Bloggurat

Skal du til gårds, går du inn porten

Og for en flott port! Mur av naturstein på hver side av en vakker smijernsport, til og med et lite porthus har det blitt plass til. De fleste gårdsanlegg på Østlandet ligger helt åpent til for vær og vind og for besøk. Men her merker en i alle fall at en beveger seg inn på privat grunn når en passerer inn gjennom porten. Skal en påtale noe er det at muren ender vel brått i hver ende. En busk hadde gjort seg her som avslutning av muren. Svarthyll? Provinsrose?

Les også:

Rosehagene i Utvik

Pensjonat Britannia

Utvik i Nordfjord er en alle tiders idyll med velstelte hager og en flom av roser og blomster. I dag er det en plass de fleste bare oser forbi på vei til Byrkjelo eller Stryn. Ja, for Utvik har tapt kampen om turistene med Olden og Loen, slik at det gamle «Pensjonat Britannia» dessverre er lagt ned nå. Dampskipskaia er også blitt et forhenværende sted og utkikkspunktet og restauranten «Karistova» oppe på Utviksfjellet er nedbrent og deretter bygd opp på en måte som grenser til vandalisme. Men stedet Utvik synker hen i glemselen i et hav av roser og blomster, så du kan godt se det som et eksempel på hva hageinteressen kan gjøre for det gamle og vakre strandstedet.

Les også:

Trivelig inngangsparti til hus og hage

Frodig og innbydende, men samtidig blir skillet mellom halv-privat og helt privat markert med grinda. Dette er mye viktigere enn folk flest er klar over. Hvis alt flyter sammen, vet du aldri når du er for deg selv i hagen din og hvor de som kommer gående finner det naturlig å starte en prat med deg. Del heller utearealet opp i to soner, hvert til sitt bruk. Begge disse sonene trengs, for de oppfyller helt ulike behov hos oss. Med den plassen bilen krever er det naturlig å sette skillet mellom sonene ved overgangen mellom kjørearealet og hagen på innersida. Spesielt når det gjøres med en så vakker port som her.

Les også:

Uflaks med inngangspartiet

Det må en ha lov til å si når teknologien breier seg såpass som vi ser her. Alle disse boksene, stolpene og ledningene er plassert midt i glaninga når en har tenkt seg inn til huset. Jeg må bare beundre pågangsmotet som gjør at hageeieren setter opp en portal midt i elendigheten og planter klematis dertil. Håper alt sammen blir skjult i et hav av plantevekst!

Les også:

Hageporter og -portaler

Hvor begynner du når du anlegger hage? God latin er å begynne med avskjermingen av hagen, altså helt ute i tomtegrensa. Det har mye for seg, men i virkeligheten er det minst like vanlig å starte innerst ved huset og jobbe seg utover.  Uansett hva du velger å gjøre; Hvis du setter opp gjerde mot veien, trenger du en vanligvis en port som fører inn til inngangsdøra. Det er sjelden nødvendig å sette opp en port av andre grunner enn å markere overgangen offentlig-privat. Men mange porter er en pryd for hus og hage i seg sjøl og gjør dessuten at vi kjenner oss litt mer privat når vi går ut av huset. De beste portene gir et så koselig og inviterende inntrykk at du kjenner deg mer velkommen enn om det ikke fantes noen port. Fint om hus og port (og gjerde) står til hverandre enten det er stakitt, smijernsport eller noe annet som er på tale. Inne i hagen er det ikke så aktuelt med porter. Overgangen mellom hagerommene bør likevel markeres ved hjelp av en eller annen, ja overgang. Bruk hekker, busker, pergolaer, gjerder, murer, skille i belegning, skille i høyde etc. til å lage overgangen. Poenget er at vi skal merke at nå beveger vi oss ut av en sammenheng og inn i en annen. Aller best blir det hvis rommet du nærmer deg holdes skjult i det lengste, kanskje bare gir et glimt av noe som lokker deg videre…..

Les også:

Hageport som forteller noe

Hageport…. men hva? Litt billig, kanskje, å si at hageporten trolig minner om hageeieren. I et eldre villaområde er tomtene store og folk har blitt enige om å unngå for mye gjerder og hekker langs grensene. Det skal være åpent og mange store furuer er bevart. Naturpreg. Men behovet for å skjerme seg, markere skillet mellom halvoffentlig og privat blir til denne bastante muren og porten. Inntrykket blir solid, strengt og tungt. Gedigent. Etter 1995 har nok dette formspråket stort sett blitt erstattet av lettere materialer som gir det hele mer feminint preg. Men plantene som er brukt er fortsatt populære selv om de ikke lenger rår grunnen alene.

Les også:

Hagemur av naturstein og en port som også er ganske fin

Fint, hva? Det er nok mange som har lagt merke til muren og porten som ligger i Engalsviken i Østfold. Jeg går ut fra at dette er en «falsk» tørrmur med usynlig mørtel i kjerna. Mur av så små stein og med så loddrette sider er det vanskelig å få stødig uten å jukse litt. Men det betyr ingenting. Vi lar oss imponere og innser at porten er den helt rette for akkurat denne muren. Får du ikke lyst til å åpne porten og gå inn til sommerhuset?

Les også:

Hageport med roser

Roseblomstring på Solli bruk

Mange hageeiere i Østfold har sett roseblomstringen på Solli bruk i juni og ønsket seg noe sånt hos seg sjøl. I et par uker overgår Rosa pimpinellifolia ‘Plena’ det meste en kan plante i en hage. På Solli bruk ved Sarpsborg er det plantet mange roser i et eldgammelt industrimiljø og resultatet et meget bra. Denne hardføre rosen kalles også ‘Finlands vita ros’ og er gammel her i landet. ‘Totenvikrose’ er trolig den samme rosa. Vær gjerrig med gjødslinga, så belønner den deg med overdådig blomstring.

Les også: