Bladliljene (Hosta fortunei) er brukt her som eneste grønne innslag og er vel en av få planter som kan klare denne jobben helt på egenhånd. Ingen dum ide å forenkle grøntanlegget ut i det ekstreme. Hosta er en så sterk og samlet form at den kan brukes uten følge. Den illustrerer det første av tre viktige prinsipper for vellykket bruk av hageplanter – minimér, så langt det går. Hva er de to andre prinsippene, tro?
|
|||
|
|
Les også:
Les også: Rhododendron luteum (azalia)  'Scintillation'  Pieris som markdekker under oppstammet Rhododendron  Mini-viftelønn foran Rhododendron  Pieris hører hjemme i rhododendronbedet
 'Hackmanns Feuerschein' Du trenger ikke å anlegge noe surjordsbed for å dyrke rhododendron i hagen din. Du må bare velge riktig sort rhododendron. Men hvilke sorter er det som ikke er så nøye på jorda? En pekepinn får du under Rhododendronavsnittet i sortslista fra denne planteskolen. I plantelista du får opp når du klikker, blar du opp og ser på hvilke sorter som har «inkarho» ved navnet. Det er de kalktolerante slaga. En tommelfingerregel tilsier at det er Rhododendron catawbiense-sortene som er minst kresne av seg. Men det er også andre rhododendron-sorter som har små krav. ‘Cunningham’s White’, for eksempel, er vel den mest nøysomme rhododendronen vi har. Her er ei liste over spesielt hardføre og nøysomme rhododendroner. Jeg begrenser meg til de storvokste sortene: ‘Catawbiense Album’ ‘Nova Zembla’ ‘English Roseum’ ‘Haaga’ ‘Helsinki University’ ‘PJ Mezitt’ ‘PJ Mezitt Elite’ ‘PMA Tigerstedt’ ‘Roseum Elegans’ ‘Borsault’ ‘Jacksonii’ ‘Scintillation’ ‘Brigitte’ ‘Catawbiense Grandiflorum’ ‘Cunningham’s White’ Les også: Munkedals plantskola Munkedal er et lite sted, men holder seg med et hagesenter som overgår de fleste hagesentre på norsk side. Å gå rundt i Munkedals plantskola er rein skattejakt. Du står plutselig overfor planter som enten bare er kjent fra bøker eller i høyden fra botaniske hager. Dette kjøper altså svenskene og setter i hagene sine. Betjeningen i plantskolan er klare i sin tale: «Varför bara planta sånna tråkiga växter som fins i kommunala anläggningar?» Her er noen smakebiter fra sortimentet (klikk for å forstørre):  Planter
 Lønner  Rhododendron 'Gomer Waterer'  Azaliaer  Halesia monticola  Rødhyll!  Katsuratre med røde blad  Laburnocytisus  Laburnocytisus  Viburnum  Acer shirazawanum  Diverse valnøttrær
Les også: Staudene er klare! Det er faktisk ikke så mange av dem som en skulle tro. Min påstand er at de andre på denne måten går glipp av store inntekter. En hel markedsføringskanal går tapt. Du får ikke tak i et nytt, stort, kunnskapsrikt og kjøpesterkt kundesegment som er villig til å dra lange veier for å skaffe seg uvanlige (og dyre) planter. De fleste hagesentre og planteskoler tror de er på nett. Dessverre, dere: Å legge ut et visittkort med opplysninger om telefonnummer og beliggenhet er ikke «å være på nettet». Disse opplysningene kan folk surfe seg fram til på hundre andre måter. Du blir irritert av å få opp en slik hjemmeside i 2009. Nesten like ille er det å legge ut sortiment og priser på nettsiden – for så ikke å oppdatere opplysningene. I noen tilfeller har det gått år uten at noe blir gjort og ingen skal fortelle meg at alt er som før når du møter opp for å kjøpe planter. Slikt skader businessen! Hører dere? En sak for seg er hagesentre som hadde en fin hjemmeside, men som var så uheldige å bli en del av en kjede. Kjedenes standard nettsider er håpløse. Tømt for innhold og fullstendig uinteressant som markedsføring. Nei, fortell oss hva dere har og hva det koster!
Her er lista over oppdaterte nettsider i 2009. Jeg har gitt stjerner for kvalitet: Vestplant as (flere planteskoler) Mange av staudeplanteskolene med sortsliste på nettet har fått for seg at du skal klikke på en bokstav for å få opp alle slekter som begynner på den bokstaven. Denne underlige skikken har smittet fra nettsiden til Staudeforeningen. Har noen tenkt på at denne måten å gjøre det på ikke forekommer i noen annen bransje i hele internett-sfæren? Hvorfor det tro? Ødegårds plantesalg, M.Hauges planteskole og Kongsberg hagesenter er tre eksempler på gode hjemmesider som dessverre ikke ble oppdatert i år. En spesiell hilsen til Garthe hagesenter sin rikholdige nettside som ble «drept» av Bogrønt. Les også:Lurer du på hva som blir igjen av hagen din hvis det kommer en virkelig hard vinter? En skremmende tanke, men alle som har vært med ei stund har opplevd at dyre, fine planter som du har degget for i årevis ligger svartfrosne på bakken en vårmorgen. Det blir en del av gamet. Da blir det gjerne blankmispel og syrin et par år før du er ute på galeien igjen og handler inn noe som kanskje er på kanten til å klare seg. For jeg motstår alt unntatt fristelser, som Mae West sa det. Vintrene 1979 og 1996 var fæle, men rekorden i forrige århundre hadde 1942. Om våren holdt danskene en opptelling over hvilke hageplanter som hadde overlevd vinteren og hva som hadde frostskader eller hadde strøket med: Hårdførhedsliste 1942. «Hårdførhedslisten» inneholder mange overraskelser. Vanlig einer har f.eks skader, mens et tre som Halesia carolina er uskadd. Interessant lesning. Og det er mye sånt. Ta også med i regninga forskjellen i klima mellom Danmark og Norge. Eller må vi det? Det var under 40 kuldegrader i Danmark den vinteren og snødekket var kanskje bedre i Norge? I blant er det visst sånn at Kong Vinter ler rått av klimasoner og slikt og bare meier ned klenodiene våre. Les også:
Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
