Bloggurat

Lønnetre med brokete blad

Dette lønnetreet blir virkelig lagt merke til i nabolaget. Det heter Acer platanoides ‘Drummondii’, og er altså en kultivar av skogslønn. Dessverre blir det såpass som 6-12 meter høyt, så har du en hage med begrenset plass, bør du velge ei annen lønn. Men har du rom til ‘Drummondii’, er dette lønnetreet en alle tiders kontrast til mørke vintergrønne og vekster med mørke blad. Sone 3.

Les også:
0 9. desember 2011 | Stikkord: , , | Skriv en kommentar|

Kinapoppel – parkens vakreste?

Det er det mange som mener, at Populus simonii er det flotteste treet i parken til Universitetet i Ås. 23m høyt målte jeg det til, da jeg holdt på med kurs i denslags på plenen. Treet er fortsatt vitalt og frodig nå, i en alder av 124 år (2011). Kinapoppelen har ikke blitt nevneverdig høyere på flere tiår, såvidt jeg kan bedømme det. Men den edle kroneformen har det hatt lenge og det er den gjør at akkurat dette treet er med på de fleste reklamefotos for Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Les også:
0 22. november 2011 | Stikkord: , , | Skriv en kommentar|

Valnøtt i Ulvik

At smørvalnøtt eller grå valnøtt (Juglans cinerea) er et rasktvoksende tre har jeg skrevet om før. I hagen min har jeg et fem år gammelt eksemplar som allerede titter inn vinduene i andre etasje. Årsskudd på over meteren. Men at det kunne nå slike dimensjoner som dette treet på Hjeltnes gartnarskule, Ulvik, ante jeg ikke. Ikke så høyt (10 m?), men framfor alt bredt, blir smørvalnøtt, altså. Jeg anslår at krona er minst tjue meter bred. Da oppstår behovet for oppstøtting, som du ser. Helt klart blir jeg nødt til å tenke over om mitt eget tre skal få ture fram på denne måten eller ei. Moro er det i alle fall med et tre som kan samle hele gartnerskolen under sitt kronetak.

Les også:
0 5. august 2011 | Stikkord: , , , | Skriv en kommentar|

Magnoliablomstringen

Besøkende i Botanisk hage beundrer Magnolia kobus

Snømagnolia, Magnolia kobus var. borealis, er en av de eldste og mest utbredte magnoliasortene i Norge. De eldste eksemplarene ble plantet for nærmere hundre år siden her i landet – de på Ås stammer fra 1933. Noe så eksotisk var vel aldri sett her i landet! Så gamle er ikke disse eksemplarerene på Tøyen – toppen et halvt hundre år, skulle jeg tro. Snømagnoliaene har den ulempen at den blir både femten og tjue år før de blomstrer noe særlig. Andre sorter er derfor mer populære i dag. I første rekke gjelder det krysninger mellom Magnolia kobus og M. stellata. Denne krysningen kalles Magnolia x loebnerii og utmerker seg ved å blomstre alt som ung plante. Dessuten er størrelsen på M. x loebnerii langt mer passende for en liten hage. Men alt dette tilgir vi enkelt Magnolia kobus en dag som denne!

Les også:
0 14. mai 2011 | Stikkord: , , | Skriv en kommentar|

Oliventre i hagen din?

…. dette er det nærmeste du kommer her hos oss. Det er Pyrus salicifolia ‘Pendula’ – Vierpære, i en hage innved Oslo – som jeg var med på å planlegge. Steinete, tørt, men solrikt – alt tilsier Oliventre. Men oliventreet er det såvidt jeg vet ingen som har fått til å vokse i Norge. Vierpære, derimot, er en helt annen sak. Ingen vinterskade i sone 4-5 er bra saker. Sølvhvitt bladverk, og kraftig blomstring og deretter masse små pærer. Passe størrelse på treet for små hager og for plassering ved uteplasser. På dagens tomter dominert av fjell og ofte uten matjord av betydning  burde dette være en storselger. Jeg sier burde og deretter sier jeg ikke mer.

Les også:
0 26. april 2011 | Stikkord: , , , | Skriv en kommentar|

Søtmispel er det riktige treet for den lille hagen

Du får: Bronsefarget bladverk i tidlig løvsprett, fenomenal blomstring, vakre og spiselige bær og høstfarger som få andre trær kan matche. Dessuten et passe lite tre som får en skulpturell form uten at du behøver å beskjære det – hvilket det forresten tåler utmerket. Dertil hardførhet og toleranse overfor vanskelige jordforhold. Men det er en ting du ikke får; Du får ikke kjøpt det. Utenom hagesentrene på Sør-vestlandet -  vet dere om hagesentre som selger Amelanchier laevis eller Amelanchier lamarckii?

Les også:
0 12. april 2011 | Stikkord: , , | 3 kommentarer|

Smørvalnøtt (Juglans cinerea)

…er det mest hardføre valnøttreet. Hvor hardført er det vanskelig å si, men det var ikke vinterskadd i år og vokser vilt i Quebec-området i Kanada, der vinteren er mye strengere enn hos meg. Det mest fantastiske med treet er likevel at det var ei nøtt for fire år siden. Da spirte nøtta og la i vei å vokse. Men akk! Neste sommer tok ljåen og kappet det av på midten. Ingen fare; i 2008 vokste valnøttreet en hel meter og i fjor var årskuddet på 1,3 meter. Med like lange sidegreiner, som du ser. Sidegreinene fra i fjor har jeg planer om å fjerne i sommeren. Årets sidegreiner (eller neste års) har jeg derimot tenkt å beholde. Slik vil jeg bygge opp et tre som blir en levende parasoll på den nye uteplassen jeg vil anlegge. Høydetilveksten til smørvalnøtta blir jeg nødt til å sette stopp for. Treet kan bli ti meter og vel så det og det kan jeg nok ikke tillate på denne plassen. Når blir det nøtter? Ikke lett å si, to til fire år igjen å vente, kanskje. Så får jeg håpe at jeg ikke trenger slegge eller vinkelsliper for å smake på dem.

Les også:
0 19. juni 2010 | Stikkord: , , , , | Skriv en kommentar|

Ammeplanting

Koreahegg som ammeplante for rødeik

Skisse over del av hagen

Rødeik (Quercus rubra) er et vakkert tre som burde plantes mer – der en har plass. Men så seint som det vokser er det jo ikke sikkert at det er du som planter rødeik som får se trærne i full utvikling. Rødeik vokser riktignok raskere enn sommereik, men er likevel et ganske puslete tre i mange år.  Nå er det sånn at noen treslag vokser sakte og blir riktig gamle. Andre arter vokser fort, men har kortere levetid. Blant disse finner vi «ammetrærne». De kan du plante sammen med eikene og oppnå følgende: Du får vakre trær til å gro opp i en fei mens eikene på sin side etablerer seg bedre og vokser raskere enn de ellers ville gjort. Eiketrærne liker å stå under en beskyttende skjerm i oppveksten. «Ammetrærne» velger du blant trær som vokser fort, men har kort levetid i forhold til eik. I dette tilfellet valgte jeg å plante Koreahegg (Prunus maackii ‘Amber Queen’). Koreahegg når et modent stadium i løpet av ti år og har en levetid på omlag seksti. Allerede etter ett til to år er Koreaheggene flotte prydtrær som fyller sin plass i hagen. Under denne skjermen gror så eiketrærne godt – i all stillhet. Det rette vil trolig være å felle heggene etter omlag tretti år. Da har eikene nådd en høyde på seks-sju meter og skyter fart, mens koreaheggen er cirka ti meter høy.

Hageeiere og hagedesignere bør vurdere denne formen for planting, som jeg vil kalle dynamisk planting. Den vanlige måten å plante på vil jeg kalle statisk. Dette tar seg fint ut på hageplanen, for der er alle planter tegnet inn som utvokste. Men alle som som har litt jord under neglene vet at å lage en god hageplan er noe annet enn å møblere ei stue med ferdig utvokste sofaer og stoler.

Les også:
0 2. februar 2010 | Stikkord: , , , , , , , | 2 kommentarer|
 
  Eldre innlegg »