|
|
 Sibirlønn seint i august Tvert i mot er det ofte til de grader det riktige lille treet for hagen din. Sibirlønn (Acer ginnala) er et vakkert lite tre gjennom alle fire årstider. Malerisk greinsiluett, høstfarger, interessant fruktsetting (Bare se bildene), blomstring og pent løvverk. Det er i det hele tatt et tre som burde brukes mer. Men det har andre sagt før meg i generasjoner, uten at det har hjulpet stort. Mest ble nok Sibirlønn brukt i offentlige miljøer i femti/seksti-åra. Eksempelet mitt er fra Torsnes kirke i Østfold.
Sibirlønn trenger litt tid på å etablere seg på voksestedet hvis hvis jordforholda ikke er optimale. Veksten blir heller ikke overvettes under ugunstige vilkår. Tung, tett leire er vanskelig for Sibirlønn og sandjord ikke stort bedre. Det lønner seg å plante treet på allsidig sammensatt, luftig og drenert jord. Da blir Sibirlønn som på bildene, et mellomstort tre. Alderen på det avbildete treet? Jeg vil tippe på 50-60 år.
 Sibirlønnen fra en litt annen vinkel  Treet sett fra den andre sida  …og tilbake til forsida Egentlig er Sibirlønn en underart av Russelønn, Acer tataricum. Skal en pirke er det rette navnet Acer tataricum ssp. ginnala. En annen underart, Acer tataricum ssp. semenovii, er mindre av vekst og på alle måter en busk vi burde bruke i hagene. Her er et eksemplar i full utvikling:
   
….Halesia monticola er en liten skatt for finsmaker-hagen. Det med «Snøklokkene» er ikke et reklamepåfunn, det er virkelighet – bare se på bildene. De ganske store klokkene (2,5cm lange) dingler lystig i junivinden og bringer tankene hen på tropiske skoger. Blomstene virker like lite hjemme i Norden som Magnolia. Halesia er Magnoliaens forfinete slektning, kan en si. Ikke botanisk, for Snøklokketreet hører hjemme i Styraksfamilien sammen med Styrax og Pterostyrax, som også er fortreffelige prydtrær. Halesia er surjordsplanter og denne arten klarer klimaet i sone 4. Et fantastisk tre som bør få god plass rundt seg slik at vi kan se det fra alle kanter.
Når det gjelder sandkasser og andre innretninger som barn leker med betyr plasseringa alt. Barn er som folk flest – de vil helst være på det mest innbydende og sentrale stedet i hagen. Spesielt har de lyst til å være i nærheten av oss voksne. Det er jo fint det, så ser vi at alt er bra med ungene. Jeg kjenner meg litt dum når jeg påpeker noe så innlysende, men saken er at jeg ser at det blir syndet mot det overalt. Folk har det med å dytte lekeområder inn på hjørner og kroker som ble til overs når alle de attraktive arealene er opptatt til de voksnes behov og påfunn. Det fungerer dårlig på boligfelt sett som en helhet og like mislykket er det på den enkelte tomta. Men det er mye som tyder på at tendensen har snudd og at folk nå har gjort et lite opprør mot arealplanleggerne. Se bare på bildet; Uteplassen, sandkassa og frukttreet i ett – genialt!
Eller valgte, for det var noen år da Rosehagtorn ikke var i salg. Sykdom la importforbud på Crataegus media ‘Paul’s Scarlet’. Da tok viftelønn og prydkirsebær over og siden har Rosehagtornen slitt med å ta tilbake førsteplassen. Men teller vi forekomsten i hagene, er det fortsatt mest av Rosehagtorn opp til og med sone 4. Sånn rent uoffisielt, vil jeg legge til. Hagtorn er et nøysomt tre. Det blir egentlig best på jord som ikke er for fet. Men god drenering, allsidig næringstilgang og mye sol skal til for å frambringe prakteksemplarene. Og dem ser en mange av noen uker i juni. Er det i det hele tatt noe tre som kan matche denne blomstringen? Men deretter – hva skjer så? Kronbladene faller ikke enkelt og greit til bakken. De blir brune og stygge. Siden blomstene er fylte, må vi dessuten klare oss uten hagtornbær til pryd. Så det blir med de magiske ukene i juni. Pluss et tre som har akkurat den rette form og størrelse for å plantes i små hager.
 Dette lønnetreet blir virkelig lagt merke til i nabolaget. Det heter Acer platanoides ‘Drummondii’, og er altså en kultivar av skogslønn. Dessverre blir det såpass som 6-12 meter høyt, så har du en hage med begrenset plass, bør du velge ei annen lønn. Men har du rom til ‘Drummondii’, er dette lønnetreet en alle tiders kontrast til mørke vintergrønne og vekster med mørke blad. Sone 3.
 
 Det er det mange som mener, at Populus simonii er det flotteste treet i parken til Universitetet i Ås. 23m høyt målte jeg det til, da jeg holdt på med kurs i denslags på plenen. Treet er fortsatt vitalt og frodig nå, i en alder av 124 år (2011). Kinapoppelen har ikke blitt nevneverdig høyere på flere tiår, såvidt jeg kan bedømme det. Men den edle kroneformen har det hatt lenge og det er den gjør at akkurat dette treet er med på de fleste reklamefotos for Universitetet for miljø- og biovitenskap.
 At smørvalnøtt eller grå valnøtt (Juglans cinerea) er et rasktvoksende tre har jeg skrevet om før. I hagen min har jeg et fem år gammelt eksemplar som allerede titter inn vinduene i andre etasje. Årsskudd på over meteren. Men at det kunne nå slike dimensjoner som dette treet på Hjeltnes gartnarskule, Ulvik, ante jeg ikke. Ikke så høyt (10 m?), men framfor alt bredt, blir smørvalnøtt, altså. Jeg anslår at krona er minst tjue meter bred. Da oppstår behovet for oppstøtting, som du ser. Helt klart blir jeg nødt til å tenke over om mitt eget tre skal få ture fram på denne måten eller ei. Moro er det i alle fall med et tre som kan samle hele gartnerskolen under sitt kronetak.
|
|
