og naboene (høyere i terrenget, dessuten). Så hvordan skjerme seg en smule uten å skygge vekk sola? Svaret er at en trekker seg bakover, kanskje nedover og bygger opp skjerm et stykke unna uteplassen. Arealet mellom huset og garasjen blir særdeles viktig. I tillegg må en ha alternative oppholdssteder til bruk om morgenen og midt på dagen. Jeg kommer tilbake til denne hagen når plantene er på plass og begynner å gro til. Les også:
Les også:
Les også:
…fra Byggforsk Sintef omhandler altså den «grå» delen av det du kan foreta deg i en hage. Tidligere har bøkene i emnet vært enten kjedelige skolebøker eller kreative, men rotete kaffebordsbøker. Men denne boka virker annerledes etter reklamen å dømme. Og autorativ, siden den utgis av en halvstatlig institusjon. Boka fortjener kanskje en plass blant alle blomsterbøkene i bokhylla di og kan bestilles her. Les også:
…er et ettertraktet element i hagene. Det blir finest når du har stor kampestein med ei flat side. Den første (og største) steinen graver du halvveis ned og så bygger du oppå den. Stabilt blir det om du lar sidene skråne litt innover og får litt bredde på muren. Værst er det å få tak i egna stein. Kampestein eller jordestein er i mange tilfeller ikke noe en leiter etter, men noe en finner, hvis du skjønner hva jeg mener. Kampestein ligger ofte i en frasortert haug i grustaka bortover og minner oss om eierens mangel på forretningssans. Ellers ligger det haug jordestein på enkelte gårder som et minne om gammelt slit. Les også:
Fint, hva? Det er nok mange som har lagt merke til muren og porten som ligger i Engalsviken i Østfold. Jeg går ut fra at dette er en «falsk» tørrmur med usynlig mørtel i kjerna. Mur av så små stein og med så loddrette sider er det vanskelig å få stødig uten å jukse litt. Men det betyr ingenting. Vi lar oss imponere og innser at porten er den helt rette for akkurat denne muren. Får du ikke lyst til å åpne porten og gå inn til sommerhuset? Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
