|
|
 Originalt å anlegge både trapp og vei opp til inngangsdøra. Her er det altså en som har vridd seg unna dette viktige valget. Skulle vært artig om huseieren kunne varte opp med statistikk over hvor mange som går trappa og hvor mange som tar gangstien.
Trolig er det trappa som er bygd først og som rådde grunnen inntil garasjen kom og huseieren like godt anla en sti ned til porten. Men jeg kan ta feil, kanskje er alt bygd opp i en fei som et helhetlig verk. Som er både interessant og vakkert. Sammensmelting av et element fra syttiåra (trappa) med et element fra dagens hager (stien). Da er det viktig at betongsteinen er ens over det hele og binder anlegget sammen.
Les også:
 Ja, denne trappa må en kunne si at er et kunstverk. Her er det mye som er gjort riktig; Dype trinn og bred trapp som er vinklet i 180 grader rundt. Det er sjelden at noen har lagt så mye arbeid og omtanke i ei verandatrapp. Som fører hvor? Har en noen grunn til å gå fra verandaen og ned på gresset, annet enn for å klippe det? Alt henger på hva en nå foretar seg med den store, åpne plenflata som er «hagen» som hører til dette huset. Hva en planter, plasser en anlegger, stier, synslinjer, romdannelse… Alt som skal til for å rive deg løs fra grillinga oppe på verandaen. Foreløpig er den flotte trappa bare et ornament til huset.
Les også:
 Heller grunnen mellom én til åtte og én til fire bør du se deg om etter alternativer til trapp eller hagesti. Altfor sjelden kommer da et forslag om trappevei på bordet. I stedet bygger man ei trapp som er for slak til å være god å gå i eller en altfor bratt sti. Ned den stien renner ofte grusen når det regner eller tør. Trappa er dyr å anlegge og egentlig mer populær blant hageplanleggerne enn blant brukerne. Så kast et blikk på trappeveien over og se om ikke denne elegante løsningen kan være noe for deg.
Les også:
Utetrapper gjør seg best hvis de ikke blir lagt oppå bakken, men trykt inn i bakken, slik at terrenget blir til trappevanger. Ikke bare ser det naturlig og innbydende ut. Ei slik trapp er bygd med evigheten for øye. Jord og sand raser ikke ut slik de blir når massene skal støtte opp en konstruksjon som stikker opp i forhold til omgivelsene. Trappetrinna blir heller ikke undergravd og blottlagt for de ligger beskyttet mot vannets og isens herjinger.
Her er det brukt jernbanesviller, men granittblokker er enda bedre. De er bredere, slik at inntrinnet blir dypt nok til at trappa blir god å gå i. Bruker du sviller, trengs det to sviller for å få tilstrekkelig dybde på trinnet. Lurer du på hvilke størrelsesforhold som gir ei trapp som er god å gå i? Ta en kikk på tabellen. Og hvordan tyder du dette? Først må du finne ut stigningsforholdet der du skal anlegge trappa. La oss si at høydeforskjellen er 100 cm og du har 300 cm å anlegge trappa på. Da er stigningsforholdet 1:3 og du leser av tabellen at skrittlengden bør være 66 cm. To opptrinn + ett inntrinn = skrittlengden. Opptrinnet bør være mellom 12 og 15 cm utendørs, la oss si 14 cm. Da trekker du to ganger 14 cm fra 66 og får 38 cm. Inntrinnet skal altså være 38 cm dypt. Du finner også at du må bygge sju opptrinn siden trappa skal forsere en høyde på 100 cm. Jeg syns sjøl at det er lurt å tegne opp trappa både i plan og i tverrsnitt før jeg går i gang.
Les også:
 
Stein av to slag, merker vi oss; Tilhogde steinblokker til den høye, bratte muren som er fundament for huset, avrunda kampestein til de lave murene lengre ute i terrenget. Jeg trekker også fram trappa som er er lagt på skrå inn i muren, nesten skjult fra veien. Trappa kan dermed gjøres slakere enn om den plasseres vinkelrett på muren. En annen fordel med det er at en sparer plass. Når så i tillegg gangstien fortsetter i flukt med trappa før den svinger mot garasjeinnfarten, blir inntrykket meget positivt. Men alt er gjort mulig av rikelig tilgang på stein.
Les også:
  
Er det for bratt for en sti, men ikke bratt nok til at en kan bygge trapp, fins det en mellomting som du bør se nærmere på. Trappeveien er behagelig å gå i og funker like godt med belegning som med grus. Trinna anlegges som på ei ordinær trapp og mellom trinna er hellinga mellom 1:6 og 1:10. Da føles det ikke tungt å gå og det blir ikke akebane av det hele om vinteren. Dette inngangspartiet i Halden har mye annet å by på: En sving på veien gjør det spennende og hemmelighetsfullt å nærme seg inngangsdøra. Og plantingen og materialbruken er førsteklasses – om enn ikke helt på moten i dag.
Les også:
Denne vakre (la meg nå skryte) trappa har jeg vist dere før. Nå har rosene og buskene grodd til og steintrappa kan stå fram slik jeg hadde tenkt det fra begynnelsen. Er det ikke akkurat som den åpner seg mot verden, byr deg velkommen og drar deg inn mot den hemmelige hagen der inne?
Les også:
 
Når en spaserer rundt i et helt allminnelig norsk boligfelt kan en plutselig risikere å stå overfor denne skjønnheten: Naturstein pent murt opp, skifer lagt oppå, bueforma avskutning på trappetrinna og med ett er huset og inngangspartiet i en klasse over det vi er vant til å se. Stien inn til huset følger opp og litt pynt på trappevangene, jo dette kan huseieren være stolt av.
Les også:
|
|
Originalt å anlegge både trapp og vei opp til inngangsdøra. Her er det altså en som har vridd seg unna dette viktige valget. Skulle vært artig om huseieren kunne varte opp med statistikk over hvor mange som går trappa og hvor mange som tar gangstien.
