|
|||
|
Når en spaserer rundt i et helt allminnelig norsk boligfelt kan en plutselig risikere å stå overfor denne skjønnheten: Naturstein pent murt opp, skifer lagt oppå, bueforma avskutning på trappetrinna og med ett er huset og inngangspartiet i en klasse over det vi er vant til å se. Stien inn til huset følger opp og litt pynt på trappevangene, jo dette kan huseieren være stolt av. Les også:
Det har tatt litt tid, men nå blir planen jeg tegnet for denne tomta satt ut i live. En nordvendt og steinete skråning var riktignok ikke det beste utgangspunktet for en trivelig uteplass – siden ettermiddagssola, naboene og veien alle befinner seg i samme retning. Så hvordan skjermer du deg mot det ene og slipper til det andre? Fint at ikke alle kunder blir stramme i maska når jeg foreslår noe som ikke er A4. Jeg fikk anledning til å jobbe med nivåer, trapper, vinkler, murer og å blande stein og tre i belegningen. I steden for en massiv treterrasse ble det noe helt annet, som du ser. Neste steg er å fylle opp med jord, dandere kampesteinene på en interessant måte og å plante en blankmispelhekk. Det som har gjort dette prosjektet mulig er faktisk at hageeieren gjør det sjøl. 90% av anleggsgartnerne ville ha protestert mot planen. Hvorfor? Jo, de har ikke gjort det sånn før, og da går det jo ikke an. Uansett hva du sier i denne situasjonen vet du at anleggsgartneren kommer til å gjøre det på sin måte når du snur ryggen til. Og hva er grunnen til at det går slik? Nøkkelen er markedsmakt. Anleggsgartnerne befinner seg i selgers marked og det gir tyngde til å gjøre ting etter sitt eget hode. Vi som tegner hager er også parter i et marked, men dette markedet har smått om senn blitt kjøpers marked. Les også:
Det er det delte meninger om. Hageselskapets bok «Trivsel i hagen» mener at som hovedregel kan ikke gangveier være brattere enn 1:5. Er det brattere enn det må det bygges trapp. «Nyanlegg», lærebok for VK1 anleggsgartner og driftsoperatør hevder at det bør bygges trapp hvis hellingen overstiger 6 grader, altså 1:9,5. «Hagen blir ny», en av hageselskapets bøker, er av den mening at gangveien kan falle så mye som 1:4, men at hellingen helst ikke bør være mer enn 1:6. En annen av hageselskapets bøker, «193 ideer for hagen» holder også en knapp på 1:4. Nils Skaarer har skrevet ei bok – «Stein i det grønne» – som også snerter inn på dette temaet. Jeg siterer: »Gangforbindelser brattere enn 1:6-18 cm stigning pr m – trenger trinn for å være gode å gå i. Er stigningen mer enn 1:4-25 cm pr m – er det nødvendig med trapp». Heller terrenget mer enn 1:4, er det altså enighet om at det trengs trapp. Mellom 1:4 og 1:6 befinner vi oss i et interessant grenseland. Et par veier som beveger seg i grenselandet kan du se på bildene. Riktignok ble den ene av dem opprinnelig bygd for hest og vogn. Likevel fungerer begge utmerket som gangveier i dag – året rundt. Og at planleggere i vår tid er langt gladere i trapper enn de som skal bruke dem er et faktum vi trygt kan slå fast. Men det er klart – hvor trappa befinner seg og skal brukes til, samt mye annet spiller inn når du bestemmer deg for trapp eller ikke trapp. Les også:
Les også:
Det er viktig å koble sammen for- og baksida av huset – og det må gjøres pent. Høydeforskjellen og alt tråkket gjorde at skråningen var rast ut og det ble til at en tok veien gjennom huset i stedet. Men etter at både innngangspartiet og bakhagen ble pusset opp, kom så endelig turen til skråningen. Storgatestein av granitt er et sikkert materialvalg og utformingen ellers satte jeg mitt umiskjennelige preg på. Mange anleggsgartnere kan lage ei trapp som dette, og noen av dem gjør det også. Men etter min mening faller de gjennom når det skal plantes til rundt trappa. Er det ikke mer innbydende med spennende og frodige planter som rammer inn trappa? Les også:
For vi beveger oss helst langs kurver – og ikke rett fram til det stopper og deretter videre i rett vinkel. Det er det sjakkbrikker som gjør. Men det hindrer på ingen måte hageeiere og bygartnere i å lage trapper og stier som om det var sjakkbrikker som befolket landet. En buet trapp, som den på bildet over, er ikke vanskeligere å lage enn ei rett trapp. Det blir bare litt mer måling og kapping. Bredden på inntrinnet måler en midt på – 35 cm er passe. Trappa fører som du ser til en grus-sti. Her er det hellene midt i stien du setter foten på. Jobb litt med kontraster og gedigne materialer og du får en sti som pynter opp hagen din! Les også:
Ja, det var virkelig en forslumming som hadde skjedd her og oppgradering trengs. Den skal utføres samtidig med at det blir reist en dobbel garasje i to etasjer. Det vil skape nye problemer – plassmangel, skygge og parkering. Alt kan løses, men så er det kunsten å selge løsningen, da. Det er nemlig ikke bare å komme på noe lurt, bruk av digitale «etter»-bilder og diverse filmsnutter har nå blitt påkrevd for at folk skal oppfatte hva du foreslår. Utviklingen har gått fort – fra håndtegna planer til digital sjonglering med forskjellige virkemidler på et par år. Og kundene forventer det allerede. Les også: Det første glimtet..  Hele framsida av hagen. Synsakser! Fokus!  Sammenheng veranda-hage  Bunndekke og belegning i kurver  Roser og furuer i skråningen  Svilletrappa ned i hagen  En lun sitteplass ved kjøkkendøra For helheten er mer enn summen av detaljene – hvis jeg har fått det til. Forenkling, stilisering og økonomisk bruk av virkemidler er en formel for hvordan det gjøres. Se nøye på de viktigste punktene og linjene i hagen og gjør alt du kan for å forsterke dem med plantinger og annet. Grupper alt annet rundt slike steder – som er brennpunktene i hagen. Les også: |
||
|
Copyright © 2012 Hagedesignerens hjørne - All Rights Reserved |
|||
