|
|
Denne hagen, som er omlag seksti år gammel, har merker etter flere epoker i folkelig hagearkitektur. Tomta består av en øvre del med huset og en nedre del som opprinnelig inneholdt frukttrær, bærbusker og potetland. En ganske bratt skråning leder fra den ene øvre til den nedre delen av hagen. Det vil si, det gjør den egentlig ikke, for en gikk utenom, fulgte gjerdet nedover. Mange hadde ei lang og bratt tretrapp midt på skråningen – ja, det var viktig at den var midt på. Denne trappa var det ingen som brukte. Den var der bare som en gjenklang av herregårdshager en hadde sett og som på sin side hadde forbilder i utenlandske hagestiler langt tilbake i historien. Men hva har så skjedd med denne hagen opp gjennom femti- sekstiåra og deretter? Garasje i kjelleren snudde naturligvis opp ned på mye. Da trengte en sti fra garasjen og opp rundt huset. Hvorfor måtte stien anlegges i rett vinkel? Spør mannen i månen, det var sånn det ble gjort den gangen. Verandaen stammer fra åttiåra, tipper jeg. Men helt sikkert oppgradert med nytt rekkverk og trapp senere. Knekken i fronten på verandaen og det avtrappa rekkverket så vi først for en femten års tid siden. Da kom kanskje granittkantsteinene på plass også og en bytta ut forvokste gamle busker (spirea, buskfuru?) med moderne vintergrønne og bark. Men vinkelene i stien og singelen holder fortsatt stand etter førti år.
Les også:
 Hagetegninga  Garasjeinnfarten  Her kommer garasjen Utgangspunktet var helt allminnelig; Stor, nybygd terrasse, garasjeplaner, tilfeldig plasserte busker og trær, mesteparten av tomta lite tilgjengelig. Hagen var en typisk 60-tallshage som var kommet til veis ende og den trengte en grundig makeover. Mye enklere oppgave enn det som møter meg på de fleste nyere boligfelt for her var det både skikkelig jord og litt størrelse på tomta. Terrassen og den påtenkte garasjen var sånn som de var, men alt det andre kunne jeg ta fatt i og få til å bli en helhet. Kanadahemlokken og alperipshekken, f.eks. var det bare å stamme opp litt eller skjøte på, så ble de fine elementer i den nye hagen. Nå er også plantene i jorda og garasjebygginga igang. Så får vi se om planen min fungerer like bra som på papiret
Les også:
 
Det er det delte meninger om. Hageselskapets bok «Trivsel i hagen» mener at som hovedregel kan ikke gangveier være brattere enn 1:5. Er det brattere enn det må det bygges trapp. «Nyanlegg», lærebok for VK1 anleggsgartner og driftsoperatør hevder at det bør bygges trapp hvis hellingen overstiger 6 grader, altså 1:9,5. «Hagen blir ny», en av hageselskapets bøker, er av den mening at gangveien kan falle så mye som 1:4, men at hellingen helst ikke bør være mer enn 1:6. En annen av hageselskapets bøker, «193 ideer for hagen» holder også en knapp på 1:4. Nils Skaarer har skrevet ei bok – «Stein i det grønne» – som også snerter inn på dette temaet. Jeg siterer: »Gangforbindelser brattere enn 1:6-18 cm stigning pr m – trenger trinn for å være gode å gå i. Er stigningen mer enn 1:4-25 cm pr m – er det nødvendig med trapp».
Heller terrenget mer enn 1:4, er det altså enighet om at det trengs trapp. Mellom 1:4 og 1:6 befinner vi oss i et interessant grenseland. Et par veier som beveger seg i grenselandet kan du se på bildene. Riktignok ble den ene av dem opprinnelig bygd for hest og vogn. Likevel fungerer begge utmerket som gangveier i dag – året rundt. Og at planleggere i vår tid er langt gladere i trapper enn de som skal bruke dem er et faktum vi trygt kan slå fast. Men det er klart – hvor trappa befinner seg og skal brukes til, samt mye annet spiller inn når du bestemmer deg for trapp eller ikke trapp.
Les også:
 Sommeren 2007  Våren 2009 Etter at det gamle patrisier-huset var satt i stand har turen nå kommet til hagen. Den var overgrodd og hadde forfalt gjennom mange år. Jeg har gått radikalt tilverks både for å gjeopprette noe av det som har vært og legge til nytt. De gamle grusgangene var f.eks. ingen pryd lenger, så jeg har satset tungt på belegning. Nå begynner de første elementene av den nye hagen å komme på plass og etterhvert skal det også plantes til på nytt. Men det første som måtte gjøres noe med var det gamle inngangspartiet, som kan studeres på bildene.
Les også:
 
For vi beveger oss helst langs kurver – og ikke rett fram til det stopper og deretter videre i rett vinkel. Det er det sjakkbrikker som gjør. Men det hindrer på ingen måte hageeiere og bygartnere i å lage trapper og stier som om det var sjakkbrikker som befolket landet. En buet trapp, som den på bildet over, er ikke vanskeligere å lage enn ei rett trapp. Det blir bare litt mer måling og kapping. Bredden på inntrinnet måler en midt på – 35 cm er passe. Trappa fører som du ser til en grus-sti. Her er det hellene midt i stien du setter foten på. Jobb litt med kontraster og gedigne materialer og du får en sti som pynter opp hagen din!
Les også:
 Lykkefund og kjempekrage Begrensningens kunst er ikke min kunst – ikke fra begynnelsen av. Det stramme, formelle uttrykket har jeg i alle fall måttet lære meg seinere. Grunnen var at jeg fant at frodigheten virker sterkere og klarere når den er omgitt av faste rammer. Så derfor begynner jeg alltid med en klar geometri på hagen for å holde alt småtteriet på plass. Gjerder, hekker stier og murer, alt kan brukes for å bygge opp formen. Prøv sjøl, og du vil få forbausete, men interesserte blikk fra de som går forbi.
Inne i en hage med stram ytre form kan du boltre deg med frodige planter og sprelske påfunn, langs denne hemmelighetsfulle stien, for eksempel. Her står den store rosen ‘Lykkefund’ til høyre og kjempekrage har vi til venstre. Begge tilhører høysommeren.
Les også:
|
|
