-
-
Rhododendron luteum (azalia)
-
-
‘Scintillation’
-
-
Pieris som markdekker under oppstammet Rhododendron
-
-
Mini-viftelønn foran Rhododendron
-
-
Pieris hører hjemme i rhododendronbedet
-
-
-
-
‘Hackmanns Feuerschein’
Du trenger ikke å anlegge noe surjordsbed for å dyrke rhododendron i hagen din. Du må bare velge riktig sort rhododendron. Men hvilke sorter er det som ikke er så nøye på jorda? En pekepinn får du under Rhododendronavsnittet i sortslista fra denne planteskolen. I plantelista du får opp når du klikker, blar du opp og ser på hvilke sorter som har “inkarho” ved navnet. Det er de kalktolerante slaga. En tommelfingerregel tilsier at det er Rhododendron catawbiense-sortene som er minst kresne av seg. Men det er også andre rhododendron-sorter som har små krav. ‘Cunningham’s White’, for eksempel, er vel den mest nøysomme rhododendronen vi har. Her er ei liste over spesielt hardføre og nøysomme rhododendroner. Jeg begrenser meg til de storvokste sortene:
‘Catawbiense Album’ ‘Nova Zembla’ ‘English Roseum’ ‘Haaga’
‘Helsinki University’ ‘PJ Mezitt’ ‘PJ Mezitt Elite’ ‘PMA Tigerstedt’
‘Roseum Elegans’ ‘Borsault’ ‘Jacksonii’ ‘Scintillation’
‘Brigitte’ ‘Catawbiense Grandiflorum’ ‘Cunningham’s White’
Les også:
Staudene er klare på dette hagesenteret!
Det er faktisk ikke så mange av dem som en skulle tro. Min påstand er at de andre på denne måten går glipp av store inntekter. En hel markedsføringskanal går tapt. Du får ikke tak i et nytt, stort, kunnskapsrikt og kjøpesterkt kundesegment som er villig til å dra lange veier for å skaffe seg uvanlige (og dyre) planter. De fleste hagesentre og planteskoler tror de er på nett. Dessverre, dere: Å legge ut et visittkort med opplysninger om telefonnummer og beliggenhet er ikke ”å være på nettet”. Disse opplysningene kan folk surfe seg fram til på hundre andre måter. Du blir irritert av å få opp en slik hjemmeside i 2009. Nesten like ille er det å legge ut sortiment og priser på nettsiden – for så ikke å oppdatere opplysningene. I noen tilfeller har det gått år uten at noe blir gjort og ingen skal fortelle meg at alt er som før når du møter opp for å kjøpe planter. Slikt skader businessen! Hører dere? En sak for seg er hagesentre som hadde en fin hjemmeside, men som var så uheldige å bli en del av en kjede. Kjedenes standard nettsider er håpløse. Tømt for innhold og fullstendig uinteressant som markedsføring. Nei, fortell oss hva dere har og hva det koster!
Her er lista over oppdaterte nettsider i 2009. Jeg har gitt stjerner for kvalitet:
Tynning planteskule*
Onsøy planteskole
Vestby Planteskole
Vestplant as (flere planteskoler)
Nautesund plantesalg
Roseexperten
Asphaugen planter
Hesleberg Gartneri
Foss Hagesenter*
Folkvord Planter
Sotra hagesenter*
Langangen planteskole
Lundmo planteskole
Ravnsborg hagesenter
Mange av staudeplanteskolene med sortsliste på nettet har fått for seg at du skal klikke på en bokstav for å få opp alle slekter som begynner på den bokstaven. Denne underlige skikken har smittet fra nettsiden til Staudeforeningen. Har noen tenkt på at denne måten å gjøre det på ikke forekommer i noen annen bransje i hele internett-sfæren? Hvorfor det tro?
Ødegårds plantesalg, M.Hauges planteskole og Kongsberg hagesenter er tre eksempler på gode hjemmesider som dessverre ikke ble oppdatert i år. En spesiell hilsen til Garthe hagesenter sin rikholdige nettside som ble “drept” av Bogrønt.
Les også:
Lurer du på hva som blir igjen av hagen din hvis det kommer en virkelig hard vinter? En skremmende tanke, men alle som har vært med ei stund har opplevd at dyre, fine planter som du har degget for i årevis ligger svartfrosne på bakken en vårmorgen. Det blir en del av gamet. Da blir det gjerne blankmispel og syrin et par år før du er ute på galeien igjen og handler inn noe som kanskje er på kanten til å klare seg. For jeg motstår alt unntatt fristelser, som Mae West sa det.
Vintrene 1979 og 1996 var fæle, men rekorden i forrige århundre hadde 1942. Om våren holdt danskene en opptelling over hvilke hageplanter som hadde overlevd vinteren og hva som hadde frostskader eller hadde strøket med: Hårdførhedsliste 1942.
“Hårdførhedslisten” inneholder mange overraskelser. Vanlig einer har f.eks skader, mens et tre som Halesia carolina er uskadd. Interessant lesning. Og det er mye sånt. Ta også med i regninga forskjellen i klima mellom Danmark og Norge. Eller må vi det? Det var under 40 kuldegrader i Danmark den vinteren og snødekket var kanskje bedre i Norge?
I blant er det visst sånn at Kong Vinter ler rått av klimasoner og slikt og bare meier ned klenodiene våre.
Les også:
Utrolig at dette er en viltvoksende norsk plante. Blomstene kommer rett ut av stammen som på trær i tropisk regnskog. Busken er da også den siste, nordlige utløperen fra en familie som har sin hovedutbredelse i varmere land. Nå i mars flammer den opp der den står i høstgult gress. Nydelig duft har den også.
Les også:
I den moderne – dvs. lille – hagen er det ikke plass til så mange forskjellige planter, og de skal helst ikke være for store. Derfor glimrer trær ofte med sitt fravær i hagene i dag. Det står en og annen hengeselje og viftelønn foran verandaene bortover, det er det hele. Skal en plante trær i småhagene må det være planter som gjør mer enn én ting. Folk vil ikke ha noe som blaffer opp noen dager i mai for så å synke ned i total anonymitet resten av året. Høstfarge, interessant vinterutseende (form, frukt) og ellers gjøre et eller annet som fanger blikket. Hermed legger jeg inn et ord for mandsjurvalnøtt (Juglans manchurica). Dette er det nærmeste vi kommer en palme på våre kanter. Her er et bilde av et nyplanta tre:
Jeg ble først oppmerksom på mandsjurvalnøtt i en reportasje om en finsk hage (harførhetssone 5) i Norsk hagetidend. Treet fungerte der som en levende parasoll ved sitteplassen med hengende, meterlange blader. Meget eksotisk utseende. Og om høsten kommer det klasevis av gode valnøtter. Ikke lett å finne mandsjurvalnøtt i norske planteskoler. Du kan prøve Ødegårds plantesalg i Isvik. Eller begynne med ei nøtt.
Les også:
Ja, dette er er et tre som virkelig har alt. Det blomstrer vakkert og er sunt, nøysomt og hardført. Om vinteren legger en merke til barken; som på bjørk, men kobberfarget. Dette er et tre som står i en hage i Eidsberg i Østfold:
Du vil aldri finne dette treet i noen “trebok”, norsk eller utenlands. Men hva er det?
Les også:
